Harry Potter - New and Improved

Lewis:
*blir sittende og se etter ham til han kommer tilbake*
*smiler stramt mot ham*
*ser forhenget blir trukket bort og at Noira kommer også*

Noira:
- Jeg er så lei meg pappa..
*hulker inn i hånda*
- Vi skulle ha.. ha tenkt oss om..!

Lewis:
*sukker tungt*
- Det hadde skjedd.. før eller siden?
*trekker på skuldrene*
- La oss håpe det.. ikke blir noe.
*ser pleierne kommer ut og*
- Alexanders tur?
*nikker ham inn*

Abraxas:
*dro i all hui og hast*
*står med hånden på Alexanders skulder*
- Kom igjen.
- Bedre å få det overstått
*smiler fort ned mot ham*
*tror han føler seg nesten like nervøs som Alex*

Lewis:
*blir sittende med armen rundt datteren*
*holder blikket på klokken*
*sukker tungt*
- De kommer nok med svar nå..
*ser en av healerene kommer inn sammen med Alexander og Abraxas*
*smiler stramt mot healerne*
*kjenner hjertet synker når beskjeden kommer*
*og hører Noira blir helt musestille*
*svelger tungt*
- Greit..
*kjenner seg i sjokk*
- Så.. Datteren min har nettopp våknet av sovesyken.
- Hun er underernært allerede..
- Ja hun får tett oppfølging?
*nikker anspent*
*snur blikket mot Abraxas*

Abraxas:
*holder sønnen om skulderen*
*klemmer hardt om den*
*nikker stille og ser fra Alex til Noira*
- Ja...
*hører stillheten brer seg*
- Hva tenker dere på?

Alexander:
*ser mot Noira*
*vil si så mange ting, men klarer ikke en eneste*

Noira:
*får seg heller ikke til å si ett ord*
*lukker øynene sårt og vil bare sovne igjen*
*hulker lydløst inntil Lewis*

Lewis:
*klemmer rolig om Noira*
*presser lippene sammen*
*sier ingenting*

Abraxas:
- Vel...
*ser opp på Lewis*
- Vi kan dra hjem til dere, eller oss
- Sette oss ordentlig ned.

Lewis:
- La oss dra til oss..
- Mindre folk.
*ser ned på Noira*
*sukker tungt*
- Dette var jo kjedelig..
*smiler sårt*
- Men, men..
- La oss se fremover.

Abraxas:
"Kjedelig..."
*vil fnyse men holder det inni seg*
*nikker kort og reiser seg han med*
*dytter Alex litt i retning av Noira*

Alexander:
*svelger og ser beklagende på kjæresten*
- Unnskyld...
*mumler*

Noira:
*klarer og orker ikke se på noen*
*legger hendene foran ansiktet*

Lewis:
*ser Alexander prøver*
*ser avventende på Noira*
*legger så armen om henne igjen*
- La oss dra hjem..
*smiler stramt mot Alexander*

Abraxas:
*er bestemt på å bli med*
*ser seg om i leiligheten som er ganske mye finere enn hans og Ivorys*
*henger kappen sin fra seg*
- Du har ikke en drink, Lewis?

Alexander:
*håper virkelig ikke at Theodin er der*
*graver hendene dypt ned i lommene*

Lewis:
- Klart.. klart..
*går inn i stuen*
*smiler stramt*
- Alex?
*hever øyenbrynet*
*finner frem en uåpnet flaske*
- Noira..? Nei.. forretsen..
*lager en grimase*

Alexander:
*rister på hodet*
*prøver enda å få øyekontakt med Noira*
*skulle bare ønske de kunne prate alene*

Abraxas:
*tar imot med et takk*
- Vel...
*ser mot ungdommene*
- Sånt skjer. Dere var uheldige.
- Men det er ikke enden av verden. Ting ordner seg..

