Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
-Ja..
*ser ned på henne*
*smiler spakt*
-Du har virkelig fulgt med i historietimene om denne familien.
*flirer lett*

Ivory:
*smiler skjevt*
- Jeg er jo en del av den nå.
*smiler varmere*
- Jeg har god hukommelse
*fniser lett*

Abraxas:
-Det skal jeg huske på.
*humrer*
*sikter seg mot munnen hennes*

Ivory:
*har en følelse av at noe ikke stemmer*
*men kysser ham tilbake*

Sencario:
*lar blikket gli inn etter Larissa og Isabell*
*hører latteren fra trillingene og Alexander i rommet i hytta tvers over*
*smiler spakt*
*lukker øynene og lener seg bakover i stolen*

Larissa:
*lukker døren halvveis bak seg til Isabells rom*
*smiler trist mot Sencario*
-Litt av en kontrast...
*hører også barnebarnas latter*

Sencario:
- Ja... godt de kan le sammen
*smiler spakt*
- Det må være godt for dem.. spesielt Alexander, han har båret en stor bør.
*ser mot døren igjen*
- Fikk du snakket med henne?

Larissa:
-Snakket og snakket..
-Prøvde i alle fall å trøste det jeg kunne
-Antok det var noe med Theodin.
*setter seg ned ved ham*
*ser sårt på ham*
-Tenk at hun er her...

Sencario.
- Ja..
*kjenner både en ren glede og hevngjerrigjet*
- Tenk det

Larissa:
-Det....
*vet ikke hva hun skal si*
-Jeg føler Christine ville ha ønsket det.
-At hun var med oss...

Sencario:
*kjenner smiler brer seg*
- Ja.
- Borte fra klørne til dragefyrsten.
*spytter ut navnet hans*

Larissa:
*nikker*
*lener seg inn i armen hans*
-Hun har søsken..
-Tvillinger.
*smiler trist mot mannen*

Sencario:
- Ja..
*biter kjeven sammen*
*sukker stille*
- Men la oss feire det vi har hva?
*smiler forsiktig ned til henne*

Larissa:
*nikker stille*
-Ja..
*smiler spakt*
*har ikke tenkt på den eldste datteren på lenge*
-Isabell ligner på henne.

Sencario:
- Veldig
*smiler spakt*
- Kanskje vi skal prøve å skille av Isabell og Theodin..
*blir alvorlig*
- Han.. han er typen til å ta seg friheter.. og ikke typen som håndterer å ha noen avhengig av seg

Larissa:
-Ja.. vel, virket ikke som at det var så bra akkurat nå
*sukker litt*
-Det er vel like greit
-At Angela er så kald mot ham er vel et tegn på hva som vil skje.

Sencario:
*humrer*
- Hun er da kjent for å gi beskjed ja
*presser lippene sammen*
- Har du snakket med Abraxas?

Larissa:
*rister litt på hodet*
-Nei..
-Ikke så mye.
-Han har mye å henge fingrene i.

Sencario:
- Jeg skylder ham en unnskyldning..
*ser stivt frem*
- Han skulle fått visst om trillingene..
- Men å samarbeide med Lewis er en delikat.. forhandling

Larissa:
-Han kommer over det.
*stryker ektemannen på armen*
-Han vil forstå det.. tror du ikke?
*smiler litt varmere mot ham*

Sencario:
- Forhåpentligvis..
*smiler fort mot henne*
- De ser ikke at han er kanskje det beste forsvarsstyrker vi har..

Larissa:
-Ja...
*biter seg i leppa*
-Men jeg ville unngått å nevnt Lewis så mye var jeg deg.
-Bare.. si unnskyld og la det være med det

Sencario:
- Ja.
*smiler stramt*
- Godt denne Raul er så pengegrisk..

Larissa:
-Ja..
-Tviler på at de kommer til å plage oss.
*smiler kort*
-Høres ut som festen har startet der oppe..

Sencario:
- Ja...
- La oss håpe de ikke gjør det Issa.
*men er langt fra sikker*

Larissa:
*snur seg mer mot ham*
-Alltid bekymret..
*stryker en hånd over kinnet hans*
-Det kommer til å gå fint.
-Vi er trygge her..!