Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
- Jeg kan ikke gjøre det.
*vet at hun vet det*
- Det eneste jeg ikke kan gjøre for deg..

Therana:
- Jeg vet det..
*snur seg vekk*
- Derfor jeg står.. Her.
*svelger hardt*
- Jeg vet det er fucked up.. Det er bare blitt slik..
*biter kjeven sammen*
- Kan du ha tvillingene Værsåsnill?

Abraxas:
*senker blikket han med*
- Selvfølgelig. Sophia og, så klart..
- Er du sikker på at du må...
*kjenner det stritter imot ham at hun skal gå ut*
- Du kan gjøre det på egenhånd?

Therana:
- Det funker ikke slik.
*ser sårt på ham*
*drar hendene over ansiktet*
- Jeg skal finne en løsning på dette men akkurat nå så.. Ja

Abraxas:
- Hvorfor?
*forstår det enda ikke helt*
*ser spørrende på henne*
- Har det med kreftene å gjøre?
- At de må få utløp, på et vis...?

Therana:
- Det har ikke noe med kreftene..
*ser skammelig bort*
- De hjelper ikke på men nei.. Ungene har det ikke slik.
*holder blikket nede*
- Bare.. Meg.

Abraxas:
*ser sårt på henne*
*svelger tungt*
- Hvor lenge har det vært sånn?

Therana:
- Siden...
*trekker på skuldrene*
-.... Ther mener ekspertene..
*ruller med øynene*

Abraxas:
*drar en hånd over kjaken*
- Jeg.. sorry, jeg vet ikke hva jeg skal si engang...
*føler seg uendelig trist på hennes vegne*

Therana:
*smiler stramt*
- Jobber med det..
*mumler*
- Anbefaler ikke terapi.. De avdekker problemer du ikke vet du har..

Abraxas:
*smiler litt av det*
*nikker stille*
- Det er vanskelig å se deg slik..
- Vet ikke om det er lov å si, det er du som har det verst, men..
- Ja, det er ugreit å ikke kunne gjøre noe for å hjelpe

Therana:
*ser sårt på ham*
- Ikke si det.. Du hjelper.
*smiler varmt mot ham*
- Hadde ikke du brydd deg så så hadde du tatt tvillingene eller bare hatt deg med meg eller.. Noe lignende
- Jeg vet jeg er.. Vanskelig å leve med og rundt
*drar hendene over ansiktet*
- Så.. Lewis gir vel mer mening, jeg vet dere har fordømt det

Abraxas:
- Vanskelig, ja, men hvem er ikke det?
*ser på henne med et sukk*
- Lewis? Ikke Lewis

Therana:
*ser skamfylt bort*
*sukker tungt*
- Han var her.. Og mens han har vært her så har Renata ødelagt Theodin...
*drar hendene over ansiktet*

Abraxas:
*rynker brynene litt*
- Du klandrer vel ikke dere?
- Det er ikke din feil, eller Lewis’

Therana:
*biter kjeven sammen*
- Lewis klandrer seg selv..
- Derfor han er på fylla.. Eller hvor faen han er.
*mumler*

Abraxas:
- Vel det er ikke hans feil
- Og det vet du at jeg mener når det kommer fra meg
- Så... minn ham på det når han dukker opp igjen

Therana:
*smiler stramt*
- Han skjelte ut Theodin.. Kalte ham.. Ja jeg vil ikke gjenta ordene engang.
*senker blikket*
- Jeg tror ikke det blir noe mer av ham på en stund.
*drar hendene over ansiktet*
- Hvis han er ustabil er det ikke noe å ha i livene til barna

Abraxas:
- Nei..
*smiler fort mot henne*
- Det.. ja
*nikker*
- Enig

Therana:
*setter seg sakte ned i en av stoldne*
*presser lippene sammen*
*sukker tungt*
- Det er ikke som noe jeg forestilte meg..
*ser tårefylt på ham*
- Livet skulle bli så bra nå.. Etter Draconiz.. Men det er like jævlig

Abraxas:
- Jeg vet det
*ser sårt på henne*
- Ting blir ikke bare som før
- De har... ødelagt veldig mye for oss
- Spesielt deg og Sina

Therana:
*tørker tårene kjapt*
*nikker stille*
- Det verste.. Var at jeg trodde jeg så Adrian.
*skjelver i stemmen*
- Han var så lik ham.. Og jeg ble lettet
*ser sårt opp på ham*
- For da kunne ting bare.. La være..

Abraxas:
*hører Adrian-pratet begynner*
*kjenner det brenner inni ham bare av navnet*
*ser sårt på henne*

Therana:
*begynner å le ironisk*
*drar hendene over ansiktet*
*blir sittende med dem foran ansiktet en stund*

Abraxas:
*legger en hånd mot skulderen hennes*
- Sorry
- Vet ikke hva jeg skal si
*smiler litt oppgitt av seg selv*
- Det er vanskelig