Harry Potter - New and Improved

Therana:
*smiler spakt*
- Ja..
- Jeg ser det selv
*trekker Sophia litt fra seg*
- Har du lyst å sove litt? Skal mamma og pappa og lillebror være med oppi sengen?
*smiler spakt*
*ser hun nikker og gnir seg i øynene*

Noira:
*slipper ham etter en liten stund*
- Jeg er så kvalm...
*skjelver*
- Irma var så sykt hyggelig

Adrian:
*trekker ut de største putene fra sengen med en ledig hånd*
-Sånn..
*demper lyset litt også*
*legger Liam nedpå før han selv sparker av skoene og kommer oppi til dem*
-Endelig samlet..
*nikker rolig for seg selv*

Alexander:
-Jeg vet det
*må selv svelge en klump i halsen*
-Hun var tanta mi.
*smiler fort og klemmer om hendene sine*
-Jeg kjente henne ikke så godt, men.. vi var blod.

Therana:
*får begge ungene inntil seg*
*smiler varmt og lettet*
« Bare Live igjen»
*klemmer om ungene*
- Endelig sammen
*hvisker stille*
- Hysj.. så...så
*men merker Sophia snart varmer seg opp*

Sophia:
- Mammaaaa?
*snur seg rolig mot dem*
*begynner å bable noe voldsomt*

Noira:
- Sorry..
*biter kjeven sammen*
- Fy faen
*legger hendene til hodet*
- Det var så jæævlig ekkelt!

Adrian:
*smiler spakt*
*kan se hun er den samme, gode jenta deres*
*kjenner seg fortsatt sliten*
*men litt bedre enn for bare en time siden*
*stryker Liam over magen*
-Stor og tjukk er du i alle fall blitt..

Alexander:
*nikker*
*ser medfølende på henne*
-Ja.. det var ikke noe kjekt akkurat.
-Har du aldri sett noen dø før?

Therana:
- Lik sin far
*flirer mot Adrian*
*stryker en hånd over kinnet hans*
*lytter til Sophia*

Sophia:
*hever øyenbrynet lett mot faren*
- Haha tjukken!
*flirer og gjemmer seg inntil moren*
- Han spiser lekene mine.
*skuler mot Liam*

Noira:
- Nei..!
*ser forundret på ham*
- Har du?

Adrian:
-Nåå..
-Gjør han virkelig det?
*smiler spakt av Sophia*
*gjesper litt og tillater seg selv å lukke øynene et par sekunder*
*ligger og hører på dem prate*

Alexander:
-Ja. Flere ganger.
*smiler kort*
-Under opptreningen før, da jeg var liten.
-Bare de beste fikk den beste treningen.. de andre..
*trekker på en skulder*
-Men det betyr ikke at jeg blir vandt til det
-Jeg syns det var like grusomt som deg.

Sophia:
*har mye hun skal fortelle!*
*prater både faren og broren i søvn*
*klemmer seg inntil moren og forteller ivrig*

Noira:
*kjenner seg småkvalm når han forteller om det*
*presser lippene sammen*
*nikker stivt*

Alexander:
*ser han kanskje har fortalt litt for mye*
-Hva med litt frisk luft?
-Jeg kan ikke la deg sitte her hele dagen.
*smiler forsiktig*

Noira:
*går stivt frem med ham*
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
- Skal du ikke noe annet da?
*ser kjapt på ham*
- Eller trenger du ikke det nå som faren din er tilbake?

Alexander:
-Føles ut som om ting er satt litt på pause nå.
*senker stemmen*
-Delia har reist..
*skjærer en rask grimase til henne*

Noira:
*ser fort på ham*
*kjenner magen synker*
« Kanskje det er godt at pappa er her..»
*kjenner følelsene vrir seg i henne når hun tenker på faren*

Alexander:
*ser hun ikke er i humør for å prate*
*har ikke noe særlig behov for det han heller*
*stikker hendene i lommene*
*styrer dem ut mot hagen hvor de kan gå noen runder*

Noira:
*går takknemlig i taushet*
*klemmer om hendene sine*
- Jeg føler meg så dårlig..
*mumler etter en stund*
- Jeg tror jeg bare går og legger meg..

Alexander:
-Ok..
*nikker til henne*
-Jeg kan følge deg inn.
*smiler fort*
*har hørt flere av guttene prate om Noira*
*tror ikke det er spesielt trygt for henne å gå alene*

Noira:
*smiler fort mot ham*
- Ok..
*går rolig sammen med ham*
*kan se og høre flere av hofffolket følge dem med blikket*
- Herregud kan de ikke ta det med ro?

Alexander:
-Jeg tror faktisk ikke de klarer det.
*smiler stramt*
*går ikke tett nok til at de rører ved hverandre*
*men ville ikke latt noen komme mellom dem heller*
-Sladrekjerringer..

Noira:
*drar hånda over pannen*
*svelger sårt*
*stanser opp litt*
- Åå.. det er så ekkelt..
*mumler for seg selv*
*presser hånda mot tinningen*
- Som edderkopper som løper inni hodet

Alexander:
-Mm...
*vet ikke helt hva han skal si*
-Du kan sikkert spørre etter noe å sove på om du trenger det
-De er ikke vanskelig å be..

Noira:
*smiler stramt til ham*
- Mja..
- Har du tatt det før altså?
*rynker pannen*

Alexander:
-Ja.
*ser fremfor seg*
*vil ikke gå i dybden på det*
-Det fungerer.
*trekker på skulderen*

Noira:
- Jeg vil ikke bli avhengig..
*prøver å drepe tanken om edddrkopper i ørene*
*presser lippene sammen*
- Men takk for tilbudet

Alexander:
-Greit nok.
*smiler spakt til henne*
-Ingen problem..
-Du kan bare spørre en av tjenerne om du ombestemmer deg

Noira:
- Jeg tror jeg er litt predisponerte for avhengighet...
*smiler stramt*
- Men takk..
*nikker mot rommet*
- Vi sees

Alexander:
-Sees..
*stikker hendene i lommene når hun har gått*
*har ikke flere steder å gå, så tasser mot sitt rom*

Abraxas:
*merker huset nesten er panisk når han og Noah kommer tilbake*
*finner de fleste og teller dem opp med blikket*
-Hvem mangler?

Enya:
*sitter blek i sofaen*
*lukker øynene tungt*
- Pia... og Liam