Harry Potter - New and Improved

Isabell:
-Ikke takket være deg.
*snur hodet og setter blikket i ham*
*ser hardt inn i øynene hans*
-Du skal være glad for at jeg ikke har sagt at du var med på det.

Theodin:
*blir hardere i blikket*
- Tror du jeg ville ha moren min drept?

Isabell:
-Moren din var nede med oss, har du glemt det allerede?
*kjøper ikke den*
-Dere reddet alle.. men ikke min familie.
*vrir skulderen unna hånden hans*

Noira:
- Familien vår har aldri skadet dere..
*freser fra sengen*
- Mens din har gjort alt den kan for å ødelegge vår!

Isabell:
-Hva er det du prater om?
*ser hardt tilbake på Noira*
-Dere prøvde å drepe familien min nettopp!
*blir avbrutt av Alexander*

Alexander:
*kommer nærmere dem*
-Isabell, du kan bare dra.. så ses vi hjemme snart.
*smiler vennlig mot henne*

Noira:
- Hva med resten av evigheten?
*freser mot Isabell*
- Dra hjem til det behagelige livet mitt, dere har nettopp sendt min familie på rømmen atter en gang!!

Isabell:
*ser kaldt tilbake på henne*
*hever et bryn*
-Du får håpe at de gjemmer seg godt.
-Det bør kanskje dere to vurdere også..
*øyner både henne og Theodin før hun blir med vakten*

Noira:
*skuler etter henne*
*ber en stille bønn om at hun ødelegger ansiktet sitt*
*snur blikket mot broren*
- Mener hun det?

Theodin:
*står taus*
*ser irritert på søsteren*
- Sikkert..
*ser sårt mot moren*
- Det var.. noen andre i familien som kom til meg.. ba oss dra for noen ville prøve å drepe oss.
- Og det tror jeg på.
*snur seg mot Alexander*
- Mamma sa at det var Lewis

Alexander:
*nikker rolig*
-Ja..
*svelger*
-Jeg så ham.
-Jeg prøvde å stanse han, men han var for rask.
*senker blikket*
*hadde aldri turd å si det hadde ikke Therana levd nå*

Noira:
- Det stemmer jo ikke!
*ser frustert på broren*
- Det er pappa!
*får tårer i øynene og hører stemmen knekker*
- Han elsker mamma.!

Theodin:
*presser lippene sammen*
*blir stille og ser bort*
*lar blikket hvile på Rafael og Adrian*

Alexander:
-Han sa at.. verden var tryggere uten henne.
*ser at Noira får tårer i øynene*
*angrer brått på at han sa noe*
*senker blikket*
-Jeg er lei for det..

Noira:
*kjenner tårene kommer for alvor*
*finner morens hånd og klemmer hardt om den*
*prøver å tørke bort tårene men kjenner de kommer*
*prøver å la være å hulke*

Theodin:
*ser kort mot søsteren*
*presser kjeven sammen for ikke selv å gråte*
*løfter blikket mot Alexander*
- Du vet vi ikke ville ta livet av faren din sant??
*må snakke om noe annet*

Alexander:
*ser mot Rafael i sengen*
*trekker på en skulder*
-Angela ville helt sikkert.

Theodin:
- Vi er ikke Angela.
*holder blikket fast på Alexander*
- Alt er så ferskt nå...
- Det vil komme frem hvem som tar ansvar for dette..
*ser kort mot Rafael*
- Hvis det er.. han du sier det er så... var han ikke alene..

Alexander:
-Du var på rømmen med henne.. hvorfor ikke?
*vet faren ikke stoler helt på Theodin*
*vil gjerne gjøre det selv, men kjenner noe skurrer*
*trekker på skuldrene*
-Nei, sikkert ikke.
-Bare lurer på hvem.. MACUSA var jo her også.

Theodin:
*merker hvor anspent tonen hans er*
*kjenner det kommer som en knyttneve slag i magen når han ikke helt tror ham*
- Ja.. men så var Isabell..

Alexander:
-For deg ja. På grunn av deg.
*hever et bryn til ham*
-Du skjønner vel det?
-Kanskje til og med Adrian sendte henne for å få deg tilbake.. hvem vet..

Theodin:
*kan se Alexander er sint*
- Det var idiotisk.
- Vi kom tilbake...
*smiler stramt*

Alexander:
-Ja..
*stopper seg selv fra å si mer*
*klemmer om hendene sine bakpå ryggen*
-Jepp..
*nikker stille*
"Og nå skal dere gifte dere..."
*biter kjeven sammen*

Noira:
*klemmer om morens hånd*
*vil virkelig ikke leke deres lek men innser nå hvor ille de står*
*tørker tårene og prøver å få stemmen stødig*
- Det er ikke Theodins feil Alex..

Alexander:
-Nei. Jeg er ikke det..
*ser mot Noiras tårevåte ansikt*
-Men dere kan virkelig ikke bli sint på Isabell for at hun er opprørt nå.

Noira:
- Nei men tror du ikke vi er opprørte?
*ser dumt på ham*
- Hvis det du sier er sant så prøvde pappa å drepe mamma

Alexander:
-Jo. Selvfølgelig.
*rynker brynene*
-Det er totalt unødvendig å krangle
-Vi har alle nesten mistet noen vi er glad i..
*skotter raskt mot Rafael*

Theodin:
- Men da legger vi det dødt..
*ser strengt på søsteren*
- Så.. så roer vi oss litt tror jeg.

Alexander:
*nikker kort*
*smiler raskt mot Theodin*
-Jeg tar meg en liten runde..
*kjenner han har en begynnende hodepine*
*sniker seg ut i gangen, og prøver å finne Enya*