Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Nei hvem vet hva!?
*sukker oppgitt*
- Har du snakket noe med ham?
- Kanskje du kan få ut ting av ham

Therana:
*kjenner ting faller litt på plass når han sier det*
- Jeg holdt deg på pinebenken fordi det aldri ble nok.
- Du lot deg leke med og jeg lekte.
*orker ikke se på ham når hun innrømmet det*
- Jeg er så lei meg for det Xas... jeg skulle hatt innsett det selv og

Max:
- Med Lewis?
*hever et bryn*
*ser skeptisk på henne*
- Nei ass. Tror ikke jeg har større sjanse enn dere.

Abraxas:
*smiler forsiktig til henne*
- Du hadde ditt å tenke på.
*men kjenner det er godt å høre en unnskyldning fra henne*
*strekker ut hånden for å røre ved armen hennes*
- Det går fint. Helt ærlig.

Noira:
- Nei men om dere.. har pratet noe som helst liksom..
- At han har vist interesse for deg..
- Du er jo den biologiske sønnen hans..
*smiler stramt*
*trekker på skuldrene*

Therana:
*kjenner hånda hans kommer på armen og at illprøven er i gang*
*men kjenner til sin overraskelse at det ikke føles like fristende lengre*
*løfter blikket mot ham*
*smiler spakt men tappert*

Max:
- Nja..
- Pratet bare om arv i sommer.
- Eneste, egentlig.. utenom sånn småprat.
*smiler fort*
- Jeg har jo en far.
- Det betyr ikke så mye at vi deler litt DNA da liksom

Abraxas:
- Jeg er skikkelig glad i deg da.
*smiler svakt*
- Det mener jeg.
- Ivory også.. av en eller annen grunn.
*flirer litt, bare for å lette på trykket*
*men hører selv at det ikke er en smule morsomt engang*
*kremter raskt og bytter tema*
- Tvillingene ligner sånn på deg at jeg skvetter av og til. Helt sykt.

Noira:
- Arv?
*ser rart på ham*
*hever øyenbrynet*
- Neida jeg bare.. tror jeg hadde blitt såra om han hadde totalt ignorert meg..

Therana:
*holder blikket hans igjennom samtalen*
*smiler spakt*
- Jeg er jo moren
*blunker kjapt*

Max:
- Ja
*trekker på skuldrene*
- Jeg og syns det var rart
- Og, nei. Jeg er ikke såra.
*ser alvorlig på henne*
- Serr.. jeg har en far liksom. Det går fint.

Abraxas:
- Ja, men hadde trodd jeg skulle se et lite glimt av meg selv i Live.
*flirer litt*
*drar en hånd over haka*

Noira:
- Greit greit..
*smiler kjapt*
- Ikke legg noe i det.
- Ville bare sjekke.
*smiler rolig*

Therana:
- Det kommer vel...
*smiler kjapt*
*ser rolig opp på ham*
- Sorry.. jeg må bare gjøre dette
*legger hendene til kinnene hans*
*stiller seg på tå og kysser ham forsiktig*
*slipper ham rolig etterpå*

Max:
- Okei
*sukker likevel*
- Theodin driver og å maser om det.
- Em også. Og far.
*ser mot peisen*

Abraxas:
*ser for seg hva som ville hendt om han hadde kysset henne tilbake*
*hvordan de ville revet klærne av hverandre og forsvunnet hen i hverandre*
"Ivory..."
*åpner øynene og ser forvirret ned i hennes*
- Jeg må gå..
*snur seg og braser ut*

Noira:
- Åå.. Sorry..
*biter seg i lippa*
*presser lippene sammen*
- Du skal få ha det bra altså.!

Therana:
*ser han snur seg og løper avgårde*
*føler seg forferdelig, men føler hun måtte*
« Han klarer ikke bryte det...»
*lukker døra etter ham*
« Du må holde avstand.»
- Satan
*hører samtlige møbler som er vådet fast i rommet begynner å dirre*

Max:
- Jada
*smiler fort til henne*
- Det er ikke din feil.. det er jo bare fint at du spør
- At dere bryr dere
*trekker på skuldrene*

Abraxas:
*røyker en halv røykpakke før han går inn igjen i huset*
*føler hodet skal eksplodere*
*hører huset er stille, så håper alle har lagt seg*
*stuper inn i dusjen og håper han får vasket røyklukten av seg før han skal inn til kjæresten*

Noira:
*tar seg i å misunne den problemfri tilværelsen til Max*
*smiler fort*
- Mmm..
*ser fort mot sovesalen*
- Jeg lurer på om jeg må forberede meg til i morgen..

