Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
*slår hendene ut i luften og trekker på skuldrene*
-Jeg vet ikke hva du tenker på for tiden!
-Det er jo faen det som er hele problemet

Therana:
*knytter hendene sammen*
- Har jeg ikke gjort det klinkende klart!?
*kjenner gulvet dirrer men klarer å stanse det*

Abraxas:
*ser lenge på henne*
*kan se at hun blir sintere og at kreftene hennes begynner å utagere*
*senker stemmen*
-Jeg antar du har det.
*stikker hendene i lommene*
-God natt, Therana.
*går fra henne*

Therana:
*blir stående og se etter ham*
*biter kjeven hardt sammen*
*lukker øynene sårt*

Ruby:
*er ikke fornøyd med å ha Sophia og Lucas inne hos dem*
*men blir blek når hun hører hva Adrian forteller*
*er ikke sen med å få tvillingene inn til dem også*
*sovner med dem i armene*

Adrian:
*brer over ungene og kona*
*kysser dem alle tre*
*går til Rafael for å få råd*
*venter til han har skjenket opp en drink til dem*
-Theodin vil snakke med sin mor.
*drar en hånd over pannen*
-Det er noe som holder ham igjen fra å prestere så godt jeg tror han kan.. og det må være henne.

Sophia:
*ligger og skuler mot døra*
*hadde fryktelig lyst å ligge oppi sengen med Ruby og tvillingene*
*men lukker øynene etter hvert og sovner takknemlig*

Rafael:
*setter fra seg kannen med vin*
« Ikke bare ham...»
*snur seg mot ham*
*går rolig og setter seg*
*nikker til det han sier*
- Hva vil du gjøre?

Adrian:
-Jeg vet ikke.
-Jeg er redd han skal ta henne og immivere avgårde.
*gnir seg i tinningen*
-Han vet ikke hvor hun er nå.. kanskje det er like greit
-Men.. jeg vet ikke. Det går utover treningen hans.

Rafael:
*nikker ettertenksomt*
- Har du sett henne?
*later som om han ikke har skjønt at han har oppsøkt henne*

Adrian:
*vet det ikke nytter å lyve for Rafael*
-Ja.
*snurrer drinken rundt i glasset*
-Hun trenger bare noen som kan gi henne opplæring.

Rafael:
*hever øyenbrynet høyt*
- Bare det?
*smalner blikket*
- Du synes ikke hun har litt mer å jobbe med?
- Det var du som måtte gripe inn sist.. hun kan bli en obskuriteten igjen..

Adrian:
*ser strammere på ham*
-Du ber meg virkelig ikke om å bli kvitt min egen kone?
-Det kommer ikke på tale.

Rafael:
- Det var du som valgte å gifte deg
*blir like hard tilbake*
- Ta ansvar.

Adrian:
-Vel.. jeg synes jo at jeg gjør det.
-Jeg har satt i gang søket etter en som er villig til å trene henne.
-Jeg tror ikke det bør være meg.
*smiler stramt*

Rafael:
*rynker pannen overrasket*
- Ikke?
« Da har han ikke mistet vettet»

Adrian:
-Vi er for nære.
*ser forskende på Rafael*
-Jeg.. trodde det sa seg selv?
-Dessuten er jeg opptatt med Theodins trening.

Rafael:
- Hun har tillit til deg.
*hever øyenbrynet*
- Hun stoler ikke på andre..

Adrian:
-Hun har ikke noe valg..
-Hun må stole på den jeg stoler på.
*nipper til drinken*
*sukker*
-Det er den eneste muligheten

Rafael:
*synes det hele er dødfødt*
*nikker kort*
- Javel.
- Velg ikke noen vi trenger
*nipper til drinken*

Adrian:
-Selvsagt.
*trommer med fingrene mot stollenet*
*sukker og setter drinken fra seg*
-Hvordan går det med Alexander?

Rafael:
- Godt.
*nikker kort*
- Overraskende godt
*kjenner tanken på barn gjør ham stresset*
*snur blikket noe bort*

Adrian:
-Ja?
*ser forskende på ham*
*nikker rolig*
*klarer ikke helt å tro på ham*
-Ja men så bra.
-Dere kommer overens?

Rafael:
*nikker kort*
*sukker stille*
- Ja.. for så vidt..
*snur blikket mot ham*
- Delia ønsker å adoptere Ravels sønn..

Adrian:
*rynker pannen hardere*
-Sønn?
-Jeg visste ikke at han ha..
*går opp for ham*
-Ah..
*smiler stramt*
-Javel.. hvorfor i all verden ønsker hun det?

Rafael:
- Fordi at du er slik en skuffelse...
*holder masken*
*ser alvorlig på ham*
*har vansker med å ikke le*

Adrian:
*rynker pannen først*
*før han innser at han spøker*
*humrer*
-Tror jeg aldri har hørt deg vitse før.
-Antar det er en første gang for alt