Harry Potter - New and Improved

Alexander:
- Ja..
*løfter hodet*
*kysser pannen hennes mykt*

Therana:
*går hvileløst frem og tilbake på møterommet i London*
*ser irritert mot Simone*
- Du sa han kom?

Simone:
*smiler vennlig*
*sitter tilbakelent i en lenestol*
- Han kommer men du må ha tålmodighet.

Abraxas:
*stresser nedover gangen*
*kaster et blikk på klokken på håndleddet*
*peser når han endelig er fremme ved riktig dørnummer*
*banker på før han kommer inn*
- Sorry...!
*har jakken halvveis av og prøver å vrenge den helt av*
- Gikk meg vill!

Therana:
*sukker tungt og lettet ut*
*ser irritert mot Abraxas*
« Selvfølgelig klarte du det..»
*snur blikket mot Simone*

Simone:
*nikker anerkjennende mot Abraxas*
*smiler kjapt*
*snur blikket mot Therana*
*hever øyenbrynet og gir henne et lite nikk*
- Dette er ditt møte Therana.

Therana:
*ser forbauset på Simone*
*rynker pannen uforstående*
*innser hun må holde samtalen*
*sukker irritert*
- Fint du kom.
*ser skarpt på Abraxas*

Abraxas:
- Takk for at jeg får komme
*smiler prøvende mot henne*
*vil bort og hilse ordentlig, men får ikke helt en hyggelig vibe fra henne i dag*
- Skal innrømme at jeg har vært litt nervøs
- Det har kanskje du og vært...?

Therana:
*skotter bort på Simone*
*presser lippene sammen*
- Skal du bare sitte der hele tiden!?

Simone:
*smiler rolig*
*nikker kort*
*rekker hånda ut og henviser mot Xas*

Therana:
*svelger hardt*
*stiller seg demonstrativt med ryggen mot Simone*
- Ja.. har jo vært det..
- Gikk egentlig fint helt til nå
*freser og sender henne enda et dødelig blikk*

Abraxas:
*smiler litt av henne*
*må holde seg igjen fra å flire*
- Ja, ikke sant..
*kremter litt og flytter på seg i stolen*
*kjenner han fortsatt er klam etter løpeturen*
- Er det noe spesielt du har i tankene for samtalen?
*kan egentlig tenke seg frem til hva hun vil prate om*

Simone:
- Vil ikke du sette deg ned Therana?
- Når du står og Abraxas sitter kan det fremkomme truende...
*smiler vennlig*

Therana:
*sender Simone et langt drepende blikk*
*smiler syrlig*
*setter seg demonstrativt på gulvet*
- Fitte..
*mumler*
*hever blikket mot Abraxas*
- Det jeg vil snakke om er tvillingene.
*prøver å beherske stemmen*
*kjenner kroppen knytter seg og legger armene om bena*

Abraxas:
*nikker*
- Enig.
*men ser for seg at dette kan bli litt stygt*
- Hva om...
- Du sier det du vil si først, også kan jeg si det jeg vil etterpå?
- Også prøver vi å ikke avbryte hverandre.

Therana:
*nikker fort mot Abraxas*
*vet det blir utfordrende å ikke blande seg når han snakker*
*flirer fort når hun innser de begge vet det*
- Greit..
*presser lippene sammen*
*svelger hardt*
*blir stille litt for å finne de rette ordene*
- Du vet jeg er glad i deg.. og ungene..
- Jeg vil ikke gjøre dette vanskelig.. men jeg er nå i en vanskelig situasjon..
*presser lippene sammen*
- Men jeg er ikke farlig
- Og de er ungene mine... jeg er moren deres
*knytter hendene*
- Jeg vil se dem... være med dem... ha dem..

Abraxas:
- Jeg ville aldri ha drømt om å holde dem borte fra deg
- Men...
*ser mot Simone*
- Hadde det gått an å tatt dem med hit for eksempel?

Simone:
- Det er klart
*smiler forsiktig mot dem*
- Det er mulig å ordne det.
*kan se Therana er lettet*
- Men det nærmer seg at Therana er klar for å være mer ute av senteret..
- Det er da vi tror det kan bli utfordrende.

Therana:
*skjønner hvor Simone vil dra samtalen*
- Jeg skal oppføre meg.
*hever øyenbrynet*
*smiler syrlig*

Simone:
- Klart.
*smiler rolig*
- Men hva om Ivory åpner døren når du kommer?
- Eller ønsker å forteller hvordan ungene har hatt det?

Therana:
*kjenner det svartner for henne*
*kan se stolen Simone sitter på dirrer*
*snur blikket bort og hører dirringen stanser*

Abraxas:
*har også skjønt at det er der skoen trykker*
*venter til han ser at Therana har roet seg litt ned*
- Ja..
- Jeg har skjønt at det er vanskelig for deg.
- Både jeg og Ivory vil gjøre ting lettest mulig for deg..
- Men hun kommer til å være der.

Therana:
*nikker stivt*
- Jeg vet det.
*snur blikket mot ham*
*smiler sårt*
*blunker bort tårene som samler seg opp*
- Det går fint....
- Nå var det ikke Ivory som var hovedfokus her selv om hun alltid blir det

Abraxas:
- Nei.
*smiler kort*
*nikker mot henne*
*forstår at det er veldig sårt for henne*
- Selvsagt ikke...
- Snakk videre du.

Therana:
*presser lippene sammen*
*blir stille en stund*
- Jeg vet ikke hva mer det er å si..
*løfter blikket mot ham*
- Du kjenner meg jo..

Abraxas:
- Ja..
*finner blikket hennes*
*kjenner det er godt å se at hun er den samme der inne*
- Og du kjenner meg.
- Stol på at jeg bare vil det beste for oss og ungene

Therana:
- Klart..
*presser lippene sammen*
*vet han kommer til å bli sint nå*
- Men kjenner du Ivory?

Abraxas:
*burde vært forberedt på det spørsmålet*
*har fått det flere ganger av foreldrene også*
*knytter hendene sammen*
*biter kjeven hardt sammen*
"Er du klar over hva slags mann du er gift med..?!!"
*puster mellom tennene*
- Jeg kjenner Ivory.

Therana:
*holder blikket hans*
- Jeg ønsker deg det beste i hele verden..
*er den som nå er rolig*
- Og det er ikke hun.

Abraxas:
*smiler enda strammere*
*kjenner neglene bores inn i håndflatene*
- Jeg tror jeg kan bedømme det selv.

Therana:
*smiler spakt*
- Det av og på forholder vårt i årevis tyder vel på det motsatte?
*senker blikket*
- Men ok..

Abraxas:
*vet like så godt som henne at om det ikke var for Ivory, ville de fortsatt vært fanget i det forholdet*
- Jeg trodde ikke du ville prate om Ivory.
*prøver å løsne grepet sitt*

Therana:
- Hvor tett på dem er hun egentlig?
*setter blikket i Xas*
*smiler stramt*
- Hun kan være temmelig altoppslukende...
- Og jeg er moren.. ikke Ivory...

Abraxas:
- Jeg vet det.
- Ivory vet det også.
- Men jeg trenger hjelp.. jeg kan ikke gjøre alt på egenhånd, selv med hjelp fra mine foreldre og dine.
- Og Ivory er glad i dem.. og hun er flink med dem.
*lener seg frem, lener albuene på lårene*
- Og du så jo selv hvor glad barna ble for å se deg i går, Ana. De glemmer deg ikke.
- Hvordan kan de det når vi prater om deg hele tiden?
*smiler svakt*