Noira:
*sitter likblek i sofaen*
*klarer ikke møte blikket hans*
*lukker øynene og tørker tårene som kommer*

Lewis:
- Det ordner seg.
*ser alvorlig mot dem*
- Jeg var ikke eldre enn Alexander første gang jeg heller.
*smiler kjapt*
- Og du var kort etter det Abraxas?

Abraxas:
- Nitten
- Dere har mye hjelp..
*ser på barna*
- Alex...

Alexander:
*knuger om hendene sine*
*reiser seg*
- Ja.. bare vent litt...
*går fort mot altanen og går ut*

Noira:
*blir sittende og klarer knapt puste*
- Jeg må på toalettet..
*skynder seg nedover gangen*
*låser seg inne på badet og lar tårene komme for alvor*

Theodin:
*kommer ut fra rommet sitt*
*rynker pannen når han hører grtåen*
- Noira..?
*banker på døra*
- Noira.!
*hører hun ber ham gå*
*rynker pannen*
*går kjapt mot stemmene i stua*
- Hva er det med..
*ser Abraxas i sofaen*
- Eeee... hva.. skjer?
*ser mot faren*

Abraxas:
*skjærer en grimase*
- Alex og Noira...
*smiler stramt*
- De hadde et lite uhell
- Ville ikke Noira åpne?
- Hvis Angela er her så kan jo hun kanskje...?

Theodin:
*fnyser*
- Hun slo opp med meg...
- Jeg vet ikke hvor hun er.
*snerrer*
*ser spørrende på faren*
- Et uhell?

Lewis:
- Et uhell.
*smiler stramt*
*ser kjapt mot terrasse døren*

Theodin:
*går kjapt ut mot altanen*
*rynker pannen*
- Alt bra Alex?

Abraxas:
- Ah. Sorry.
*smiler stramt*
*strekker seg etter drinken sin*

Alexander:
*rister raskt på hodet*
*tørker kinnene sine fort*
- Nei...
*svelger hardt*

Lewis:
*ser etter ungguttene*
*sukker tungt*
*snur glasset mot Abraxas*
- Jaja skål da bessen.
*smilet stramt*

Theodin:
- Hva.. skjer?
*komemr nærmere*
*smiler stramt*

Abraxas:
*rister på hodet men må flire*
- Skål ja...

Alexander:
- Gravid...
- Allerede
*gjemmer ansiktet i hendene*

Lewis:
*fyller på nytt*
- Så.. skal vi to legge føringen nå før alle andre skal blande seg?
*smiler stramt*
- Skal de ta ansvaret helt selv eller skal alle blande seg?
- Hva sier du bessen.?

Theodin:
*stirrer på ryggen hans før hjernen klarer å forstå det han sier*
- Kødder du!?

Abraxas:
- Det er deres barn
- Hennes kropp
- Men de kan jo ingenting...
*sukker*
- Jeg tror vi må hjelpe dem en del ja

Alexander:
*nikker*
*hikser lavt*
- Ja...
- Det er min feil...!

Lewis:
- Ja..
*smiler stramt*
- Det trenger de..
- De er jo.. ikke som alle jevnaldrende heller..
*sukker tungt*
- Og.. la oss ikke si noe i kveld til Therana.
*ser for seg kaoset det utgjør*

Theodin:
*biter kjeven sammen*
- Men faen Alex...
- Hvorfor.. når det..
*kjenner han blir sint*
- Det er faen meg andre muligheter

Abraxas:
- Nei! Er du gal...
*rister på hodet*
- Ikke faen.
*ser mot terassen*
- Men de burde snakket sammen

Alexander:
*lener armene og hodet mot rekkverket*
*svarer ikke, for vet selv hvor dumt det var*

Lewis:
- Ja.
- Jeg kan gå etter Noira..
*reiser seg*
- Jeg tenker kanskje at jeg og du burde t praten med Therana...

Theodin:
*biter kjeven sammen*
*sukker tungt og høyt*
- Jaja..
- Da.. ja.
*ser bort*