Harry Potter - New and Improved

Sencario:
*ser kjapt på Larissa*
*nikker fort mot døren*
*går rolig ut og lar mor og datter være alene*
*går ut etter Ather og Angela*
- Hva skjedde der inne?

Enya:
*ser sårt på Alva*
« Du er ikke noe lite barn lengre...»
*sukker tungt*
- Ja.. blant annet..

Angela:
*kjenner de mørke krøllene ligger tunge og våte mot ryggen*
*holder armene om seg selv*
-Vet ikke.. hun bare trakk staven og jeg...
*presser leppene sammen*
*kikker opp på faren*
-Det gikk så fort.

Alva:
-Mm..
*biter kjeven hardt sammen*
*får brått lyst til å kaste Vetle fra seg*
*men holder ham enda*
-Jeg hater ham..

Sencario:
*ser Ather står med ryggen til og taus*
*smiler stramt*
- Beklager....der inne..
*ser han nikker kort til svar*
- Hun hadde nok et svakt øyeblikk.


Enya:
- Han er borte nå.
*smiler sårt mot henne*
- Ikke legg for mye i følelsene mot ham Alva.. da tapper du deg dor energi

Angela:
*ser opp på morfaren*
*lurer på om han tuller*
-Svakt øyeblikk?
*må flire*
-Hun er svak, morfar.
-Vi er heldig om hun har sterke øyeblikk
*himler med øynene*

Alva:
*presser leppene sammen*
*prøver å nikke*
-Ja..
*smiler fort*
-Kanskje det..

Sencario:
*borer blikket sitt i Angelas*
- Alle har sitt bristepunkt.
- Fordi moren din nå er nært sitt gjør det ikke henne til svak.
- La meg aldri høre deg si det igjen Angela

Enya:
- Hun vil bli bedre.
- Jeg ble det... og jeg hadde min Ravel

Angela:
*tar heller ikke det innover seg*
-Vi har alle vært gjennom dritt, morfar
-Men hun burde klare å ta seg sammen når hun har fire unger å ta seg av
-Og ja, jeg sa fire, for jeg klarer faktisk å ta hånd om meg selv!
*snur seg og tramper bort*

Alva:
*får en kald følelse i magen*
*kikker på henne*
-Hadde du...?
*ser på henne med store øyne*
-Ååh.

Sencario:
*blir stående og se etter henne*
*sukker høyt og tydelig*
- Vis nå litt omtanke for hverandre.. og det vil smitte over på barna.
*ser kort på Ather før han går inn etter Enya*


Enya:
- Ja.. men han gav meg Carlos, Therana, Lynen og pappaen din
*smiler varmere*
- Og de ville jeg aldri vært foruten

Larissa:
*merker datteren er helt utslitt*
*ser opp når døren knirker*
*smiler spakt til Cario*
-Hei, skatt..
*pakker dynen bedre om datteren og går for å løfte opp barnebarnet*
-Vi går ut litt vi to..
*kysser ham i håret*
-Kanskje pappa er her?

Alva:
-Mm..
*ser ned på Vetle*
-Nei..
*biter seg i leppen*
*forstår det ikke helt*
-Jeg skjønner.
*smiler fort*

Ather:
*står fremdeles taus utenfor*
*kjenner energien siger fra ham*
*lukker øynene utslitt*

Enya:
- Du har blitt så moden lille venn
*smiler varmt*

Larissa:
-Hei, Ather...
*stryker Cario over ryggen*
-Jeg og Sencario kan ta de små i dag.
*ser han er sliten*
*løfter armen og legger den til hans*
-Hvordan går det med deg?

Alva:
*smiler fort til henne*
-Takk, farmor..

Ather:
- Flott... takk..
*ser kort på Larissa*
*ser mot huset en stund før han halveis går mot det*
*snur når Larissa er ute av øyensyn og setter kursen mot puben*

Enya:
*smiler sårt*
- Vi passer på mamma.. du trenger ikke gjøre hele jobben
*blunker til henne*
- Slapp av og lek

Larissa:
-Ingen problem...
*ser etter ham*
*sukker litt og trykker Cario tett til seg*

Alva:
-Lek? Med hva da?
*smiler oppgitt til henne*
-Mamma og pappa vil ikke at vi skal gå ut engang.

Enya:
*smiler lurt*
- Jeg skal vise dere den kuleste badestranden dere noensinne har sett
*hever øyenbrynene*
- Senere.. etter middag
*blunker*
- Kanskje du finner en skjult skatt?

Alva:
*smiler spakt*
*ser at hun virkelig prøver*
*og er mer enn hun har fått fra noen andre*
-Virkelig?
-Det høres gøy ut.
*smiler bredere*

Enya:
*smiler lurt*
- Men ikke si det til de andre
- Det er vår hemmelighet foreløbig
*humrer*

Alva:
-Okei..
*smiler bare bredere*
-Hvis du sier det så..!

Enya:
- Ja da blir det trøbbel frøken strøken!
*blunker til henne*
- La oss først pakke litt saker og ting..
- Vi burde ta oss en tur inn til byen og se først

Alva:
*smalner øynene litt*
-Er det ikke farlig?
-Han mannen som var her for eksempel..
-Var ikke særlig hyggelig

Enya:
*trekker på skuldrene*
- Han spiller bare tøff..
- Han er litt små redd onkel Xas og Noah.. men ikke si det til noe

Alva:
-Neivel..
*smiler spakt*
-Takk, farmor.
*smiler varmt
-Du er alltid så bra å prate med..

Enya:
*smiler varmere*
- Du er nå skjønn 
*legger armen om henne og kysser pannen hennes*

Alva:
-Ja..
*smiler spakt*
*lener seg mot henne i et sekund*
-Jeg må inn og legge Vetle tror jeg..
-Så du hvor Angela gikk egentlig?

Enya:
- Jeg kan legge ham vennen
*smiler varmt*
- Der går bra.
- Jeg tror morfar gikk etter henne

Alva:
-Okei..
*biter seg i leppa*
*løfter Vetle over til henne*
-Han er litt gretten når han er så søvnig.

Enya:
- Jeg skal alltids få ham i seng
*smiler varmt til henne*
- Så sees vi senere

Theodin:
*går sammen med Isabell inn til middagen*
*ser Rafael sitter og ventet på hoffet*
*løper halveis mot stolen og slenger seg nedpå*
*synes fyrsten ser merkelig grønn ut*
*hever øyenbrynet sakte*
- Han ser død ut