Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*kysser henne forsiktig i håret*
*vender blikket ut mot havet*
*vugger henne forsiktig*
- Vi skal hjelpe henne.. jeg lover

Noira:
*biter kjeven sammen*
- Hvorfor gjorde dere ikke noe før..?
- Dere skulle ha prøvd i går!

Alexander:
*blir stille igjen*
*har allerede tenkt den tanken og banket seg selv opp med den*
*og ser på Theodin og Angela at de og gjør det*
*har ingen gode svar til spørsmålet hennes*
- Jeg vet det..
*senker blikket*

Theodin:
*kommer gående nedover stranden med Angela*
*får med seg søsterens bitende kommentar*
*stanser noe opp*
*ser kort på Angela*
- Jeg henter Lewis..
*skuler på søsteren*
*går kjapt opp igjen mot hyttene*
- Du får se etter Noira
*freser og forsvinner inn i den ene hytta og smeller døra igjen bak seg*

Enya:
*ser sårt etter Theodin*
*ser Lewis kaster et blikk mot stranden og får nedover*
*ser nervøst på Noah*
- Hva gjør vi nå?
- Vi skulle aldri ha nevnt barna..!

Angela:
*går etter Theodin etter et par minutter*
*lukker døren bak seg og ser mot ryggen hans*
*legger armene i kors over brystet og ser tolmodig på ham*
- Det er ikke din feil.

Noah:
*drar hendene over ansiktet*
*sukker tungt og lenge*
- Jeg vet det. Helvete.
- Vi dummet oss maksimalt ut

Theodin:
*står med hodet inntil vinduskarmen og stirrer8
*biter kjeven hardt sammen når Angela kommer inn*
*kan kjenne det er henne*
- Selvfølgelig er det det.
- Vi burde ha gjort noe før.
*irritert i stemmen*
- Jeg hadde bare ikke trodd hun skulle klikke så kjapt.

Enya:
*legger armene om Noah*
*er helt gråteferdig selv*

Lewis:
*går ned mot stranden og ser Alexander med armene om Noira*
*går kjappere*
*kommer ned bak ryggen deres og legger hendene på skuldrene hennes*
- Noira?
*prøver å fange blikket hennes*

Noira:
*skvetter når faren legger hendene på skuldrene hennes*
*knytter hendene og begynner å slå etter ham*
*reiser seg og stuper i ham*
*ser han blir satt ut før han får grep om hendene hennes*
*kjenner ansiktet blir klemt inntil brystkassen hans*
*hyler av frustrasjon før tårene popler ut*

Lewis:
*holder henne hardt*
- Hysj.. jenta mi.. hysj..
*kysser pannen hennes mykt*
- Pappa er her

Angela:
*blir stående inntil døren*
- Hmm...
*tviler på at det er noe de egentlig kunne ha gjort*
*men vet bedre enn å si det til ham*
- Vil du gå ut og få ut sinnet litt?
- Jeg vet om et perfekt sted.

Alexander:
*trekker seg til siden*
*blir stående en liten stund, men føler han forstyrrer når Noira begynner å gråte*
*senker blikket og snur seg bort*
*men går ikke*

Theodin:
- Å?
*stirrer ut vinduet*
*lukker øynene og snur seg*
*drar hendene ned i lommen*
- Hvor da?

Noira:
*hikser på seg et nytt panikkanfall*
*synker ned i armene til Lewis*

Lewis:
- Vennen min..
*setter seg på huk foran hennes*
- Noira. Det går bedre med mamma nå.
- Hun ble menneske igjen en liten periode.
- Hun trenger et sted å få utløp og er der nå..
*stryker henne over kinnet*
- Det går fint.
*ser hun roer seg noe*
- Det er sant.
- Og Alexander her og Angela og Theodin vil hjelpe når ting er litt roligere... og vi får hjelp fra magidepartementet

Angela:
- Det er en stor øy
- Mange ting å slå løs på..
*ser forskende på ham*
- Mange til å sende alle kreftene dine ut på uten å være redd for å skade noen.
- Tror du trenger litt utløp.

Alexander:
*kikker mot havet*
*kjenner det er skikkelig vondt å høre Noira sånn*
*knytter hendene sammen og svelger*
*nikker til det Lewis sier*

Theodin:
*biter kjeven sammen*
- Sant det..
*men har andre ting umiddelbart i tankene*
*går kjapt mot henne*
*skubber henne inntil veggen og kysser henne lengtende*

Noira:
*skjelver fremdeles*
- Er du sikker?
*hikser på innpust*
- Ikke lyv for meg pappa

Lewis:
- Jeg sverger.
*kysser hendene hennes*
- Skatt..
*trekker henne til seg*
- Det ordner seg.
*klemmer om henne*
*ser kort mot Alexander*
- Og du har en som passer på deg

Angela:
*kysser ham mykt tilbake*
- Dette var ikke det jeg mente, Theo..
*legger hendene til brystet hans*
*dytter ham forsiktig*

Alexander:
*løfter blikket raskt*
*ser overrasket på Lewis*
*smiler forsonende og takknemlig*
- Opptil flere faktisk

Theodin:
*smiler stramt*
- Nei..
*ser forskende på henne*
- Er vi ok?

