Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Det tror jeg ikke er mulig akkurat nå.
*smiler kjapt for å berolige ham*

Alexander:
- Sikker?
- Kan prøve å få begge hit og..
*men skjærer en grimase*
- Spørs om det fungerer.

Noira:
*rynker pannen svakt*
- Det må jo funke..
*nikker*
- Lurt.. La oss gjøre det slik

Alexander:
*nikker*
*går for å hente penn og papir*

Renata:
*venter på sengekanten på Theodins rom*
*har staven i hånden*
*reiser seg raskt når døren går opp*
- Befalio!

Theodin:
*skvetter himmelhøyt*
*stirrer forskrekket på Renata før sinnet bobler i ham*

Renata:
- Lukk og lås døren..
- Og kom og sett deg
*vinker ham mot seg på sengen*

Theodin:
*gjør som han får beskjed om*
*kan ikke for det men blir pirret av å se henne igjen*

Renata:
- Det er godt å se deg igjen
- Jeg beklager måten vi skiltes på sist..
*stikker underleppen litt ut*
*stryker ham over kinnet*
- Har du savnet meg?

Theodin:
*ser innbitt på henne*
*hever øyenbrynet kort*

Renata:
- Ikke det?
*sukker og trekker bort hånden*
- Nei..
- Vel, jeg har noe jeg må be deg om
- Ikke at du har så mye valg men
*smiler lett*
*setter seg bedre til rette for å forklare hvordan hun vil at han skal ta med seg de andre ungdommene til Syria*

Theodin:
" HUN JOBBER FOR DRACONIZ!!!!"
*får lyst til å skrike det høyt*
*knytter hendene når han hører hva han skal gjøre*
*gjør sitt beste for å kjempe seg løs*

Renata:
- Hei hei hei..!
*løfter staven og retter den mot ham*
*ser at det begrenser bevegelsesmulighetene hans*
- Du vil vel redde barnet til søsteren din, vil du ikke?

Theodin:
*lyner mot henne i blikket*
- Jævla fitte

Renata:
- Ta det med ro.. jeg vet du ikke mener det.
- Så..
*ser en ugle utenfor vinduet hans*
*går for å ta den imot og åpner brevet*
- Perfekt timing..
*drar opp usynlighetskappen sin*
- Da drar vi, hva?

Theodin:
*stritter der han kan imot men må gå mot henne*
*føler seg brått dum for å ha stolt på henne*
- Snu.. Bli på vår side.
- Hva er du redd for?

Renata:
- Ikke redd.
*finner øynene hans*
- Bare oppvåknet. Du vil bli det snart du og.
*trekker kappen sin om seg og griper ham om hånden*
*immiverer med ham*

Theodin:
*immiverer med henne*

Aleksander:
*smiler større når kompisen kommer*
*ser ikke Renata som er godt skjult under usynlighetskappen*
- Eh, bare liten advarsel.. Angela er her og
- Men det går vel fint?

Theodin:
*tvinger frem et smil*
- Jaja, det er supert.
*går kjapt inn med ham*
*føler han lukter Renata glis over å ha dem samlet*

Angela:
*sitter med armene i kors*
*kaster ett kort blikk på Theodin, før det går tilbake til Noira*
- Det sa du ikke noe om.

Noira:
*hever haka ørlite*
*smiler stramt*
- Nei..
- Men vi kommer til det.
*ser kjapt på Alexander og Theodin*
*legger hendene til magen*

Alexander:
- Ja..
*vrir om hendene sine*
- Fordi vi trenger hjelpen deres
- Og.. dere er vårt eneste håp egentlig

Noira:
*presser lippene sammen*
- Jeg og Alexander vi.. Vil gjøre det vi kan for å holde barnet vårt trygt.
*smiler svakt og varmt*
*ser mot Alexander*
*tar hånda hans*
- Men vi er for svake til å holde Draconiz på avstand alene

Angela:
*kjenner hjertet synker i magen når hun ser på venninnen*
*løsner armene fra krysset over brystet*
- Skal dere virkelig gjennomføre det?

Noira:
*ser kort på Angela*
- Ja.
*klemmer bedre om Alexanders hånd*

Theodin:
*presser lippene sammen*
*nikker kort*
- Dere har vært bestemte en stund?