Harry Potter - New and Improved

Theodin:
- Hold nå kjeft, okei?
*ser liksom strengt på henne*
- Banker dritten utav deg
*flirer og kysser henne igjen*

Noira:
- Mat?
*ser uforstående på ham*
- Åå..
*går rolig med ham*
*ser faren får øye på Raul, nikker til dem og forsvinner*

Angela:
- Særlig...
*ler lavt*
*stryker hendene gjennom håret hans*
*ser mykt på ham*
- Fra det til noe annet..
- Vil du og teste kreftene likevel?

Alexander:
*ser etter dem*
*legger armen om Noira*
*kysser henne forsiktig i tinningen*
- Bedre...?

Theodin:
*smiler fort*
- Det går fint.
- Men vis meg gjerne plassen
*blunker til henne*

Noira:
*rødmer svakt*
*klemmer seg inntil ham*
- Unnskyld..
*klarer ikke helt møte blikket hans*

Angela:
- Ja?
*smiler bredt til ham og nikker fort*
- Greit!
*slipper taket om ham*
*leder dem ut døren*
*tar hånden hans når de er kommet inn i den lille skogen*
- Er sjelden noen her.
*ser ut mot klippen som går rett ned i havet*
*snur seg til ham*
- Fint, sant?

Alexander:
- Pssj..
*fnyser det bort*
- Ikke si unnskyld
- Det er ikke rart du freaket ut

Theodin:
*ser seg kjapt om*
- Ja fint her..
*rynker pannen*
- Hvordan fant du denne plassen?
*studerer henne*

Noira:
*klemmer seg inntil ham og går oppover*
*presser lippene sammen*

Angela:
- Trengte å brenne noe uten å bli kjefta på
*flirer litt til ham*
*trekker på skuldrene*

Alexander:
*stryker henne over ryggen*
- Du er heldig som har to foreldre som er så glad i deg
- De bryr seg virkelig..
*smiler varmt ned til henne*

Theodin:
*smiler lurt*
- Ikke dumt.
*hever hendene og hører vinden tar tak i bladene*
*nyter lyden*

Noira:
*ser sårt opp på ham*
*klemmer hardere om ham*
- Veldig glad i deg.

Angela:
*legger armene i kors over brystet*
*følger med på ham*
*smiler lett*
- Deilig sant?

Alexander:
*ser ned på henne*
*smiler*
- Veldig glad i deg og.
*kysser henne på pannen*

Theodin:
- Deilig å bruke magi i det hele tatt.
*smiler fort*
- De tror jo at all magi er Draconiz krefter.
*fnyser*

Noira:
- Du er ikke alene du heller.
*smiler varmere mot ham*
*men mister fort smilet igjen når tankene igjen går til moren*

Angela:
*flirer og trekker på skuldrene*
- Ja...
- De er ikke de smarteste akkurat.
*går nærmere klippen*
- Tenk å fly ned her med en sopelime da..!

Alexander:
- Nei, jeg vet det.
*stryker henne over armen*
*ser tankene hennes vandrer igjen*
*klemmer bedre om henne*
- La oss gå inn..

Theodin:
*kaster et blikk mot kanten*
*smiler kjapt*
- Adrian kunne ha klart det... uten sopelime..
*biter kjeven sammen*

Noira:
*går kjapt inn med ham*
*smiler stramt*
*kan se mange blikk snur seg mot henne*
*senker blikket*

Angela:
*himler med øynene*
- Slutt å snakke om ham!
- Herregud..
- Han var ikke en gud heller.

Alexander:
*holder beskyttende om Noira*
*klemmer henne godt*
- Hvor vil du..?
- Enya og Noah er rett her vet jeg.

Theodin:
*skuler på henne*
«Vet du hvor mektig han var?»
- Nei han var ingen gud..
*snur blikket*
- Men læremesteren min..
- Du snakker nå pent om tante Ruby du med

Noira:
- Samme det..
*smiler stramt*
*klemmer seg inntil ham*
- Jeg er litt sliten

Angela:
*mumler bare noe*
*setter seg ned på en sten*
- De var ikke gode mennesker noen av dem.

