Harry Potter - New and Improved

Sina:
- Han kommer ikke etter, han står der inne.
*ser forvirret på henne*
- Ivory...
*svelger hardt*
- Har han gjort deg noe?

Ivory:
- Han kom etter meg..
*legger hendene foran ansiktet*
*hulker inn i dem*
- Jeg takler det ikke..!

Sina:
- Du....
*kommer bort mot henne*
*forsiktig, og ser til at det går greit*
*kjenner hun blir oppriktig bekymret*
- Kom... jeg skal lage en kopp te til deg
*stryker henne forsiktig på armen*

Ivory:
*hikser svakt*
*rister på hodet*
- Vann.. kan jeg heller.. jeg vil ikke være til bry..
- Unnskyld Sina ..

Sina:
- Du er ikke til bry!
- Kjære deg....
*legger armen om henne*
*leder henne sakte men sikkert inn mot kjøkkenet*
*koker opp vann og finner frem tørkepapir*
- Her...
- Hva skjedde?

Ivory:
*får seg ikke til å dikte opp en løgn om Xas*
*presser lippene sårt sammen*
*fomler med hendene*
« Kan jeg stole på henne?»
*skjelver i stemmen*
- Dette må bli mellom oss

Sina:
- Selvsagt.
*legger to teposer i to krus og fyller på med vann*
*rekker henne den ene og setter seg ned*
- Jeg lover!
*ser spørrende tilbake på henne*

Ivory:
*senker blikket mot tekoppen*
*skjelver i stemmen*
*nikker anspent*
- Jeg.. jeg føler meg ikke bra.
- Jeg bare.. jeg burde dra hjem.

Sina:
*ser bekymret på henne*
- Du kan ikke det.
- Beklager for at jeg sier det rett ut men...
*ser trist på henne*
- Ivory, har Abraxas gjort deg noe?

Ivory:
*må legge kortene på bordet*
- Gravid..
*legger hendene foran ansiktet*

Sina:
- Åh.
*trodde det var noe langt verre enn det*
*smiler litt*
- Men...
*mister smilet*
- Ah, vil han ikke?

Ivory:
*trekker pusten dypt*
- Det er for mye som skjer!
- Abraxas har mer enn nok med barna!
- Trillingene på Galtvort, jeg elsker dem over alt på hele jord men de vet å gå ham på nervene og det blir ikke mindre når de drar tilbake til den skolen!!
- Hvordan fungerer den skolen, folk blir med barn der! Uansvarlige barn!
- Og Alexander og Noira..
- Jeg så Alexander tussle seg igjennom gangen i kveld til Noiras rom!
- Og tvillingene, de skjønne, skjønne englene mine, alt de har slitt med, ingen mor til å passe på dem nå, adskilt fra henne, og Live som er så liten, hva vet vi om senskadene der??
- Og Therana takler meg ikke, hvordan skal da Xas samarbeide med henne eller i det hele tatt, hvordan skal jeg samarbeide?
- Jeg har vært så tett på tvillingene nå at de kaller meg mamma Sina..
*ser sårt på henne*
- Det er for mye..!
- Og ingen vet om jeg denne gangen klarer å holde på barnet.. selv om det har gått lang tid nå.. jeg tørr ikke håpe og vil ikke at Abraxas skal få håpet opp... jeg tror han ikke vil ha flere barn og at han gjør det for min del..
*legger hodet i hendene*

Sina:
*stirrer bare på henne mens hun har utblåsningen sin*
- Men i alle dager Ivory...
*smiler litt*
- Det er godt å se at det ikke bare er jeg som overtenker i alle mulige situasjoner
*strekker hånden frem mot hennes*
*klemmer om den*
- Unnskyld at jeg smiler.. det er selvfølgelig reelle problemer
- Jeg bare så for meg... noe langt verre
*sukker ut*
- Ok. Så trillingene?
- De klarer seg. Mer resiliente barn har jeg ikke vært borti
- Abraxas elsker dem men gudene vet at han og du får en velfortjent pause. Dessuten er de smarte. Smartere enn foreldrene sine som går hen og lager barn her og der
- Det samme gjelder Alexander og Noira.
- Hva gjelder Therana... er verre.
- Hun er virkelig syk akkurat nå... men det er ikke noe du eller Xas kan gjøre noe med
- Dere må leve livene deres. Ta vare på de små.
*klemmer om hånden hennes*
- Og hverandre!
- Hvem ellers skal gjøre det? Du er en engel sendt fra himmelen, ikke bare for Abraxas men for oss alle!
- Og til slutt...
*trekker pusten*
- Selv om det kanskje er vel tidlig å si? Gratulerer...!

Ivory:
*kan se hun smiler og kjenner det nesten smitter over*
*presser lippene sammen*
- Ikke si det.
*banker i bordet tre ganger*
*drar hendene over pannen*
- Det.. vi kan ikke ha te barn under to år..
- Hvem vet hva Fyrstinnen vil gjøre

Sina:
- Fyrstinnen?
*rynker brynene igjen*
*legger hodet såvidt på skakke*

Ivory:
*løfter blikket til Sina*
*klemmer hendene sammen*
- De kommer til å hevne seg.

Sina:
- Si nå ikke det
*ler litt lettere nervøst*
*svelger*

Ivory:
*ser alvorlig på henne*
*stryker hendene over bena*
- Jeg må snakke med Xas..
*blir stille*

Sina:
*nikker stille*
- Orker du det nå da?

Ivory:
*presser lippene sammen*
« Du kommer ikke til å holde dette hemmelig, gjør du vel sina?»
*svelger*
- Nei..

Sina:
- Det er ganske sent..
- Og det blir en lang dag i morgen.
*smiler forsiktig*
- Men han kommer ikke til å bli sint.
- Du vet... han har fler barn enn jeg kan telle på en hånd
- Det betyr ikke at han ikke kan elske flere

Ivory:
« Han trenger ikke en bekymring til»
*svelger hardt*
*nikker stille*
- Nei.. det er sant..
*legger hendene til magen*
- Men jeg må finne ham..

Sina:
*nikker forståelsesfullt*
*reiser seg med henne*
- Klart.
*smiler svakt*
- Jeg kan følge deg... skal jo samme vei uansett

Ivory:
- Takk Sina.. du er en god venn
*smiler varmt mot henne*
*går rolig nedover med henne*
- God natt Sina
*gir henne en god klem*
*smiler spakt*
*stanser opp før hun trekker pusten dypt inn og går inn på soverommet igjen til Xas*

Sina:
*kjenner hun blir helt rørt og ikke klarer å si noe*
*husker ikke sist hun var til hjelp for noen andre*
*smiler skjelvent tilbake*
*rydder opp på kjøkkenet før hun går tilbake til sengen og Ather*

Abraxas:
*sitter på sengekanten med hodet i hendene*
*løfter det når døren går opp*
*forventer halvveis å se Sina, et trist blikk og beskjed om at Ivory er borte*
*reiser seg sakte opp*
- Går det bra med deg..?