Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*overhører Therana fra gangen*
*smiler spakt og klemmer hardere om Noiras hånd*

Noira:
*smiler varmt mot gangen*
- Tusen takk pappa.!
- Vi skal ikke gjøre mye av oss.
- Det må komme brått på Renata stakkars..?

Lewis:
- Ikke tenk på det..
*smiler kjapt og blunker til henne*
- Hvil dere nå.

Alexander:
*smiler takknemlig mot Lewis*
*men tør ikke se for lenge på ham*

Renata:
*hater mest av alt å ha Therana i huset*
*er hverken blind eller dum for hva Lewis holder på med*
*heller seg opp et glass vin for å trøste seg selv*

Therana:
*går kjapt med Lewis ut i gangen*
- Og... takk.
- Jeg ble skikkelig forbanna, det merket du men.. det et den beste avgjørelsen.
*smiler fort*
- Det tar på med de tre små..
*legger armene om seg selv*

Lewis:
- Klart det gjør.
- Ikke tenk på det.
*smiler varmt mot henne*
- Kom deg trygt hjem nå.
- Ingen turer inn på puben til kjekkasen.
*ser hun går fra smilende til blek*
*hever øyenbrynet*
- En spøk kjære.
- Vi sees.
*går inn i stua*
*kan se Renata er på veg ned i vinflaska*

Renata:
*skuler på ham fra sofaen*
*ser trassig bort og heller ned vinen*
*presser leppene sammen etterpå*
- Skjedde det nå nettopp?

Lewis:
*ser rolig på henne*
*stikker hendene i lommene*
- Hva da?

Renata:
- Noira.
*hever et bryn til ham*
*smiler kort*

Lewis:
- For noen timer siden.
*står som en uskyldig skolegutt på gulvet foran den strenge lærerinnen*

Renata:
- Akkurat..
- Så fint..
*ser mot gangen*
*heller opp mer vin i glasset sitt*
- Og gutten?

Lewis:
- Fyrsten mener du?
- Han.. passer på henne nå.
*smiler kjapt*
- Han skal ikke bo her

Renata:
- Fyrsten...
*hever et bryn*
- Nei.. åpenbart ikke
*ser strengt på ham*

Lewis:
*smiler lett*
- Alt skjedde fort.
- Men Therana ble såpass.. bestemt på at hun skulle passe Noira at jeg måtte ta til motmæle.
- Noira trenger stabilitet.

Renata:
- Mm.. akkurat som Theodin, hva?
*sukker tungt*
- Hvor er han forresten?

Lewis:
- Som Theodin ja.
*smiler matt*
- Hos kjæresten..

Renata:
- Som du heller ikke liker.
*ser utfordrende på ham*
- Begynner å tro at det ikke er fyrstetittelen hans som er problemet.

Lewis:
*smiler skarpt*
- Jeg ble selv foreldre i Theodins alder.
*hever øyenbrynet*
- Forhåndsregler..

Renata:
*legger hodet på skakke*
- Å mislike kjærestene til barna dine forhindrer deg ikke å bli bestefar.
*smiler stramt*
- Ærlig talt..

Lewis:
- Ta et glass til kjære.
*nikker mot vinflasken*
*smiler kort*

Renata:
- "Kjære..."
*hermer etter stemmen hans*
*men heller opp et glass til og ser snurt mot vinduet*
- Når skal han komme hjem?
- Nærmer seg kveld.. er ikke det regelen din?

Lewis:
*hever øyenbrynet lett*
- Jeg forstår dette er.. mye.
- Plutselig er to av barna mine her.
- Det er for en periode...

Renata:
- Ingen av de går på skole, Lewis
- Det er ikke bare en periode.
*smiler stramt og reiser seg*
- Jeg går og legger meg i badekaret..

Lewis:
*ser kort etter henne*
*himler med øynene*
- Skål..
*tar den tomme vinflasken med seg mot kjøkkenet*

Sina:
*banker fort og hardt på til Angela og Theodin*
- Gela?
*vil ikke åpne døren og se inn på dem*
- Ta med deg Theo og kom ut!

Theodin:
*rynker pannen under dynen*
*stopper opp og kommer frem*
- Hva skjer?
*mumler*

Angela:
- Vet ikke
*mumler surt og setter seg opp*
*men hører moren banker på igjen*
*sukker og slenger bena utfor sengen og trekker buksen på seg*
*ser til at Theodin rer opp sengen og setter seg pent opp før hun åpner*

Sina:
*er et eneste stort smil*
- Noira er våken