Harry Potter - New and Improved

Therana:
*senker blikket når han lener seg frem*
- Det er likevel ikke det samme.
*presser lippene sammen*
*kjenner tårene truer*
- Sophia var redd meg.
- Dette er ikke min feil, jeg vil ikke være her..!
*ser gråtekvalt opp på ham*
- Alt forandrer seg og jeg er sperret her inne!!
- Adrian er borte takket være meg!!

Abraxas:
- Jeg vet det..
*vil strekke seg frem*
*reiser seg og holde henne*
*men vet ikke om noen av dem tåler det nå*
- Jeg skulle ønske jeg kunne fikse dette.

Therana:
*kjenner tårene triller nedover ansiktet*
*hulker inn i hendene*
- Ingen trenger meg mer nå

Abraxas:
- Therana...
- Du...
*reiser seg fra stolen sin*
*siger ned på huk foran henne*
- Kjære deg, vi er så mange som trenger deg!
- Barna, foreldrene dine, Sina..
- Meg.

Therana:
*hulker inn i hendene*
*klarer ikke tro på det han sier*
« Du med Ivory.... og Lewis med Renata»
*hikser sårt*

Simone:
*er lettet over at det ble gråten og ikke sinnet som kom*
*kan se det sterke båndet dem imellom*
- Hører du hva Abraxas sier Therana?
- Hva får det deg til å føle?

Therana:
*skjelver i stemmen*
- Han bare sier det... jeg så det jo selv..!
*lar hendene falle*
*tørker tårene*

Abraxas:
*ser opp på ansiktet hennes*
*svelger tungt*
- Burde jeg ha kommet før?
- Har du følt deg alene...?

Therana:
*svelger sårt*
- Lewis har vært her en del..
- Men jeg har savnet deg.
*skjelver i stemmen*
*vil ikke noe annet enn å få armene hans om seg*

Abraxas:
- Unnskyld.
- Jeg visste ikke om du ville ha meg her.
- Men jeg kunne jo ha spurt.
*smiler spakt*
- Jeg har savnet deg og.

Therana:
- Selvfølgelig vil jeg ha deg her..!
*ser oppgitt på ham*
*smiler sårt*

Abraxas:
- Ja? Okei.
*smiler varmt tilbake*
- Jeg skal bli flinkere.

Therana:
*smiler fort mot ham*
*presser lippene sammen*
*kan se i øyenkroken at Simone trekker seg ut*
*sukker lettet*
*drar hendene igjennom håret*
- Noe nytt om jentene?
*vil teste hvor ærlig han kommer til å være*

Abraxas:
- Tror Angela skal til legen nå til uka.
- Noira...
*nøler litt*
*men går ut fra at hun vet siden hun spør så direkte*
- Det gikk vel ikke så bra hos legen med henne.
- Men tror de søker etter løsninger..
- Hun og Alexander er uadskillelige, så den løsningen bør komme raskt
*smiler fort*

Therana:
*slipper blikket hans*
*nikker kjapt*
- Ja..
*presser lippene sammen*
- La oss håpe det.
*sukker tungt*
*drar hendene over ansiktet*
*blir stille*
- Har Lewis sagt det til familien ennå?
*hever øyenbrynet*

Abraxas:
*rynker pannen litt*
*ser for seg mange ting som Lewis kan ha funnet på å skulle si*
- Sagt hva da?

Therana:
*har en liten anelse om at Abraxas kommer til å like nyheten*
- Han har en samboer..
*smiler kjapt*
- Så.. han har også kommet frem til at vi to.. ja.
*smiler stramt*
- Han skulle si det selv til Noira og Theodin.

Abraxas:
*rynker pannen hardere*
- Nei det...
- Har jeg ikke hørt noe om.
- Hva faen.
*flirer litt forvirret*
- Gikk faen meg fort.

Therana:
- Ekte kjærlighet visst..
*trekker på skulderen*
- Ja han har jo helt sikkert funnet henne nå..
*hever øyenbrynet*

Abraxas:
- Ja.
- Vel...
*klør seg på kjaken*
*flirer enda litt forvirret*
- Når sa han det til deg?

Therana:
- Noen uker siden..
*smiler stramt*
*må flire av Abraxas flir*

Abraxas:
- Uker?
*stirrer enda mer på henne*
- Men i all verden.
*hever brynene*

Therana:
*smiler kjapt*
- Vel...
- Han får si det selv..
*presser lippene sammen*

Abraxas:
- Ja...
*nikker seg enig*
*rister litt på hodet*
*ser for seg at Noira ikke kommer til å ta akkurat det så bra*
- Han har vært her en del?

Therana:
- Ja.. ganske mye..
*smiler stramt*
*løfter blikket mot ham*

Abraxas:
*nikker stille*
- Tror Sina ble veldig glad for praten deres forresten..
- Selv om den ikke var så lang.
*smiler forsiktig*
*vet ikke hvor sårt det emnet er for Therana fortsatt*

Therana:
- Hun sa hun satt pris på det..
*smiler fort*
*legger armene om bena*
*innser brått hvor dumt det er at de sitter på gulvet*
*men sitter nært Abraxas og vil ikke flytte seg*
- Det er fint..