Harry Potter - New and Improved

Isabell:
*kaster et blikk på ham*
*har knapt sett på Theodin hele veien*
-Stakkar..
-Han savner nok farmor.
*setter seg ned og tar imot vannglasset sitt*

Theodin:
*snur så blikket mot Isabell*
- Er alt i orden?
*kjenner blikket dras mot det øverste bordet igjen*
*ser faren setter seg ned ved siden av morens plass*
*rynker brynene hardt*
« Hva faen!?»

Isabell:
*får ikke tenkt på å svare før blikket hans forsvinner igjen*
*følger blikket hans*
*presser leppene sammen*
-Hva gjør han egentlig...?

Theodin:
- Jeg skjønner ingenting..
*hvisker tilbake*
- Han må jo flytte seg..!
- Faren din kommer til å drepe ham

Isabell:
-Hvis ikke Ruby gjør det først..
*kan se at stemoren har funnet Lewis med blikket*
*skjærer en grimase*

Ruby:
*går rett bort til ham*
*legger en hånd på stolryggen*
-Opp.

Lewis:
*hører trampingen hennes*
*hever øyenbrynet lett*
*ser seg over skulderen*
- Hallo Ruby.
*flirer svakt*
- Dette er min plass.. hvorfor skulle jeg flytte meg?

Ruby:
-Dette er ikke din plass.
*nikker til vaktene sine og ser de kommer nærmere*
-Vær vennlig og flytt deg før disse må gjøre det for deg..

Lewis:
- Så spør fyrsten.
*ser lett på vaktene*
- Du har ikke fått nyheten ennå hva kjære?
*flirer lett*
*blir brått mer alvorlig*
- Jeg er Theranas ektemann.
- Det giftemålet ble aldri annullert fordi din kjære ektemann var for arrogant.
- Så.. du er min.. medkone? Svigerinnekone?
- Vi deler et ektepar

Ruby:
*smiler surt*
-Det får så være.
-Du kan likevel ikke sitte her... kjære
-Se, de finner en stol til deg.
-Opp og stå.

Lewis:
- Tell over stolene en gang til
*smiler lett*
- Det er en ekstra.. så min Therana får sitte her ved siden av meg..
*klapper på nabosetet*
- Og hvis du er heldig kan jeg klappe deg på kneet på stolen der
*nikker mot hennes plass*
- Så... nyt måltidet.
- Det skal sannelig jeg

Ruby:
-Det skal du så sannelig få..
*snur seg mot resten og klapper to ganger hardt i hendene*
-Jeg tenker vi tar frokosten ute i hagen i dag.
-Det er så nydelig vær, eller hva?
*nikker til tjenerne og ser de forfjamset fyker avgårde for å stelle i stand*

Lewis:
*sender henne et mørkt blikk*
*smiler bare lurt*
*kaster et blikk på Rafael som knapt virker å ense noe av det som skjer rundt ham*

Theodin:
*reiser seg forvirret*
- Hva skjer nå egentlig?
*ser fort mot døra og synes han kunne se moren og Adrian som kommer inn*

Ruby:
*går mot Rafael etterpå*
*legger hånden mot armen hans*
-Se her..
-La meg hjelpe deg opp.
*skjønner ikke hvem som har tillat at han kom ut i denne tilstanden*
-Kom nå.

Isabell:
-Ruby skjedde.
*reiser seg med et tak om kjolen*
*ser faren og Therana med inngangsdøren, seende like forvirret ut som Theodin*
-La oss gå..

Rafael:
*blir bokstavelig talt dratt opp av Ruby*
*freser irritert*
*men blir løftet opp*
- Frokosten holdes inne..
*hoster tungt*
- Som den alltid har gjort..!

Theodin:
*ser moren sender ham et skremt blikk*
*kaster et blikk instinktivt etter søsteren*
*ser hun sitter blant hoffkvinnene*
*blir urolig når han reiser seg*
- Ja.. la oss..

Ruby:
-Ikke i dag, Rafael.
*holder ham godt om armen*
-Kom.. jeg har noe til deg fra Delia.

Isabell:
*smyger seg ut mellom alle menneskene*
*puster ut når de endelig er utenfor alt maset*
-Jeg tror jeg skal gjøre som Noira foreslo og be om frokost på rommet fra nå av..

Rafael:
- Delia..
*blir blekere*
*men klarer å stable seg på bena*
*går lettere med henne*
- Er hun tilbake?

Theodin:
- Jeg støtter den.
*kan merke at han får flere blikk fra andre hoffmedlemmer*
*søker etter søsteren med blikket*

Therana:
*går likblek ved siden av Adrian*
« Carcan tullet ikke... han prøvde å advare meg»

Ruby:
-Ikke enda.. dessverre.
*kjenner en svettelukt komme fra Rafael*
*undrer over når han dusjet sist*
-Hvordan føler du deg?

Adrian:
*klemmer lett om hånden hennes*
*kysser henne i håret*
-Hva tenker du på..?

Rafael:
- Har du snakket med henne..?
*går på stive ben med henne*
- Jeg savner henne
*blir gråtekvalt i stemmen*

Therana:
*vet ikke om hun tørr påpeke noe som helst*
*smiler stramt*
- Så.. så du hvor Lewis satt?
*senker stemmen*

Ruby:
-Jeg vet det...
*kjenner et stikk i magen*
*syns brått synd i den store mannen*
-Jeg har sendt henne et brev, men jeg tror hun vil være alene.
-Hun kommer tilbake vet du.. hun trenger bare litt rom.
*ser varmt på ham*
-Hun elsker deg.. du vet det.

Adrian:
*biter kjeven sammen*
-Han prøver seg..
-Stadig vekk.
-Har han prøvd å prate med deg igjen?

Rafael:
*suger hvert ord til seg*
*lukker øynene og går sakte med henne*
- Be henne komme hjem..
*virkelig sår i stemmen*

Therana:
- Nei
*synes hun hører anklagen i stemmen hans*

Ruby:
-Hvorfor kan du ikke be henne selv?
-Skriv til henne.
-Jeg kan hjelpe deg.
*savner Delia hun også*

Adrian:
-Det var da enda godt..
*klemmer bedre om henne*
*leder henne ut i hagen*
*ser Isabell og Theodin ved siden av hverandre*
-Ruby har visst pratet med Isabell..
-Så faren for barnebarn er eliminert.

Rafael:
- Vil du..?
*mumler*
- La oss..
*men kollapser brått på vegen*

Therana:
*kjenner han holder hardt om henne*
*kjenner seg noe lettet*
- Åå.. det er nå bra
*klarer ikke la være å kaste et blikk over skulderen mens de går*

Ruby:
*smiler*
*men ser han blir blank i blikket*
-Rafael?
*klarer såvidt å holde ham igjen fra å brase i bakken*
-HJELP!
*snur seg og roper, og får snart assistanse*

Adrian:
-Ja.
*merker hun er urolig*
-Se her. Sett deg ned..
-Kaffe?
*snur seg og knipser på en tjener*

Therana:
*svelger hardt*
- Jatakk..
*smiler stramt*
- Rafael så ut som et lik..
*senker stemmen ytterligere*
- Tror du han.. klarer jobben videre?

Adrian:
*ser kort på henne*
*smiler stramt*
-Ja.
*tar imot kaffekoppen og rekker den til kona*
-Hvorfor skulle han ikke det?