Harry Potter - New and Improved

Ivory:
*blir sittende igjen med et vått kinn*
*ser sårt og skuffet etter ham*
*snur seg mot tvillingene*
*smiler stramt*
- Her..
*begynner igjen med grøten*

Theodin:
- Drit i ham!
- Han er kilden til dette!!
*freser*

Abraxas:
*må dytte den dårlige samvittigheten ovenfor Ivory bort*
*hever brynene litt mot Theodin*
- Javel..
- Da er det avklart.
- La oss dra hva?
*trekker opp staven sin*
*immiverer sammen med ham*

Theodin:
*glad han er sammen med Abraxas*
*ankommer virvaret i London*
*skvetter over hvor mange mennesker det er der*
*skynder seg etter Xas bortover gatene*
« Er det slik gompeverden ser ut?»

Abraxas:
*klarer ikke la vær å stirre rundt seg*
*føler seg som en fremmed i eget hjemland*
- Ok..
- Ned her tror jeg..
*mumler mot Theodin*
*oppdager til sin lettelse at han fører dem på riktig vei og kjenner selvtilliten øker litt*
*lener seg over disken i resepsjonen*
*smiler stramt mot resepsjonisten der*
- Therana Draconiz. Hvor er hun?

Theodin:
*hører halvveis på hva Abraxas får i svar*
*lar blikket gli rundt seg i departementet*
*føler en viss ærefrykt og fascinasjon*
*hører hun nekter å si noe som helst*
*sukker rasende*
- Obskurusen! Hun er min mor!
*setter blikket i henne*

Abraxas:
- Theo..
*ser fort på ham*
*men hører resepsjonisten ikke har så mye å si*
*blir sendt videre nedover gangen*
- De kommer ikke til å la oss se henne.
*mumler litt*

Theodin:
*ser uforstående på ham*
- Det må de!
- Så jævlige kan de vel ikke være hva!?

Abraxas:
- Hvis de syns hun er for farlig...
*trekker på skuldrene*
- Jeg vet ikke.
*får ingen annen beskjed enn om å sette seg ned*

Theodin:
*sitter og tripper med bena*
*kjenner hendene blir klamme*
*presser lippene sammen*
- Hun kan ikke være slik.
- Hun kommer til å ødelegge seg selv

Abraxas:
*sitter fremoverlent med hodet i hendene*
*kniper øynene sammen*
- Jeg vet det...
*mumler*
- Faen.
- Hvorfor snakket de om ungene?

Theodin:
- Fordi Lewis ser ut som en kjøttkake..
*biter kjeven sammen*
- Har du ikke fått med deg noe eller!?

Abraxas:
- Jævla unødvendig uansett.
- Klovner...
*mumler enda inn i hendene*

Theodin:
*kan ikke si noe imot det*
*snur blikket mot klokka*
*sukker tungt*
- Er det så jævla vanskelig å la oss se henne!?
*reiser seg og blir rastløs*

Abraxas:
*løfter hodet*
*sukker*
- Gå og se deg litt rundt.
- Så skal jeg gjøre det samme...

Lewis:
*blir stående en stund utenfor*
*ser hun nesten klarer å sprenge dørene om de så er forseglet*
*står med knyttneven foran munnen og biter seg til blods i fingeren*
« 10 år bortkastet.. jeg har mistet henne»
*snur seg bort fra glassveggen*
*hører svartespaners leder ber ham oppsøke Sankt Mungo*
*nikker kort*
- Takk for samarbeidet.. så langt.
*kaster et blikk mot obskursen*
*nikker iglen kort og går ut*
*går fokusert i sin egen verden nedover gangen hvor Theodin og Abraxas sitter*

Abraxas:
*spretter opp når han ser Lewis*
*griper tak i ham før han klarer å gå bort*
*drar ham inntil veggen*
- Hvor er hun?

Lewis:
*blir satt ut når han brått skyves til veggs*
*griper etter Xas sine hender for å tvinge dem bort*
*freser mot ham*
- Der.
*nikker mot enden av gangen*

Abraxas:
- Takk... idiot.
*dytter ham fra seg*
*går raskt nedover gangen*
*syns han hører depmede skrik*
- Therana..

Theodin:
*går lynkjapt forbi faren og etter Abraxas*
*hører Lewis roper etter ham men går mot skrikene*
- Mamma..!
*er kjapt bak Abraxas*

Abraxas:
- Jeg kjenner henne
- For Guds skyld...!
*krangler hardt nok med vaktene til at de slipper ham inn*
- Therana?
*legger en hånd mot glassveggen*
- Hører du meg?

Theodin:
*blir stående bak ham men lar Xas ta styringen*
*ser bedende mot glasset*
*hører skrikingen brått stanser*
*snur seg mot vaktene og ser de ser forskende mot glasset*
« Hun hører ham..!»
*sukker lettet ut*

Abraxas:
- Therana...
*legger begge hendene mot glasset*
- Du er ikke alene.
- Hører du?
- Jeg er her.. Theodin er her..

Theodin:
*kommer nærmere glasset*
*smiler forsiktig*
- Mamma..
- Jeg er glad i deg.
*ser tåken blir mindre opprørt*
*men kan ennå ikke skimte henne*

Abraxas:
*svelger*
*begynner å bli redd for at dette ikke hjelper*
- Vi er alle glad i deg.
- Og vi trenger deg alle sammen..

Theodin:
*ser bedende på tåka*
- Mamma.
*hører vaktene mumler seg i mellom*
*begynner sakte å se mørket snevre seg noe inn*