Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
*legger begge armene om henne*
*kysser pannen hennes på nytt*
*smiler spakt tilbake til henne*
*stryker henne over ryggen*
- Selvfølgelig er det mitt.
- Jeg fikk tenkt over det her hjemme, og det høres jo sykt ut at du skulle..
*rister på hodet*
*blir dårlig bare av tanken*
- Du er ikke slik.

Renata:
*hever brynene lett*
*syns hun virker temmelig ustabil*
*lukker døren etter dem*
*kikker opp på Lewis, skeptisk i blikket*
- Hvordan i all verden har du vært sammen med henne?
- Hun virker jo helt ute av det..!

Ivory:
*klemmer seg inntil ham*
*presser lippene sammen*
- Det med at barnet er mørkt..
- Det kan stemme
*løfter blikket mot ham*
- Pappa er fra Nigeria.
- Jeg har arvet alt etter mamma så..

Lewis:
*blir stående og se etter henne*
*rister lett på hodet*
*smiler spakt og lurt av Renata*
- Hun har sine sider...
- Og selvfølgelig er hun ikke god, hun er pasient på Sankt Mungo
*humrer*

Abraxas:
*nikker stille ned mot henne*
*stryker henne mykt over ryggen*
- Eller så snakker Therana bare dritt.
*smiler litt strammere*
- Jeg ba ikke Sina snakke med deg.

Renata:
*hever et bryn*
- Ja, men jeg mener..
- Hun virker jo direkte kald.

Ivory:
- Det er nok ikke bare dritt..
*blir stille*
- En av de som jobber for Lewis.. Ali han... liker meg godt.
*rødmer*
- Men jeg føler ingenting for ham og han.. prøvde å kysse meg en dag, men jeg vendte kinnet til.
- Jeg fniste og rødmet så hvis Therana så det så kanskje hun tror at vi..

Lewis:
- Hun.. er litt dramatisk..
- Noe du kjenner igjen?
*flirer mot henne*

Abraxas:
*rynker pannen hardere*
- Han gjorde hva?
*trekker henne litt fra seg*
- Pek han ut neste gang.. så skal han faen få beskjed.
*legger hånden beskyttende om magen hennes*
- Det er uansett ingenting å trekke så stygge slutninger ut fra
*biter kjeven hardt sammen*

Renata:
- Jeg?
- Åh, overhodet ikke.
*flirer tilbake opp til ham*
*stjeler et kyss fra ham*
- Hvorfor spør du om noe sånt?

Ivory:
- Han mente det ikke slik..
- Det var godt ment..
*smiler spakt*
*blir mer blek*
- Sina trakk samme slutning..

Lewis:
*humrer og kysser henne kjapt*
- Nei si det?
- Jeg har mine grunner?
*hører uglene fra stuen kjegler*
*snur blikket mot dem og ser en av tårnuglene fra Galtvort*
- Nå er hun igang igjen.. ble nesten bekymret..
*trekker Renata med seg*

Abraxas:
- Jeg ba henne prate med Therana..
*mumler litt når han sier det*
- Jeg visste ikke at hun kom til å prate med deg også
*ser unnskyldende på henne*
- Men jeg kjenner jo søstera mi godt nok til å vite at hun liker å grave i ting..

Renata:
*ser noe irritert mot uglen*
- Fra barna dine?
*klistrer på seg et smil*
- Det var da tidlig med brevveksling.. Har de ikke bare vært der i en dag?

Ivory:
*nikker rolig*
*smiler spakt*
*stryker ham rolig over kinnet*
- Jeg elsker deg... Uendelig

Lewis:
- Jo, men Noira skrev i begynnelsen minst tre til dagen..
- Så ett er bra
*smiler spakt*
*åpner det og skjegler kjapt igjennom*
- Hmm.
*legger det fra seg*

Abraxas:
*smiler varmt*
- Jeg elsker deg og.
*svelger litt tyngre*
- Unnskyld igjen, for i går.. jeg var helt ute av det.

