Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
-Nei...
*blir litt mer mutt*
-Ikke jeg heller.
*ser fremfor seg*
-Men vi får gjøre vårt beste med å skjule oss for dem
*får lyst til å hive av seg skoene med en gang de tråkker ut i sanden*

Ivory:
*smiler opp mot ham*
- Du har alltid en løsning
*kan se han er bekymret*

Abraxas:
-Ikke alltid.
-Jeg skulle ønske jeg hadde det...
*stopper opp to meter fra strandkanten*
*slår ut pleddet*
*sparker av seg skoene like etter*
*slår seg ned ved siden av henne*
-Det er deilig å vite at de eldste skal til Galtvort uansett
-Og at du er med min side

Ivory:
*smiler varmt mot ham*
- De virket veldig glade for det
*klemmer om hånda hans*
- Og for at du er med meg.
*lener hodet inntil skulderen hans*

Abraxas:
*smiler bredere til henne*
-Ja?
*men blir brått mer spørrende*
-Du... du angrer ikke?

Ivory:
*presser lippene sammen*
- Nei.
*legger hånda til magen*
- Jeg angrer ikke.
*smiler spakt*
- Men litt vanskelig..

Abraxas:
-Veldig vanskelig...
*ser ned mot hånden hennes som ligger over magen*
*svelger tungt*
-Jeg vet det.
*strekker hånden sin ut mot hennes og legger den over*
-Men du er så sterk..

Ivory:
*smiler forsiktig*
*nyter varmen hans*
- Jeg føler meg ikke sterk..
*senker blikket*
- Da hadde ting vært annerledes.

Abraxas:
*nikker sakte*
-Ja...
*vokter tungen sin*
*husker Theranas ord*
-Hva skal til for at du skal føle deg sterkere?
-Hva kan jeg gjøre?

Ivory:
*ser brått forundret på ham*
*smiler forsiktig*
- Ikke beskytt meg så mye..
- Jeg snakker kanskje.. knotet.. men jeg forstår..

Abraxas:
*nikker ettertenksomt*
-Ja...
-Jeg har kanskje vært litt dårlig på det
*ser beklagende på henne*
-Sorry..

Ivory:
*stryker hånda over kinnet hans*
- Ikke tenk på det.
*bøyer seg opp og fniser før hun kysser ham*

Abraxas:
*kysser henne mykt tilbake*
-Det er bra du sier fra
*drar seg litt nærmere*
-Jeg kan ikke lese tankene dine
*humrer og strekker seg mot leppene hennes igjen*

Ivory:
- Ikke?
- Dårlig..
*fniser og kysser ham*
*klemmer seg tettere inntil ham*

Therana:
*kan se de to nede på stranden*
*kjenner tårene er i ferd med å ta overhånd*
*hører latter og skråling fra borgen*
*snur blikket og synes hun ser Lewis, Raul en flere damer kommer i deres retning*
*ser Lewis sin bandasje er kastet av, og ser en av kvinen e stryke ham over kinnet*
*biter kjeven sammen og snur blikket tilbake mot stranda*
« Adrian hadde aldri oppført seg slik..»
*kjenner et stikk i magen som brått vokser*
*synker ned inntil veggen ved hytta*
*hulker inn i hendene*

Abraxas:
*humrer*
*stryker henne over håret*
-Jeg er så heldig som har deg.
-Sørg for at jeg aldri tar deg for gitt...!

Ivory:
- Det må du vel sørge for selv?
*smiler og fniser mot ham*
*hører latter og hoing et sted bak seg*
*biter seg i lippen*
- Vi får visst selskap

Abraxas:
-Ahh..
*sukker og ser irritert bak seg*
-Jeg som trodde dette var et skjult sted.
*begynner å samle sammen tingene*

Ivory:
*sukker tungt*
- Hva med den hulen?
*rynker pannen*
- Ungene snakket om en hule?

Abraxas:
*smiler svakt og nikker*
*sniker seg unna piratene*
*skimter både Lewis og Raul*
-Lewis på flasken igjen...

Ivory:
*sniker seg kjapt med*
- Han feirer da veldig..
*smiler stramt*

Abraxas:
-Han er sånn hele tiden.
*legger armen om henne*
*tusler oppover mot hulen*
-Fyllasvin...

Ivory:
- Virkelig?
*sukker stille*
- Det er.. trist..
*klemmer seg tettere inntil ham*
- Ikke at jeg ikke har sett det før men ikke i denne... villskapen

Abraxas:
-Nei... det er ikke pent
*planter et kyss i tinningen hennes*
-Stakkars Therana..
-Hun kommer seg ikke unna ham

Ivory:
*smiler stramt*
- Hun trenger kanskje noen..
*presser lippene sammen*
*ser skrått på ham*
- Pass litt på der..

Abraxas:
*hører tonen hennes*
*får en følelse av at hun så dem tidligere*
*stopper opp for å se på henne*
-Hun kommer til å være i livene våre for alltid pga Live
-Men det er ingen grunn for deg til å tro at det blir noe mer