Harry Potter - New and Improved

Larissa:
- Godt poeng.
*smiler spakt*
- Han er ingen bymann nei..!

Sencario:
- Absolutt ikke
*humrer*
- Ser du for deg ham på sosieteten middagene med omgangskretsen vår?
*ler lett*
- Godt vi har deres støtte

Larissa:
*humrer av tanken*
- Nei, overhodet ikke.
*strekker hånden frem mot hans*
- Ja.. midt oppi det hele, er vi egentlig ganske heldig
- Vi har hverandre fremdeles.

Sencario:
*finner hånda hennes*
- Det er godt gjort
*smiler varmere*
*klemmer bedre om hånda hennes*
- Jeg elsker deg

Larissa:
- Elsker deg og.
*ser varmt mot ham*
- Spesielt når du herjer med de små
*ler litt av tanken på synet av ham med barnebarna*
- De liker deg så godt..!

Sencario:
- Og jeg dem
*smiler varmt og ler lett*
- De holder meg i form
*humrer*

Larissa:
- Ja
*ler lett*
- Meg og
*klapper seg over magen*

Sencario:
*smiler varmt*
- Du er flott Larissa
*blunker til henne*
*gjesper lett*
- Å.. vin hjelper ikke på trettheten..

Larissa:
- Nei, kanskje ikke
*ler lavt*
*tømmer glasset sitt*
- Leggetid?

Sencario:
*humrer lett*
- Kanskje det?
- Alvoret begynner vel i morgen..
*smiler stramt*

Larissa:
- Alvoret omgir oss hele tiden, Sencario
*reiser seg og rydder bort glassene*
- Tror neppe det blir noe verre i morgen

Sencario:
*smiler spakt*
- Det er møtet i morgen husker du vel?
*hever øyenbrynet lett*

Larissa:
- Ah
*slår seg i pannen*
- Selvfølgelig..!
- Når var det igjen?

Sencario:
- Rundt 12.
*smiler stramt*
- Det blir.. spennende
*sukker oppgitt*
- La oss håpe representanten fra departementet er mer forberedt denne gangen

Larissa:
*ler humorløst*
- Ja, det tror jeg ikke du skal satse på, Cario.
*drar raskt over bordet med en klut*
- De virker ikke helt som de kan saken vår.

Sencario:
- Det er vel ikke så mye mer sak...
- De gir oss knapt beskyttelse og vi må finne bosted selv...
*smiler stramt*

Larissa:
*trekker på skuldrene*
- Men vi bør ikke gi opp for det
- Ungene har tapt så mye.. de fortjener oppreisning

Sencario:
- Ja.
*smiler stramt*
- Men tror du de noensinne får det av Draconiz?
- Jeg må innrømme jeg har gitt opp håper...
- Jeg tror vi er nødt til å bite i det sure eplet og innse at ingenting kommer til å skje.
*sukker tungt*
- Om ikke Lewis presser det igjennom på en eller annen måte.. han har sine midler innenfor departementet han..
*blir mørkere i tonen*
- Er det noen som har stilt spørsmål til hvor mye makt han egentlig har?

Larissa:
*trekker på skuldrene, bryr seg ikke så mye om det*
*ser på ham med et hevet bryn*
- Om vi så hadde, hvilket svar tror du vi hadde fått?
- Ikke et ordentlig et uansett.

Sencario:
- Nånå..
- Jeg har nå hørt ryktene..
*hever øyenbrynet*

Larissa:
- Rykter ja.
- Han er en myte hele mannen..
*rister oppgitt på hodet*

Sencario:
*fnyser lett*
*tar glasset med seg og rydder bort*
- Javisst..
- Men han har gjort mye for oss.

Larissa:
- Og det er vi selvfølgelig takknemlig for.
- Det er ikke det..
*sukker*
- Men jeg tror ikke måten å takke ham på, er å begynne å grave

Sencario:
- Nei.. kanskje ikke
*sukker oppgitt*
- Men å ha en alliert så nær.. uten å vite hvem de egentlig er..er jo naivt

Larissa:
- Jo..
- Men snart ikke så nærme lenger.
*smiler lett*