Alexander:
*nikker*
- Ser den..
- Skal jeg være med eller.. vil du være alene?
- Det går helt fint om du vil det altså..!

Theodin:
*kjenner han faller inn i bekymring igjen*
- Nei.
*snur blikket mot henne*
- Hva tror du skjer nå?
- Hvordan reagerer hun?

Noira:
*smiler spakt*
- Vil gjerne ha deg med..
*trekker ham med seg*

Angela:
- Theodin...
- Jeg vet ikke helt hva jeg skal si
*kikker ned på hendene sine*
- Vet ikke hvor ærlig jeg skal være med deg og Noira..

Alexander:
*lyser opp*
*vil bare være med henne*
- Jeg trekker bare fra gardinene så vi får litt lys her inne..
- Ellers tror jeg at jeg og sovner
*smiler spakt til henne inne på rommet*

Theodin:
- Dønn ærlig
*blir sint i stemmen*
- Hva vet du?

Noira:
*smiler fort mot ham og kryper oppi sengen*
*kjenner han kommer inntil henne*
*smiler spakt og varmt av varmen hans*
- Tror du ting ordner seg?

Angela:
- Jeg vet ingenting!
- Ikke mer enn deg, sikkert litt mindre enn deg til og med!
*ser opp på ham*
*sukker og senker stemmen*
*drar hendene over lårene*
- Jeg har bare en skikkelig dårlig følelse
- Og jeg tror ikke det kommer til å gå bra

Alexander:
- Ja.
*legger seg inntil henne*
- Hundre prosent.
- Hun kommer til å bli bedre..

Theodin:
*legger armene i kors*
*nikker sakte*
- Jeg har heller ingen god følelse..
- Jeg ser ikke for meg at det roer seg med det første.

Noira:
*smiler spakt*
- Pappa virker og sikker..
*mumler*
*lukker øynene*
- Kanskje

Angela:
- Nei...
*er glad for at han og ser sånn på det*
*legger haken i hånda*
*ser sårt på ham*
- Sorry. Det suger.

Alexander:
- Ja..
*hviler hodet sitt mot hennes*
- Vi må håpe, sant?

Theodin:
- Jeg forsto ikke helt Ruby...
- Elsker hun Adrian eller posisjonene hans?
- Hva skjer med henne nå?
- Hva vil hun gjøre..?
*trekker på skuldrene*
- Men jeg er sikker på at Delia.
*finner blikket hennes*
- Delia vil ikke la morderen av av sitt eneste barn gå fri.

Noira:
- Jeg har nesten sluttet..
*mumler*
- Jeg er så lei

Angela:
*trekker på skuldrene*
- Nei. Det hadde ikke vært helt likt henne, hva?
*biter på neglen sin*
- Jeg vet ikke ass Theodin, men jeg tror bare vi må være forberedt på alt

Alexander:
*svelger*
- Dere ga aldri opp på meg
- Da kan ikke du gi opp på moren din heller..!

Theodin:
*nikker fort*
*presser lippene sammen*
- Ja.
*snur blikket mot kanten*
- Om de ikke er redd for henne.

Noira:
*smiler spakt*
- Det er sant..

Angela:
- Jeg tror egentlig de bare er glad for å være kvitt oss
- For å være helt ærlig...
*trekker på skuldrene*
- Sønnen til Ruby skal bli fyrste, så hun vil vel holde ham trygg.

Alexander:
*nikker*
- Men det er bra dere skal gå for å se henne senere
*smiler spakt*

Theodin:
- Ja.
*presser lippene sammen*
- Vi får passe på..
*mumler*
*går sakte mot stupet*

Noira:
- Ja.
*smiler varmere*
- Det er sant.
*løfter blikket mot ham*
- Du er så god Alex
*begynner brått å gråte igjen*