Harry Potter - New and Improved

Ivory:
*rødmer fremdeles kraftig*
- Ja...alt bra
*smiler fort*
- Gikk litt feil..

Rafael:
*finner blikket hsns*
- Du er klar.
*holder det og klemmer om hånda hans*
- Du er min sønn.

Abraxas:
-Feil? Feil hytte da eller?
-Det er vel ikke så farlig..
*klemmer bedre om henne*

Alexander:
*møter blikket hans*
*svelger hardt*
*kan føle bakken vibrere under ham*
*prøver å bite i seg kvalmen*
-Ja, far.

Ruby:
*kikker på far og sønn fra døråpningen*
*sukker og drar en hånd over håret*
*snur seg når hun hører skritt*
-Ah.. Theodin og Isabell.
-Hør.. Rafael er svært dårlig, så han trenger hjelpen deres.
-Tror dere at dere kan klare det?

Ivory:
- Nei..
*kremter lett*
- Jeg gikk nesten på Ather i dusjen
*holder på å dø av rødming*

Rafael:
*kjenner kreftene slipper ham*
*blir liggende i dyp søvn*

Theodin:
*holder om Isabell*
*blir blek og prøver å kikke inn bak Ruby*
- Selvfølgelig.
*ser bekymret på Ruby*
- Alt for fyrsten
« Hvem overtar etter ham nå?»

Abraxas:
*må le*
*spesielt når han ser hvor flau hun er*
-Er han tilbake altså?
*humrer fortsatt når han kysser henne på pannen igjen*

Ruby:
-Godt..
*smiler varmt og klemmer om Isabells skulder*
-Bare gå inn.
*nikker mot Alexander*
*knepper om hendene sine etter de går*

Isabell:
*ser sårt mot Alexanders rygg*
-Hei..
*ser han skvetter når de kommer*
*smiler trist*
*strekker ut hånden mot ham*
-Ok.. la oss gjøre dette

Ivory:
- Ja... er visst det
*kremter*
- Ikke le!
*dulter i ham*

Theodin:
*går sakte inn etter Isabell*
*ser den likbleke kroppen til Rafael ligger under en diger dyne*
*legger hendene i folder*
« Han kommer til å stryke med...»
*snur blikket forsiktig mot Alexander*

Abraxas:
-Unnskyld.
-Men det hadde vært morsomt.
*flirer til henne*

Alexander:
*føler en plutselig trang til å stille seg foran faren*
*vil ikke at noen skal se ham slik*
-Hva gjør dere her?

Ivory:
*begynner å bli irritert*
- Hvorfor det?
*rødmer ennå kraftig*

Theodin:
- Hjelpe faren din.
- Vi får prøve å blåse krefter i ham.
*smiler fort mot Alexander*

Abraxas:
-Ingen grunn..
*slukker fliret raskt*
*kremter*
-Det er ikke morsomt.
*ser hun ikke tar spøken*

Alexander:
*svelger hardt*
-Ok..
*ser litt skeptisk på dem*
*men tar Isabells ene hånd*
-Jeg føler meg litt skjelven da..

Ivory:
- Nei..
- Men hvorfor lo du da?
*ser alvorlig på ham*
*legger ikke merke til at far og datter kommer ut til dem*

Theodin:
*finner Isabells hånd og så Alexanders*
*smiler fort mot ham*
- Jeg med..
- Om dette går så..
*holder blikket på Rafael*
« Dø din jævel»

Abraxas:
-Ingen grunn..
*strekker seg etter ølglasset sitt*
*kikker opp og ser Ather*
*smiler raskt*
-Der er du jo..! Vært på vandring?

Alexander:
*lukker øynene og kniper dem hardt igjen*
*kjenner han er like ved å gråte*
"Ta deg sammen..."
*prøver å fokusere alle kreftene han har*

Ather:
*kaster et blikk over gjengen*
- Hvor er Sina?
*smiler stramt*
*føler seg ennå noe ør*

Theodin:
*lukker øynene og gjør så lite som mulig*
*blir stående og lytte*
*synes han hører Alexanders pusting blir mer raspett*

Abraxas:
-Sover, tror jeg.
*trekker på skulderen*
-Mor er i alle fall inne hos henne.
-Hvordan går det med deg?
*ser forskende på ham*

Delia:
*føler seg svett og oppkavet når hun endelig er fremme*
*ser de tre barna rundt ektemannens seng, men syns ikke hun føler noen spesiell energi*
-Kom dere bort. Hva gjør dere?!
*ser hardt på dem og går med harde skritt mot sengen*
*skubber Alexander ut av veien mot Rafael*

Ather:
*smiler stramt*
- Er det mer øl?
*nikker til glasset hans*

Theodin: 
*trer fort til side når Delia kommer inn*
*må virkelig nistirre på Rafael for å se at han faktisk puster*
« Dø nå.»
*kan ikke se noen reaksjon hos Rafael*

Abraxas:
-Ja, klart.
*strekker seg etter en før han reiser seg*
*rekker den til ham*
-Her.
*smiler fort*
-Håper den fortsatt er kald.