Lewis:
- Javel?
*ser ned på datteren*
- Frøken flyfille?
*får et ørlite flir av datteren og et dust*
*klemmer henne igjen*
- Ordner seg..
*smiler spakt*

Angela:
*ser like forskende tilbake på ham*
- Ja? Jeg håper det.
- Men reaksjonen din satt meg litt ut.
- Som om du ikke hadde noe interesse av å være med meg etter at du fikk vite det.

Alexander:
*smiler spakt*
- Ja ikke sånn da...
*blir litt rød*
*sparker litt i sanden*

Theodin:
*ser målløst på henne*
- Serr?!
- Trodde du det?
*legger armene om henne*
- Selvfølgelig mente jeg ikke det!
*ser oppgitt på henne*

Lewis:
- Du skal ikke bygge deg opp et harem?
*ser kjapt mot Alexander*
*hører Noira kjefter*

Noira:
- Dust.!
- Du er faen meg tre år i hodet av og til!!
*trekker seg fra ham men flirer ennå*

Angela:
*syns ikke det er så rart at hun trodde det*
*men kjenner seg likevel lettet over at det ikke var sant*
- Men du gikk jo?
- Du gikk fra å ville sove sammen til å stikke av så fort som det!
*knipser med fingrene*

Alexander:
- Nei...!
*ser forskrekket på Lewis*
*men skjønner et par sekunder etter at det er en spøk*
*blir enda mer rød*
*vil synke ned i sanden og dø*

Theodin:
- Nei jeg trengte bare.. luft..
*svelger hardt*
- Du vet vel kanskje litt hvorfor.
*smiler stramt*

Noira:
*ser Alexander blir flau*
- Han skal jeg ha for meg selv.
*smiler fort mot ham*
*ser skarpt på faren*
- Men kan jeg få se henne og?

Lewis:
- Vi drar alle tilbake til i morgen.
- Ting går kjappere enn forventet.

Angela:
- Jo.
*legger armene tilbake om ham*
- Nå gjør jeg det.
- Det er en annen ting også.
- Som gjør at du kanskje har lyst å ikke være med meg uansett.

Alexander:
*rynker brynene litt*
"Tilbake allerede?"
*svelger*
*men smiler svakt til Noira*
*ser hvor mye ikke bare moren, men også faren betyr for henne*

Theodin:
*ser forskende på henne*
- Ja?

Noira:
*blir blekere*
- Så kjapt?
*ser faren nikker*
*presser lippene sammen*
- Alle samlet da eller?
*ser forskende på ham*

Lewis:
- I begynnelsen noen dager..
*smiler kjapt*

Angela:
*trekker pusten*
- Hvis det er sant at de har puttet noe i meg...
*lukker øynene*
- Og det gjør at jeg må ta bort eggstokkene eller livmoren eller hva som helst så gjør det meg egentlig ikke noe.
- For jeg vil ikke ha barn
- Noen sinne.

Alexander:
*rynker pannen litt*
- Hvor da?

Theodin:
- Okei
*kan se hun mener det*
*smiler fort*

Lewis:
- Det har seg slikt at en fjern slektning i Venster familien er død.
*smiler stramt*
- Og som hennes siste slektninger arver dere et gods.
*hever øyenbrynet mot dem*
- I Nord Irland

Angela:
- Og vi er liksom unge og ikke gift eller noe men
*blir rød*
*klarer ikke helt å se ham inn i øynene*
- Du er den eneste jeg vil være med

Alexander:
*ser forskende på ham*
- Gods?
- Til hvem...? Alle?

Theodin:
*smiler spakt mot henne*
*skubber henne mykt inntil veggen og kysser henne*
- Søta..
*kysser nesen hennes*
- Jeg vil være med deg og
*rødmer svakt*

Noira:
- Slektning?
*ser forskende på ham*

Lewis:
*trekker på skuldrene*
- Ganske så stort.
*smiler stramt*
- Så det kan romme alle uten tvil.
*kremter og ser på Noira*
- Huset har vært i magidepartementets besittelse over lang tid.
- Sommer residensen til DeMons.

Angela:
*klarer ikke å stoppe et lite fnis*
*løfter armene opp rundt nakken hans*
- Åååå, du rødmer!
- Du elsker meg du

Alexander:
*må tenke litt over navnet*
*syns det høres kjent ut men vet ikke fra hvor*
*men antar det ikke er så bra at magidepartementet har holdt det*

Theodin:
*snøfter*
*men klemmer om henne med*
- Jaja...
*rødmer mer*

Noira:
*rynker pannen*
- Aah..
*blir stille*
- Da så..
- Er du sikker på at vi er velkomne pappa?
*ser forskende på ham*

Lewis:
- Ja.. jaja.
*smiler fort*
- Skal vi gå opp?

Angela:
*må le*
*strekker seg opp for å kysse ham*
- Tomat!
*ser varmt på ham etterpå*

Alexander:
*nikker*
- Angela kom aldri tilbake..
- Hun skulle ta med mat til deg, Noira
*ser oppover stien*