Harry Potter - New and Improved

Delia:
*vil spytte ham i ansiktet når han
-Du måtte sende sønnen din inn hit for å hente meg.
-Men å drepe søsteren din klarer du uten problem.
*dirrer av sinne i stemmen*
-Jeg sa hun var trygg, Rafael

Adrian:
*har sittet med rådet hele formiddagen*
*har måttet overbevist dem om at han var like mye i mørket som dem*
*skuler på Therana når hun åpner døren*
-Visste du om dette?

Rafael:
- Ja... det var dumt.
*ser rolig på henne*

Therana:
*ser han er rasende*
*lukker døren bak seg*
- Fra i dagmorges.
*lener seg mot døren med ryggen*
- Jeg snakker med Lewis i natt... og når jeg våknet sto vakter klare til å ta meg meg til salen..

Delia:
*rister på hodet og presser leppene sammen*
-Jeg vet ikke hvem du er.
-Jeg drar til Vinterpalasset.. du har åpenbart bestemt deg for å gjøre din entré tilbake på tronen.
-Du trenger ikke meg mer.

Adrian:
*drar hendene tungt over ansiktet*
*puster ut i dem*
*sukker når han løfter ansiktet*
-Ba Rafael ham om å gjøre det?

Rafael:
*ser avmålt på henne*
- Så dra..
- Jeg kjenner deg ikke.
*trekker på skuldrene*
- Du kan ikke handle annerledes enn hva jeg ville gjort. Da bryter du ned MON autoritet og vår politikk.
- Da virker du eller jeg svak... og da blir vi begge svake

Therana:
*nikker stivt*
*senker blikket*
- Han har ikke vanskelig å be...

Delia:
*kjenner virkelig ikke igjen denne Rafael*
*vet helt ærlig ikke hvem det er som står foran henne*
-Det eneste som gjør oss svake akkurat nå, er du.
-Jeg håper du innser det før du drar oss alle med deg.
*lukker døren igjen bak seg når hun går*

Ruby:
*står utenfor, klar til å ta imot Delia når hun kommer ut*
*ser hun er helt skjelven*
-Det går bra...
*legger armen om henne og følger henne tilbake til værelset sitt*

Adrian:
*presser leppene hardt sammen*
-Nei.
*legger haken i hånda*
*kjenner seg bare sliten og tom*

Rafael:
*kjenner luften går helt ut av ham*
*blir sittende og bare stirre ut i luften*

Therana:
*svelget hardt*
- Han... han var som vanlig freidig..
- Han skulle komme med en gave, en fredsgave som han håpet ville gjøre ting mindre fiendtlig oss imellom.
*hever øyenbrynet*
*presser lippene sammen*
- Jeg tror han skal hente ungene

Adrian:
-Akkurat.
*hever et bryn kort*
*tror det ikke før han får se det*

Ruby:
*har ikke sett Delia leve opp til alderen sin på evigheter*
*syns hun virkelig ser skjør ut*
*kysser begge kinnene hennes og klemmer henne hardt*
-Ta vare på deg selv...
*ser etter henne lenge etter at hun har dratt*

Therana:
*presser lippene sammen*
- Er du sint på meg?
*klarer ikke helt tyde ham*
*synes han ser drittlei ut*

Adrian:
-Jeg er sliten.
*skyver seg opp i stående stilling*
*trykker stolen inntil bordkanten*
-Det ble ikke mye søvn i natt, ble det vel?

Therana:
*presser lippene sammen*
- Nei.
*tar seg i å nesten flire*
*senker blikket og blir alvorlig igjen*
*hører det banker på døren og snur seg mot den*
*åpner kjapt*

Adrian:
*snur seg mot vinduet mens hun åpner*
*kjenner øynene holder på å glippe, og kroppen med*
*prøver å blokkere ut pratingen fra døren, men kjenner de borer seg inn i øret hans likevel*
*snur seg lettere irritert for å se hvem det er*

Therana:
*kan ikke tro det når døren åpnes*
*ser forvirret på tjeneren*
- Hvor er de!?
*ser hun peker mot døren til hagen*
*snur seg lynkjapt og løper ut mot hagen*
*ser Lewis står i rosehagen med ungene i armene*
- Pia!! Liam!!
*kjenner tårene siler nedover kinnene når hun løfter ungene over i armene sine*

Lewis:
*ser Therana synker sammen foran ham*
*smiler spakt*
*løfter blikket ørlite og ser at store deler av hoffet får opptrinnet med seg*
*ser kort mot Adrians kontor*

Adrian:
*rynker pannen til det tjeneren sier*
*kaster kappen sin om seg og går med raske skritt gjennom gangen, ut mot hagen og mot dem*
-Herregud.
*siger ned på siden av sin kone for å ta barna bedre i øyensyn*
*lukker øynene lettet og legger armene om dem alle tre*