Angela:
*skuler opp på faren*
"Er det så lurt...?"
*setter seg ned inntil Enya*

Delia:
-Ut, alle sammen. Ut!
*roper til dørene går igjen og hun er alene med Rafael*
*lukker øynene hardt igjen og siger ned ved sengen hans*
*slipper gråten løs*

Ather:
*holder pusten til han setter seg igjen*
*nikker kort*
- Kjennes kald ut den..
*sender Angela er kort blikk*
*heller nedpå*

Enya:
*legger armen om Angela når hun kommer*
*kysser henne i håret*
- Går det fint med deg?

Angela:
*nikker*
-Jada.
*smiler spakt*
*holder blikket på faren*
*biter seg i leppa*
-Det går fint..
-Bare litt sliten.

Delia:
*kryper opp i sengen til ham etterhvert*
*vil rope og skrike, men er klar over at det står folk rett utenfor*
"Jeg har overlevd min fjerde ektemann.."

Enya:
*smiler fort mot henne*
- Nå blir vi her..
- Det vil bli bedre
*kysser pannen hennes igjen*

Rafael:
*blir mer og mer dårlig*
*men kjenner at Delia er der*
*tar de siste kreftene og klemmer om hånda hennes*

Angela:
*smiler fort*
-Ja, så klart.
*men klarer ikke helt å tro på det*

Delia:
*skvetter til som hun aldri har gjort før*
*trodde han allerede var helt borte*
*skyver seg opp*
-Rafael...
-Rafael, hører du meg?

Rafael:
*åpner øynene med de siste kreftene*
- Jeg elsker deg...
*peser det ut*
- Hjelp.. Alex..
*lukker øynene i smerte*
*kjenner luften går ut av ham*
*og finner roen*

Delia:
-Nei, nei, nei...
*stryker hendene oppover brystkassen hans*
-NEI!
*hyler ut og legger hendene over hjertet hans*
*prøver alt hun kan med å hindre ham fra å dra*

Ruby:
*hører Delias skrik*
*presser leppene sammen*
*rister på hodet og nekter vaktene å gå inn*
-Ikke enda...
*kjenner Adrian legger armen om henne*
*snur seg inn mot ham*

Therana:
*hører døra går opp bak henne*
*sitter med ryggen til og ammer Liam*
- Gikk det?
*snur blikket over skulderen*
*stivner til*

Lewis:
*lukker døren bestemt bak seg*
- Fyrsten er død.
*holder blikket hennes*
*kommer rolig nærmere*
- Adrian er svak... Alexander ung..
*smiler svakt*
- Nå har du sjansen.

Adrian:
*lar blikket finne Alexander*
*kan se at han sliter med å holde tårene tilbake*
"Han er altfor ung..."
-Hva sa han til deg?

Alexander:
*merker alles blikk på seg*
*svelger hardt*
-At jeg var klar...
*kniper om hendene sine*

Adrian:
*nikker sakte*
*slipper Ruby og kommer mot Alexander*
*legger en hånd til skulderen hans*
*klemmer om den*
-Lenge leve fyrst Alexander.

Therana:
*hører en uro fyller palasset*
*klemmer hardt om Liam mens de går mot storsalen*
*ser barnepikene tar seg av Sophia*
*finner Noira og stiller seg ved henne*
*kysser pannen hennes*
- Gå på rommet mitt etterpå..
*hvisker i øret hennes*
- Pappa er der og vil få deg bort
*har sett Alexanders interesse for datteren*
*kniper hardere om henne*
*ser Theodin står ved Isabells side lengre fremme i rekkene*

Delia:
*kan føle blikkene på seg når hun kommer inn*
*ser mange er overrasket over å se henne*
*går rolig mot Alexander med Rafaels tunge kappe i armene*
*føler seg grimet av gråt og vil helst være alene, men vet dette er viktig*

Alexander:
*har tusen tanker i hodet når den tunge kappen blir lagt om skuldrene hans*
*føler han drukner i den*
"Jeg ser helt tåpelig ut"
*tør ikke se mot hverken Adrian eller Theodin*
"De vil dette mye mer enn meg.."

Noira:
*kan se Alexanders forpinte blikk*
*klemmer hendene sammen og vil nesten grine med*
*kjenner morens ståltak om henne*
« De dreper ham... De kommer til å klore ut hver lille bit av Alexander!!»
*senker blikket og lar tårene trille*

Theodin:
*holder hardt om Isabell*
*kniper så hardt om hånda hennes*
« De godtar ham?»