Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
*svelger tungt*
*biter kjeven sammen*
- Ivory?
*går raskt mot døren*

Ather:
*snur seg og er overrasket over å se Abraxas*
*trekker Sina med seg litt unns*
*lar Xas gå inn til Ivory alene*
- Skal vi gå ned i mellomtiden?

Ivory:
*sitter sammenkrøllet i et hjørne*
*holder pusten når Abraxas kommer inn*

Abraxas:
*setter seg ned på huk foran henne*
*løfter hånden og legger en hånd i håret hennes*
*lener seg frem og legger panne mot panne*
- Unnskyld...
*hvisker*

Sina:
- Ja.. jeg..
*kikker inn etter dem*
- Ja.
*tar Athers hånd og kniper om den*

Ivory:
*strekker seg frem og legger armene om nakken hans*
*hulker inn mot skulderen hans*
- Unnskyld..!
*hikser mellom unnskyldningene*

Ather:
*klemmer hardt om hånda hennes*
*smiler stramt*
*går rolig ned til de andre*
*kan se Therana prøver å møte blikket hans men ignorerer henne*
- Jada..

Abraxas:
- Ikke si unnskyld.
*merker han begynner å gråte selv*
*lurer på når denne tårestrømmen skal stoppe, føler han ikke har gjort noe annet de siste dagene*
- Ikke si det..
*setter seg ned på rumpa på gulvet og trekker henne bedre inn i armene sine*

Sina:
*kan høre gråt langveis fra*
*griper staven sin fra bordet*
*gjør det lydtett og smiler stramt mot de andre*
- Sånn.. litt privatliv kan de vel få...

Ivory:
*hulker inntil halsgropen hans*
*kjenner lettelsen skyller over henne over at han kom tilbake*
*klemmer seg tett inntil ham*

Therana:
*bøyer seg ned og legger armene om tvillingene*
*kysser dem i håret*
*vil virkelig bare bort fra alle der*
« Du gjorde det rette...»
*biter kjeven sammen*
« Han sitter og trøster henne...»
*kjennes som en kniv som vrir i hjertet*
« Du tok et valg, la han gå»

Abraxas:
- Ikke flere hemmeligheter nå
- Aldri mer
*merker at han skjelver fortsatt*
- Jeg takler det ikke, Ivy

Ivory:
*klemmer hardt, hardt om ham*
- Det er ikke flere nå..
*hikser sårt*
- Ingen flere

Abraxas:
*nikker sakte*
- Men jeg må til bunns i dette her.
*åpner øynene og ser inn i veggen bak henne*
- Når.. når skjedde det? Hvor lenge siden?

Ivory:
*svelger sårt*
- Et halvt år siden.
*mumler inn i halsgropen hans*

Abraxas:
*lukker øynene igjen*
- Hvorfor sa du ingenting til meg?
*hvisker*
- Jeg forstår det ikke..

Ivory:
- Du hadde nok..
*skjelver i stemmen*
- Jeg var redd du skulle... bli knust..
*hikser*
- Ingen skulle vite noe..
*hvisker*
- Det var meg det gikk utover, det skulle ikke ødelegge for deg og oss

Abraxas:
- Jeg skjønner ikke hva som får deg til å si det
- At jeg hadde nok
*trekker seg litt fra henne*
*ser forvirret på henne*
- Har jeg ikke tid til deg, føler du at vi er så skjøre, hva er det for noe?

Ivory:
- Det var mitt problem..
*tørr knapt møte blikket hans*
- Du hadde tvillingene, trillingene, Alexander.. oss.. du var så bekymret..
*skjelver i stemmen*
- Jeg er redd det gode hjertet ditt skal eksplodere i et hjerteinfarkt en av dag av stress

Abraxas:
*vet ikke hva han skal si*
*er stille en stund*
*løfter hånden og stryker henne på kinnet*
- Det er min jobb å ta vare på deg, ok?
- Jeg vil ikke at du skal gå rundt og være redd for meg.

Ivory:
- Og min å ta vare på deg..
*skjelver i stemmen*
*legger kinnet mot hånda hans*
*hikser stille*
- Du hadde drept ham.

Abraxas:
*rister på hodet*
- Nei..
- Jeg tror ikke jeg hadde klart det.
- Men jeg ville.
*lener kinnet mot hånden hennes*
- Ingen skal få røre deg igjen..

Ivory:
*hikser sårt*
- Han er død..
*klemmer seg tett inntil ham*

Abraxas:
- Jeg hørte det.
*lener hodet sitt over hennes igjen*
- Takk og pris.
- Hvordan går det med deg..?

Ivory:
*vet ikke hva hun skal svare*
*klemmer seg bare inntil ham*
- Glad du er her nå

Abraxas:
- Unnskyld.
*nøler litt før han legger en hånd mot magen hennes*
*spriker med fingrene og stryker forsiktig over den*

Ivory:
- Og hva enn Therana måtte mene.. barnet er ditt.. jeg kan føle det på meg
*lukker øynene*
- Jeg vet det!

Abraxas:
*hører hun er bombesikker*
*stryker henne fortsatt over magen*
- Den er min uansett.

Ivory:
*kjenner tårene triller av lettelse*
*hikser inntil ham*

Abraxas:
*kysser henne i pannen*
*vet ikke om han kommer til å klare å stå for det han sa om det viser seg at det ikke er hans*
*kniper øynene hardere igjen*