Lewis:
*kan se at Adrian kommer gående*
*holder blikket rolig på ham*
*blir stående når også han synker ned foran ham*
*smilet svakt, lurt*
*kunne ikke be om en bedre scene eller skuespillere, ser de reagerer akkurat slik han ønsker*

Therana:
*kysser barnas hode*
*tviholder om ungene*
*løfter blikket mot Lewis*
*mumler et takk*
*ser han smiler varmt og nikker*
*snur seg mot barna igjen*
- Endelig

Adrian:
*kysser sønnen i håret, og deretter datteren*
-Sophia..
*overtar henne og reiser seg med henne på armen*
*ser kort på Lewis*
-Jeg vet ikke hvordan du klarte dette..
-Har du blitt lovet noe i gjengjeld?

Ruby:
*skuler ut fra vinduet sitt*
*kan se Lewis sitt selvgode smil langveis fra*
-For en slange...
*trekker de lette gardinene for og snur seg mot Isabell*
*skal nok ha en skikkelig prat med henne!*
*men vet ikke at det er for sent for denslags*

Sophia:
*taus til henne å være*
*klemmer seg hardt, hardt inntil faren*
*skuler mot alle menneskene i hagen før hun knør ansiktet ned i halsen hans*

Lewis:
*fryder seg over å se Adrian så sårbar*
- Se på det som en fredsgave...
- Vi får leve med hverandre.
*lar blikket så vidt gli over Therana*

Adrian:
*smiler kaldt*
-Akkurat..
*hadde sendt ham hodestups tilbake til fangekjelleren om det var opp til ham*
*legger den ledige hånden til Theranas korsrygg*
-La oss ta med barna våre inn..
*kysser Sophia mykt i håret på veien*

Therana:
*kjenner det går kaldt nedover ryggen av samtalen mellom ektemannen og eksmannen*
*presser lippene sammen og kysser Liams kinn*
*går kjapt inn sammen med Adrian*

Adrian:
*har ikke tenkt til å slippe barna ut av synet noen gang igjen*
*slipper smilet løs når de fire er alene*
-Sophia, min skatt...!
-Hvor jeg har savnet deg!

Sophia:
*ser skeptisk på både moren og faren*
*presser lippene sammen*
*begynner å gråte samtidig som Liam*
- Mormor..!

Therana:
- Pia mi..
*får vondt av dem*
*klemmer bedre om Liam*
*merker brått han leter etter brystet hennes*
« Han husker meg»
*kjenner tårene renner mer*
*legger ham til og merker overraskende at hun har melk til ham*
- Så.. så...
- Mormor er hjemme med morfar Pia
*smiler fort*
- Du er hjemme med mamma og pappa nå

Adrian:
*blir litt betuttet*
*er blitt fortalt at hun husker ham*
*ser strammere på Therana*
*stryker datteren over hodet*
-Det er ikke rart du ikke husker oss
-Det er lenge siden du var med oss, skatt..

Sophia:
*stryker hendene over øynene*
*sutrer og vil ikke roe seg*
*strekker seg etter Therana etter en stund*
- Mamma..
*hulker inntil henne*

Therana:
*åpner en arm for henne også*
*kysser pannen hennes*
- Så..så
*legger hodet sitt over hennes*
- Det går så fint
- Noira og Theodin er her og

Adrian:
*ser Sophia virkelig klenger seg til Therana*
-Jeg kan ta ham..
*løfter Liam ut av armen hennes så hun kan legge begge armene om datteren*
*har tilbrakt ekstremt lite tid med sønnen*
*men ser med en gang at han er hans*
*stryker ham mykt over pannen*

Alexander:
*banker lett på dørkarmen til Noira*
*ser nervøst inn på henne*
-Hei.. beklager.. jeg..
-Skulle gått ned til ham i går kveld når jeg hadde sjansen, han var allerede ute i dag tidlig..
-Har du snakket med ham på egenhånd?

Therana:
*vugger datteren frem og tilbake*
*ser forsiktig på Liam og Adrian*
- Herregud så dere ligner..
*smiler spakt og varmt*
*klemmer om Sophia*

Noira:
*løfter blikket mot ham*
*reiser seg kjapt og går mot ham*
*lukker døren bak dem*
*står nær ham en stund før hun legger armene om livet hans*
*blir stående taus*

Adrian:
*smiler spakt tilbake til henne*
*stryker sønnens hår unna*
-Ja?
-Sønnene mine pleier det..
*nikker mot Sophia*
-Men hun der er helt lik deg.

Alexander:
*stusser når hun lukker døren*
*og når hun blir stående inntil ham*
*og spesielt når hun legger armene om ham*
*legger sine nølende om henne tilbake*
-Det går bra...
*klemmer henne forsiktig*