Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
- Ikke dumt
*smiler svakt til henne*
*nikker ettertenksomt*
- Du har et par gode ideer

Terina:
- Ja tenk!
*flirer svakt*
- Arvet mitt fars intelligens vet du

Abraxas:
*humrer*
- Akkurat
*rister litt på hodet*
- Du minner mer om din mor for å være ærlig
- Du blir bare mer og mer lik på henne
*smiler varmt*

Terina:
*smiler trist*
- Jeg savner henne og..
*sukker sårt*

Abraxas:
- Jeg vet det
*smiler trist*
- Det begynner å bli lenge siden
- Tenker du mye på henne..?

Terina:
*vet ikke hvordan hun skal ordlegge seg*
- Ja.. Men jeg husker henne ikke så tydelig lengre.
*ser skamfylt ned*
- Men jeg husker at hun minnet veldig om Therana... Og jeg savner henne og.. Kanskje fordi hun minner meg om mamma.

Abraxas:
*blir stille et øyeblikk*
*nikker stille til det hun sier*
- Dere var så små
*smiler trist*
- Og ja, Therana var der mye i tiden etter
- Jeg har aldri tenkt skikkelig på hvordan det må ha vært for dere
*rynker brynene litt*

Terina:
- Og så forsvant du..
*smiler stramt*
- Farmor og farfar har vært gode
*blir varmere i blikket*

Abraxas:
- Ja...
- Jeg...
*ser på jenta si, syns hun brått ser mye yngre ut*
- Kan aldri gjøre det godt igjen
- Men jeg er her nå
- Det samme er farmor og farfar enda
- Og Ivory.. hvis dere vil ha henne.

Terina:
*smiler svakt*
- Dere er alle veldig forandret...

Abraxas:
- Hvordan da?
*ser forskende på henne*

Terina:
*blir nesten på gråten*
- Dere har ikke den gløden i blikket lengre... Dere ler nesten aldri.. Og alt er farlig!

Abraxas:
*får en stor klump i halsen*
- Ja...
- Ting er ikke like morsomt lenger
*ser på de tårefylte øynene hennes*
*får kjempedårlig samvittighet*
*strekker seg etter hånden hennes med sin*
- Men ting er på bedringens vei
- Det tar tid å heale

Terina:
*klemmer forsiktig om hånda hans*
*nikker stille*
*presser lippene sammen*

Abraxas:
- Jeg er den samme innerst inne
*lettet over at hun lar ham ta hånden hennes*
- Og jeg er glad du føler du enda kan si alt til meg

Terina:
*løfter blikket kjapt*
*hever øyenbrynet*
" Vi tørr jo ikke det..."
*men lar ham tro det*
*smiler kjapt*

Abraxas:
*smiler fort*
- Jeg må si dere noe når alle er samlet
*klemmer om hånden hennes og slipper den*

Terina:
*ser forskende på ham*
- Hva da?
*smiler svakt og lurt*

Abraxas:
- Om Alex
*vurderer å si det, men stopper seg selv*
- Men vi venter på de andre
*smiler fort*

Terina:
*blir oppriktig forvirret*
- Alex?
*rynker pannen*
*hører det kommer noen ned trappen og noen inn døra*
*ser søsteren kommer inn med Ivory og Isac, og Max med kompisen*

Max:
*smiler fort mot faren og Terina*
- Jeg skal bare følge Oliver ut
*men ser til sin skrekk at faren vil hilse på*

Emmeline:
*hever et bryn mot Terina*
*skjuler et fnis i hånden*
*går for å hente seg et glass vann*

Ivory:
*ser fra den ene til den andre*
*rynker pannen*
- Emmelin..?
*går rolig etter*
- Hva er det dere fniser sånn for?

Emmeline:
- Max.. bare
*flirer ned i vannet sitt*
*får et dødelig blikk fra broren før han følger Oliver ut*

Ivory:
- Max?
*ser etter ham*
*ser spørrende på Max og Abraxas når de kommer inn*

Abraxas:
- Jaja
*ser Max er rød på ørene*
*men glatter lett over det og smilet fort mot Ivory*
- Sett dere ned er dere snill
- Jeg har nyheter fra Alex
- Han ville at jeg skulle si det..

Emmeline:
*rynker pannen hardt*
*setter seg rolig ned*
- Hva.. hva er det?
- Har det skjedd noe? Er han borte?

Abraxas:
- Nei! Neinei
*humrer fort*
- Det..
- Han.. ja, han og Noira skal bli.. vel, foreldre
*klør seg litt på haken*