Harry Potter Rollespill 160

Ather:
- Er du ikke litt glad..?
*Ser ned på henne*
- Det er jo foreldrene dine.

Robert:
*går og tar Nicholas*

Sina:
-Sencario er pappaen min.
-Ikke ham..
*rister på hodet og sukker*
-Men jeg vet ikke. 
-Kanskje det er bra. 
*trekker på skuldrene*

Ather:
*smiler forsiktig*
" Du har iallefall en å kalle pappa.."
*klemmer om henne*
- De får finne ut av det selv..

Sina:
-Det gjør de sikkert. 
*sukker*
*lener hodet mot skulderen hans*
*fletter hånden inn i hans*
-På grunn av dette, så... jeg vil ikke at Angela skal vokse opp og tro at du er faren hennes.
*ser stille på ham*
-Jeg vil ikke at hun skal måtte oppleve det samme som jeg gjorde en dag.

Ather:
*kjenner det stikker i ham*
*rynker pannen svakt*
- Skal hun kalle Robert pappa da?
*kjølig*

Sina:
-Nei. 
*rynker pannen hardt og ser opp på ham*
-Ather... jeg vil ikke lyve til henne slik som min mor har løyet til meg.

Ather:
- Det har vel aldri vært snakk om å lyve heller?
*hever øyenbryne trassig*
- Men jenta er 3 år

Sina:
*ser opp på ham og hever brynene lett*
-Uansett hva du føler og hva hun føler så er ikke du hennes egentlige far. 
*biter kjeven sammen og senker blikket*
-Du vil alltid være pappaen hennes, men hun kan ikke leve i troen om at du er den biologiske.

Ather:
- Det har jeg vel heller aldri sagt
*Ser kaldt på henne*
- Men en biologisk far, hva faen betyr nå det?

Sina:
-Det betyr alt, Ather!
*trekker seg bort og ser alvorlig tilbake på ham*
-Du aner ikke hvordan det føltes da den bomben ble sluppet foran meg
-Det føltes som at røttene mine ble revet opp, som at jeg ikke hørte til noe sted. 
*sukker og reiser seg*
-Du forstår ikke..

Ather:
*fnyser stille*
*mumler*
- Javel...
- Det er jo så mye bedre å vite at faren din er et jævlig rasshål.
*ser kaldt på henne*
- Men du forstår jo ikke.
*reiser seg og går ut*
*fly forbanna*

Sina:
*ser sjokkert etter ham*
*forstår ikke hvordan han kan være så kald*
*biter kjeven hardt sammen*
-Herregud...

Ather:
*forstår ikke hvorfor hun lager slik et oppstyr av det*
*tenker ikke på far som det samme som henne*
*blitt så knyttet til jenta, vil ikke bli nedgradert til "onkel"*

Sina:
*forstår ham selvfølgelig*
*men syns han burde forstå henne også*
*reiser seg og går ut i gangen*
-Ather! Kom tilbake!

Ather:
*Ser kjølig på henne*
- Nei, jeg trenger luft..
*trekker jakka om seg og går ut av borggården*
*drar hendene over ansiktet*

Sina:
*biter kjeven hardt sammen*
-Ather...
*drar hendene over ansiktet*
*sukker og snur seg for å gå tilbake*

Nathalie:
*går rolig forbi med sønnen*
*ser fort opp på dem*
- Sorry... jeg mente ikke å lage problemer..

Sina:
*smiler spakt mot henne*
-Det er ikke deg.
*rister stille på hodet*
-Det... 
*presser leppene sammen*
-Nei, ikke tenk på det.

Nathalie:
"Flott.."
*smiler stramt*
- Ok..
*klemmer om sønnen*
*Ser etter Ather*
- Har du sett Will..?

Sina:
*rister på hodet*
-Nei.
-Han er sikkert på kontoret sitt, har du sett der?

Nathalie:
*rynker pannen svakt*
- Ja..
*skjønner nok hvor han er*
*smiler fort*
- Anyway, var ikke noe viktig..
*redd hun ikke vil klare å snakke med ham senere*

Sina:
*skjønner det nok også*
-Sikker på det?
*ser lenge på henne*
-Er det noe jeg kan gjøre?

Nathalie:
- Nei, det går fint.
*smiler fort*
*snur seg for å gå videre*
- Vi snakkes

Sina:
-Nathalie!
*ser hun snur seg*
*smiler forsiktig*
-Hvis det er noe så er jeg her for deg
*legger armene om seg selv*
-Vi er jo på en måte nesten søstre
*smiler skjevt*