Harry Potter Rollespill nr 87

Abraxas:
*hører hun roper*
*setter seg ned rett utenfor døra*
*syns dette er så vanskelig*
*kjenner hele kroppen har vondt, helt innerst i hjerteroten og helt ut i fingertuppene*
*svelger hardt*

Sina:
*nikker*
*klemmer de små armene rundt nakken hans*
*ei jente av få ord*

Carlos:
*sover tungt inntil henne*
*det kritthvite håret bustete overalt*
*vil ikke innrømme det, men trenger moren sårt*

Will:
*ser sønnen sover også*
*smiler trist*
*føler seg som den værste faren i hele verden*
*går ut av rommet*
*lukker døren forsiktig etter seg*

Imogen:
*hikser høyt*
*tror han har gått*
*kjenner den utrolige smerten av å bli avist*
*trodde han ville*
*føler seg så dum*
*trodde at dette ville gå*

Sencario:
*gjesper*
*klemmer om henne*
*Ser opp i taket*
-Puff, den lille dragen, bor i et land, ved siden av det store hav i etfjernt og fremmed land...
*nynner videre*
*helt død*

Enya:
*gått lengre og vurdert å underskrive ungene over til Marvolo og Mystery*
*går opp for henne at uansett hva som skjer, så er de hennes*
*kjenner tårene renner nedover ansiktet*
*hikser svakt*
-Jeg har vært så dum..
*skjelver i stemmen*

Abraxas:
*vanskelig å tro*
*men nær ved å gråte selv*
*føler alt er så håpløst*
*innser at uansett hva som skjer mellom dem, er han nødt til å se henne hver eneste dag så lenge de er her eller på Galtvort*
*svelger hardt*
*reiser seg opp*

Sina:
*ligger inntil ham og hører stille på*
*lukker øynene*

Larissa:
*fomler seg ut av dusjen før hun sovner der inne*
*gjesper stort*
*Trekker et håndkle rundt seg*

Carlos:
*våkner av snufsing og en lav, beklagende stemme*
*glipper med øynene*
*ser opp på moren*
*ser hun gråter*
-Hva er det for noe?

Imogen:
*hikser*
*stille*
*hører klokken slår tov*
*lukker øynene*
*biter seg hardt i lippa*
*legger seg ned under dyna*
*hikser stille*

Sencario:
*nynner*
*lukker øynene*
*gjesper svakt*
*sovner stille*

Enya:
*klemmer om Carlos*
*snufser*
-Det var ikke meningen å vekke deg
*stryker vekk tårene sine*
*stryker ham igjenom håret*
*holder ham tett inntil seg*

Robin;
*Fresher seg litt opp*
*Kaster vann i ansiktet*
*Utslitt og lei*
*Vil ut av huset*
*Men vet at det lusker farer der om en vandrer alene*

Elisabeth:
*kjenner magen rumler*
*Svelger hardt*
*prøver å komme seg på bena*
*faller ned igjen av utmattelse*
-Robin...
*biter seg i lippa*
-Kan..orker du gå og finne noe spiselig..?

Robin;
- Ja
*Kommer ut av badet*
- Hvis jeg finner
*Sulten som en ulv selv*

Elisabeth:
*legger seg ned igjen*
*nikker stille*
*Svelger hardt*
*Stryker seg over magen*
*må roe nervene*

Robin;
*Ingen anelse om hvor det evt kjøkkenet er*
*Men trasker nå ivei*
*Går i retning den store salen*

Elisabeth:
*Ser etter ham*
*kommer seg sakte opp*
*lukker døra*
*skynder seg på badet*
*dusjer kjapt*

Thobias:
*går ut av rommet*
*er helt dratt ut*
*svelger hardt*
*hører skritt*
*snur seg*
*Ser faren kommer nedover*
*biter kjeven hardt igjen*
*lukker døra opp og går halveis inn*

Robin;
- Thobias ?
*Går mot ham*
*Så ham faktisk*

Thobias:
*svelge hartd*
*vet ikke om han skal gå inn på rommet og smelle igjen døra, eller gå ut til ham*
*klarer ikke bestemme sge*
*hører han kommer nærmere*
*står der han står. stiv*

Robin;
- Thobias ?
- Hvor har du vært ?
*Ser på ryggen hans*

Thobias:
*Snur seg*
*Ser på faren*
*trekker på skuldrene*
*flakker med blikket*

Robin;
*Rynker på pannen*
- Hva er det for noe som har hendt ?,,
*Ser på sønnen*

Thobias:
-Nei, jeg vet da faan jeg
*ser hardt opp på ham*
-Det må vel du vite best selv...?
*kald*

Robin;
- Ta ikke den tonen mot meg Thobias.
*Alvorlig*
- Jeg ville bare vite hvordan det gikk med dere

Thobias:
*Ser på ham*
-Fantastisk..
*Snur seg vekk*
*Ser inn på rommet*
*hører Frodo grynter der inne*

Robin;
- Og hvis du tar bort den sarkastiske tonen ..?
*Hever det ene øyenbrynet*

Thobias:
-Helt greit.
*Ser på ham*
*sukker*
-Unnskyld meg..
*går inn på soverommet*
*løfter sønnen opp*
*klemmer om ham*
-Du ville ikke sove du nei...
*ser om faren står i døra der ennå*
*vil helst ikke snakke med ham*
*men trenger å gjøre det*

Robin;
*Sukker stille*
*Trer inn på rommet*
- Thobias..

Thobias:
*stryker sønnen over ryggen mens sønnen mumler på babyvis*
*Ser på faren*
*like høy som ham nå*
*venter*

Robin;
- Jeg beklager for hva jeg gjorde mot deg...
- Det var overhode ikke meningen.
- Men når jeg ble presset opp i den situasjonen så bare.. klikket det !!
*Tar en kort pause*
- Vær så snill og tilgi meg.

Thobias:
*Ser på ham*
*svelger hardt*
*Ser ned i gulvet*
*nikker svakt*
*Ser opp på ham*
*nikker stille*
*smiler matt*

Robin;
*Smiler svakt men skeivt*
- Takk.