Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
- Kan vi sette oss?
- I stuen kanskje?
*men merker det er vanskelig å slippe taket om henne*

Ivory:
*presser lippene sammen*
- Vi kan gå på soverommet?
*legger hodet svakt på skakke*
*hører Athers stemme i hodet når hun stryker ham over brystkassen*
*lar hånda gli nedover magen hans*
- Og snakke etterpå?

Abraxas:
- Jeg.. Ivory..
*sukker litt og ser bedende på henne*
- Jeg tror vi bør prate først.
*legger hånden forsiktig over hennes*

Ivory:
*blir ganske fortumlet*
*presser lippene sammen*
- Javel..
*smiler prøvende*
*går rolig med ham*
*kjenner en uro sprer seg*

Abraxas:
*lar henne sette seg først*
*går litt over gulvet, frem og tilbake i et par sekunder*
- Dette gjør jævlig vondt.
*snur seg for å se på henne til slutt*
- Men jeg tror at det er best at vi går hver vår vei

Ivory:
*bare stirrer tårefylt på ham*
*rister stille på hodet*
- Jeg kan forandre meg..
- Jeg gjør hva som helst..!
- Jeg vet jeg ikke har vært en god kone for deg i det siste..

Abraxas:
- Tro meg.. tro meg
*setter seg raskt ned til henne*
- Det er ikke din feil
- Det er oss, det er bare ikke en perfekt match
- Du fortjener så mye bedre enn dette.

Ivory:
*ser uforstående på ham*
*rister stille på hodet*
*gråter åpenlyst*
- Jeg elsker deg...
*ser bedende på ham*
- Ingen har noengang vært så god mot meg som du..
*hikser*
- Xas

Abraxas:
*får tårer i øynene selv*
*kjenner han ikke klarer å stoppe det*
*blunker raskt og tørker kinnet hennes først*
- Unnskyld..

Ivory:
*ser uforstående på ham*
*får det sakte går opp noe for henne*
- Er det Therana?
- Xas... Værsåsnill å si det ikke er sant
*hikser*

Abraxas:
- Unnskyld
*kjenner det brenner i hele ham*
*trekker hånden sin bort fra ansiktet hennes*
- Det har ikke skjedd noe mellom oss. Det lover jeg..
- Men det er så urettferdig ovenfor deg at jeg prøver å late som om jeg ikke har følelser for henne.
- Når det er det jeg har.

Ivory:
*lukker øynene og legger hendene over dem*
- Så ringen er til henne..?
*hjerteknust i stemmen*

Abraxas:
*stopper opp og kjenner en stor klump i magen*
- Vet du om ringen?
*senker blikket*
- Nei.. den er ikke til henne.

Ivory:
- Er det flere..?
*skjelver i stemmen*
*ser uforstående på ham*

Abraxas:
*smiler litt ufrivillig av det*
*rister på hodet*
- Den var til deg.

Ivory:
*klarer ikke forstå hva han sier og hva han tenker*
*kjenner tårene siler*
- Jeg må ha luft.
*reiser seg kjapt og går mot terrassen*

Abraxas:
*lar henne gå*
*reiser seg sakte opp mens hun er på terassen*
*lar henne få litt tid alene først*
*kommer bort til dørkarmen etter noen lange minutter*
- Jeg er et dårlig menneske
- Men jeg har elsket deg.. jeg gjør det fortsatt..
- Men det føles som at jeg bruker deg. Og den følelsen overvinner den andre dessverre

Ivory:
*biter kjeven sammen og snur seg mot ham*
*presser lippene sammen*
- Jeg vet hva de sa om meg..
- Og sikkert hva Therana har sagt til deg

Abraxas:
*legger armene over brystet*
*ser forskende på henne*
- Men vi har vært ekte
- Har det ikke?

Ivory:
- Jo..!
*ser forskrekket på ham*
- Men hvor kommer dette at du bruker meg fra?

Abraxas:
- Det har vært.. terapeutisk å være med deg
- Å la deg ta vare av meg, og passe på deg tilbake
- Det var det jeg trengte.
*ser ned på hendene sine*
- Men nå...

Ivory:
*ser lenge på ham*
- Hva med Isac..?
*kjenner tårene stri renner*

Abraxas:
- Hva med ham?
*løfter blikket tilbake til ansiktet hennes*
- Han er.. han er min også
*kjenner en større panikk sprer seg*
*hadde ikke tenkt engang på at hun kan finne på å ta ham med seg*

Ivory:
*holder blikket på ham*
- Han er så liten.. Han trenger meg.
*slipper ikke blikket*
*knytter hendene*

Abraxas:
*kommer på at kanskje hun tenker på det samme som ham*
- Selvfølgelig
- Men jeg får se ham..?