Renata:
- Hmm?
*har snudd seg bort for å finne klær*
*snur hodet tilbake mot ham*
*hever brynene lett opp mot ham*
- Sto det ikke noe interessant?

Ivory:
- La oss se fremover..
*klemmer seg inntil ham*
*smiler spakt*
*legger hånda hans over magen sin*
- Kjenn.

Lewis:
- Nei.
*smiler kjapt*
*hever øyenbrynet*
- Gå nå slik litt til..
*smiler lurt*

Abraxas:
*lyser opp når han kan kjenne sparkene*
- Wow..
*ser storøyd på henne*
- Er det ikke vondt?
*legger den andre håndflaten mot også*

Renata:
- Om du ikke hadde fått overraskelsesbesøk, hadde vi rukket en runde til
*snur seg tilbake*
- Men nå er jeg sent ute..
- Så du får vente.

Ivory:
- Nei.. kjennes ut som luft
*fniser lett*
*smiler begeistret når han legger hendene til*
- Det dirrer!

Lewis:
*lar blikket gli over kroppen hennes*
*smiler lurt*
- Virkelig?

Abraxas:
- Jeg kjenner det
*flirer han med*
- Han er sterk, jo!
*ser varmere på henne*
- Som sin mor
- Få se hva dere kjøpte da..!

Renata:
- Virkelig.
*drar ut klær*
*setter blikket i ham*
- Du kan jo skrive tilbake til ungen din mens jeg gjør meg klar?
- Og ikke stå der og plage meg

Ivory:
*rødmer dypt*
- Xas da..
*flirer*
- Det er nå ikke min styrke!!
- Og.. der ble kanskje litt mye.. jeg kan gå tilbake med det

Lewis:
*holder tilbake et flir*
- Plage deg..?
*kommer nærmere*
*setter seg ned på kne foran henne*
*kysser magen hennes*
*lar den ene hånda gli over låret hennes*

Abraxas:
- Åh, jo, det tror jeg så absolutt det er.
*humrer*
- Vi tar med posene inn i stuen, også ser vi på det
*stryker henne en siste gang over magen*

Renata:
- Ja, plage meg.
*sukker og ser ned på ham*
*men stopper i bevegelsene sine*
- Jeg har virkelig dårlig tid.
*men leker med et lite smil*
- Da må du være megarask..

Ivory:
*smiler varmt*
- Det var mye søtt!
*flirer lett*

Lewis:
*drar trusen hennes til siden*
*legger tungen mot huden henne*

Angela:
*har blitt med Theodin inn i et hjørne mellom timene*
*fniser mellom all kyssingen*
- Hva har du nå..?

Theodin:
- Eliksirer..
*kysser henne lett*
*knepper igjen skjorta*
- Og du?

Angela:
- Søstera di..
*kikker opp på ham*
*stryker en hånd over håret*
- Snakket noe med henne?

Theodin:
*hever øyenbrynet lett*
- Spennende
*fnyser lett*
- Så vidt i går... hun snakker ikke sørlig.
- Virker blottlagt for intelligens

Angela:
*er hennes tur til å fnyse*
- Tror du det er genetisk?
*hever et bryn til ham*
*legger armene om ham igjen*

Theodin:
- Kanskje..
*klemmer om henne*
*skuler kjapt på henne*
- Med Noria?
- La henne ikke bli klein hva...

Angela:
*flirer*
- Slapp av..
- Dessuten kan jeg ikke hindre henne i noe
*kysser haken hans, også munnen igjen*
- Du.. det går bra

Theodin:
- Hun vil at det skal være den store familiegjenforeningen
*himler med øynene*
- Så det er bare tull..
*smiler stramt*
*stjeler til seg enda et kyss*

Angela:
- Ja..
*ser forsiktig på ham*
- Men er jo ikke så rart om hun vil ha kontakt med dere?
- Dere er jo søsken