Ivory:
*ligger våken, nervøs og venter*
*lyser opp når han kommer inn igjen*
- Hei, gikk det bra?
*smiler varmt*

Max:
- Ja.. ikke så dumt.
*smiler fort til henne*
- Vi snakkes i morgen da..!

Abraxas:
*skulle virkelig ønske hun sov*
*smiler svakt til henne*
- Trodde du hadde sovnet.. det er blitt sent jo.
*slenger klærne fra seg i skittentøyskurven*
*innser plutselig hvor mistenksomt dette må se ut, når han kommer nydusjet inn til henne*
- Gikk fint. Hun sa godtok knapt unnskyldningen, sa det bare var hennes feil
*setter et kne i sengen*
*bøyer seg over for å kysse henne raskt, og deretter magen hennes*

Noria:
- Jepp
*smiler fort*
- Klart.. natta!
*blunker*

Ivory:
*smiler spakt mot ham*
*legger hånda på kinnet hans*
- Sa hun det?
*blir oppriktig trist*
- Hva sa du da?

Noria:
- Jepp
*smiler fort*
- Klart.. natta!
*blunker*

Ivory:
*smiler spakt mot ham*
*legger hånda på kinnet hans*
- Sa hun det?
*blir oppriktig trist*
- Hva sa du da?

Max:
- Natta..
*flytter seg bort til noen kompiser etterpå*
*ser oppholdsrommet sakte blir tømt*
*er den siste som tusler opp for å legge seg*

Abraxas:
- Ja.. hva sa jeg da..
*klør seg på haken*
*legger seg til rette under dynen inntil henne*
- At ingen skade var skjedd.
- Dere er like hele..
*legger en hånd mykt mot magen hennes*
- Men hun har delvis rett.. hun kunne ha virkelig skadet deg, Ivory..

Ivory:
*studerer ham mens han forteller*
*smiler sårt*
- Hun kunne det men.. jeg provoserte.
*sukker stille*
- Hvis det stemmer som Lewis sier, og det fjør der helt sikkert, at hun ikke klarer å skille det hun tror stemmer med virkeligheten så.. burde jeg iallefall aldri ha klemt henne.
- Det ble min uvitenhet som hadde drept barnet
*blir spak i stemmen*
*klemmer om magen sin*
- Du må ikke være sint på henne Xas

Abraxas:
- Er mest sint på meg selv
- Vi burde ikke dratt dit i utgangspunktet
- Både for hennes del, men også mye for din..
*stryker den andre hånden over kinnet hennes*
- Menmen.. nå er vi her

Ivory:
*smiler spakt*
*nikker rolig*
- Det.. er ikke noe mer?
*så klærne han kastet*

Abraxas:
*skjønner han kanskje bør legge kortene på bordet*
- Vi hadde egentlig en fin samtale
- Jeg følte ting løsnet litt mellom oss
- Men så...
*klarer ikke å se på henne*
- Kysset hun meg.

Ivory:
*kjenner hjertet hamrer i brystet*
*sier ingenting mens skuffelsen skylder over henne*
*nikker stille*
*venter på fortsettelsen*

Abraxas:
- Jeg kysset henne ikke tilbake.
*løfter blikket til henne*
- Men jeg føler jeg har sviktet deg likevel.
*svelger*
*ser nok en gang for seg at hun tar med seg barnet i magen og forlater ham*
*ville ikke klandret henne i så fall*
- Det er nok nå.. jeg skal ikke omgås henne mer.

Ivory:
- Og hvordan skal du gjøre det med ungene?
*presser lippene sammen*
*kjenner tårene begynner å trille*
*senker blikket*
- Hvorfor venter du ikke med å snakke med henne til i morgen på møtet?
- Ville du være alene med henne?

Abraxas:
- Nei, jeg...
- Nei!
*drar hendene slitent over ansiktet*
- Jeg ville bare få det ut av veien
- Det har plaget meg sånn, hele situasjonen, at jeg hadde ligget søvnløs denne natten også
- Jeg ville at du skulle føle deg trygg i morgen...!
*kjenner røyksuget øker*
- Jeg.. faen altså...!
*går ut av sengen for å finne en røyk*
*strener mot vinduet etterpå*

Ivory:
*kan se han er frustrert*
*blir liggende i sengen musestille*
*tørker febrilsk tårene som kommer trillende*
*kan kjenne lukten av røyken som siger inn i rommet*
*holder pusten hver gang vinden blåser det ekstra inn*

Abraxas:
*kaster sneipen ut vinduet etterpå*
*beholder vinduet oppe, så frisk luft kan komme inn*
*kjenner han har roet seg noe*
*hører snufsing fra sengen, og snur seg til henne*
- Unnskyld.. jeg har ikke akkurat bevist at du kan stole på meg
- Selv om det er det eneste jeg vil at du skal...