Harry Potter - New and Improved

Isabell:
*får ikke tid til å forsvare seg*
*faller i bakken med et dunk*
*stirrer sårt opp på ham*
*prøver å komme seg ut av lammelsen, men får det ikke til*

Larissa:
*sukker*
*hører høye stemmer fra Isabell og Theodin sitt rom igjen*
*går for å banke på før hun åpner*
-Det er midt på natten, nå må dere...
*stirrer på Isabell som ligger lammet på gulvet*
-Theodin!

Theodin:
*ser hun smeller i gulvet*
*konsentrerer seg om å holde formelen*
*ser kort på Larissa*
- Hun fant ut av det..
*freser*
- Har du sagt noe!?

Theodin:
*ser hun smeller i gulvet*
*konsentrerer seg om å holde formelen*
*ser kort på Larissa*
- Hun fant ut av det..
*freser*
- Har du sagt noe!?

Larissa:
*sukker tungt*
*rister på hodet*
*ser sårt ned på barnebarnet*
-Nei...
*kneler ned ved henne*
*kjenner hun er stiv som en stokk*
*merker øynene hennes følger henne*
-Jeg er lei for det, Isabell
*løfter staven fra lommen sin og slår henne helt ut*
*merker kroppen hennes blir slapp og ser øynene ruller bakover*
*løfter henne opp i sengen før hun drar hendene over ansiktet*
-Ok..
-Faen.
-Pass på henne.. Straks tilbake
*skyndter seg for å hente Sencario*

Sencario:
*ligger ennå i dyp søvn*
*våkner mer til når Larissa kommer inn*
*rynker pannen forvirret før han kvinner til*
- Er det på tide?

Larissa:
-Isabell vet..
*er blek i ansiktet*
-Jeg lammet henne.

Sencario:
*setter seg opp med et sukk*
- Vi får få henne opp i borgen..
- Hvem har røpet seg?
*rynker pannen uforstående*

Larissa:
-Vet ikke.
*trekker hendene gjennom håret*
*svelger hardt*
-Theodin er den eneste der inne med henne.

Sencario:
*sukker oppgitt*
- Greit..
*ser mot vinduet*
- Solen er på veg opp... og det burde vi være også.
*reiser seg opp*
- La oss vekke de andre om de ikke allerede er våkne

Larissa:
-Ja..
*får raskt trukket på seg noen klær*
*drar håret bort og opp i en hestehale*
-Sina trenger nok hjelp med å få ungene opp
-Vi bør gjøre det tidlig så ikke alle ser Isabell kanskje..?

Sencario:
- Jeg kan få med Theodin nå..
- Få det gjort med en gang.
*smiler stramt*
*går kjapt for å ordne det*

Larissa:
-Takk..
*ser etter ham*
*puster tungt ut før hun skyndter seg mot Sina og Athers hytte*
*hører det er liv der allerede*
*griper Cario før han løper ut*
-Å nei du..!
*nusser ham i håret*
-Ather, Sina?!

Ather:
*kommer kjapt ut fra kjøkkenet*
- Vi er her..
*nikker fort*
- Vi er snart klar.
*snur blikket mot Sina*
*vil virkelig ikke forlate henne nå i denne frynsette tilstanden*

Sina:
*har de to yngste på hver sin arm*
*prøver å smile mot moren, men kjenner tårene begynner å renne igjen*
-Ååh, unnskyld...!
*lar Alva løfte Vetle ut av armen hennes*
*setter Hannah ned og slår armene om den eldste datteren*
-Du skal være forsiktig, hører du meg?!

Larissa:
*sukker litt og hipser på Cario*
*merker han og begynner å bli grinete når Sina begynner å gråte*
-Vi skal ikke ta øynene av henne, Sina

Ather:
*ser sårt på eldstedatteren*
*kjenner det knytter seg i magen*
*smiler stramt*
*hører døren går opp igjen bak dem*
*blir kald i blikket*
- Vi er på veg..
*ser Lewis gransker rommet*
- Datteren din sov her men gikk for noen minutter siden.
- Du er for sen..
*får et like kaldt blikk tilbake før han ser han går*

Angela:
-Det går fint..
*prøver å berolige moren*
*har ansiktet most inn mot kragebenet hennes*
-Jeg er ganske god, om du ikke var klar over det.
*kjenner moren trekker henne fra seg og legger hendene sine over kinnene hennes*
-Jeg lover mamma.

Sina:
-Fint...
*løfter blikket når Lewis kommer inn*
*blir like stram om munnen som Ather*
*slipper Angelas ansikt og plukker opp Hannah igjen*
*tørker kinnet sitt med den ledige hånden*
-Er Ivory klar også?

Ather:
*ser sårt på Angela*
*får henne inn i armskroken*
- Jeg så Abraxas gikk opp med henne og de minste..
*smiler stramt*
- Enya med Theranas også..

Sina:
*nikker stille*
*stryker datteren over håret*
-Om noe går galt, så vet dere hvor dere skal, ikke sant?
*setter øynene i ektemannen*
-Rett opp.
-Også finner vi et annet sted å dra..
-Ikke ta unødvendig risiko

Ather:
*holder blikket hennes*
*nikker rolig*
- Ja.

Sina:
-Lov meg det.
*må tvinge det ut av ham atter en gang*
*holder blikket hans*
-Ikke prøv å vær modig.
-Det gjelder dere alle...!
*setter blikket i moren også*

Ather:
- Vi lover Sina..
*ser sårt på henne*
- Vi gjør det vi kan.
*klemmer om Angela*
- Nå må dere gå.. og vi sees igjen.

Sina:
*griper om ansiktet til mannen sin med den ledige hånden*
*tvinger tårene tilbake*
*kysser ham hardt på leppene*
*hører ikke Alvas vante "æsj" denne gangen*
*drar Angela til seg og kysser pannen hennes etterpå*
-Jeg elsker dere...
*klarer ikke la være å hikse*

Angela:
*vil himle med øynene av moren*
*men kjenner en tåre sniker seg frem i øyekroken hennes og*
-Gå...!
*ser hun til slutt gjør det*
*sender tusen slengkyss etter søsknene*

Ather:
*kysser henne hardt tilbake*
*kjenner han vil dele seg i to og gå etter dem*
*kniper hendene sammen*
- Vel.. da er det oss..
*ser fort mot datteren*
- La oss få det overstått og gå tilbake til mamma.

Angela:
*smiler spakt mot ham*
-God innstilling.
*tørker kinnet sitt fort*
-Det sitrer i fingrene mine allerede...
*kikker ned på hendene sine*
-Jeg tror det er lurt dere holder litt avstand fra meg i dag egentlig.
-Hadde Isabell vært med kunne hun hjulpet, men...

Ather:
*nikker kort*
- Greit..
- Men jeg holder deg likevel nær.
- Du skal føle deg trygg.
*smiler prøvende, betryggende*