Harry Potter - New and Improved

Isabell:
*må vrikke på fingrene sine for å løsne grepet hans*
*sender ham et kort blikk*
-Forsiktig..
*hvisker*
*snur blikket rundt og smiler varmt mot Alexander*
*nikker oppmuntrende mot ham*

Alexander:
*lar blikket gli over mengden*
*ser Noira stå med senket hode, og skimter at hun gråter*
*rynker brynene litt*
"Hvorfor er hun lei seg?"
*rister seg ut av tanken*
"Burde jeg si noe?"
*kremter litt*
-Jeg.. skal gjøre alt i min makt for å gjøre far stolt av meg.
-Takk..

Theodin:
*kvikner til når Isabell gir ham beskjed*
*prøver å holde Alexanders blikk så lenge som mulig*
*smiler anerkjennende og nikker*
- Lenge leve fyrsten!

Therana:
*trekker med seg Noira ut av storsalen*
*klemmer ennå hardt om Liam*
*vet hva Lewis vil ha henne til å gjøre*
*går med skjelvne skritt tilbake til soverommet*

Alexander:
*er helt tørr i munnen når folk begynner å rope det samme som Theodin*
*hører en ringing begynner i ørene hans*
*prøver å klistre på seg et smil og løfter hånden i et kleint vink*

Delia:
*klemmer om Alexanders skulder*
*smiler spakt til ham når det roer seg rundt dem*
-Han er allerede stolt av deg.
-La meg vise deg veien til ditt nye værelse.

Alexander:
-Ok...
*finner plutselig ikke Noira i mengden lenger*
*svelger*
*blir omringet av vakter og blir med Delia*

Theodin:
*ser Delia legger armene om Alexander*
*presser lippene sammen*
- Vi burde snakke med ham
*ser mot Isabell*
- Han trenger oss nå..

Isabell:
*kikker etter farmoren*
*sukker*
-Definitivt.
-Men faren hans har nettopp dødd, så..
*biter seg i leppa*
-Kanskje vi skal gi ham litt tid?

Theodin:
- Han er broren min.
- Det er derfor jeg bør være der.
*ser irritert på henne*
- Hent Noira vil du?

Isabell:
*hever et bryn til ham*
-Klart.
*smiler stramt*
*griper om kjoleskjørtet sitt og går raskt fra ham*
*banker på døren til Noiras værelse*
-Noira?

Noira:
*åpner døra*
- Kom inn..
*tørker øynene kjapt*
*snufser*
- Bare kom inn litt

Isabell:
-Hei...
*ser forskende på henne*
*lukker døren bak seg*
-Går det bra med deg?
-Hva er det for noe?

Noira:
*presser lippene sammen*
*ser Lewis kommer bak Isabell*
- Unnskyld
*ser han legger kluten foran munnen hennes og at hun svimer av*

Lewis:
*nikker kort til datteren*
- De to igjen.

Isabell:
-For hva..?
*merker noen griper om henne*
*skriker ut, men ikke lenge*

Delia:
*merker Alexander er sliten*
*kjenner på det samme selv*
-Jeg skal la deg være.
-Men vaktene står rett utenfor skulle det være noe.
-Og jeg er ikke langt unna.
*smiler varmt mot ham*
-Ikke få panikk, Alexander.
-Prøv å hvile litt.

Theodin:
*banker på hos Alexander*
*blir stående og vente*
*kan se på vaktene at noen er der inne*
« Faen...»

Delia:
*kommer ut*
*ser mot Theodin og smiler fort*
-Kommer du for å prate med Alexander?

Theodin:
*smiler stramt*
*trekker på skuldrene*
- Om han vil..
- Eller bare.. være der
*antar det er det hun vil høre*
« Som om du bryr deg»

Delia:
-Du får høre med ham.
*skal til å gå, men stopper*
-Og..
*setter blikket i Theodin*
-Om du noen gang setter barn på Isabell igjen før dere er gift, vil det bli det siste du gjør.
*griper om skjørtet sitt og går*

Theodin:
*stivner til og stirrer på Delia*
- Hva!?
*snur seg etter henne*

Delia:
*bryr seg ikke med utropet hans*
*kjenner hun må legge seg ned før hun kollapser*

Theodin:
*prøver å ta seg sammen*
*går fort inn til Alexander*
*kjenner tankene slipper ham kjapt*
- Hei.. hvordan går det?

Alexander:
-Hm?
*snur seg*
*svelger*
*trekker på skuldrene*
-Vet ikke..

Theodin:
*nikker kort*
*presser lippene sammen*
*tar tre kjappe skritt og legger armene om ham*
- Jeg.. er lei for det..

Alexander:
*kjenner underleppen begynner å skjelve igjen*
*tar seg hardt sammen for å stoppe det*
-Takk.
*legger en arm tilbake om Theodin*
*svelger tungt*

Theodin:
*fortsetter å holde ham en stund*
*presser lippene sammen*
*nikker stramt*
- Det er fælt.. at dere fant hverandre nå... og så skjer dette

Alexander:
*nikker*
*har aldri følt seg så alene før*
*selv om Theodin holder ham*
*kremter litt*
-Det er ikke rettferdig.

Theodin:
- Nei..
*smiler stramt*
- Vi har ikke valgt familie våre..
- Men venner er familien vi velger selv.
*smiler spakt*
- Jeg er her for deg

Alexander:
*trekker seg litt fra ham*
*nikker stille*
-Ja... takk.
*mener det oppriktig*
*ser skjelvent på ham på ham*
-Jeg er ikke klar for dette..