Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Og da vil jeg fremdeles være her.
*klemmer om hendene hans*
- Kan jeg få komme inn i armene dine nå..?
*kjenner lettelsen over å ha triunfert overtar*

Alexander:
- Jeg liker det ikke.
*mumler mens han legger armene om henne*
- Jeg liker det ikke...

Noira:
*klemmer seg hardt inntil ham*
*knuer seg fast*
*lukker øynene sårt og presser tårene bort*
- Det er bare sånn.

Delia:
- Så?
*ser på turtelduene på andre siden av rommet*
*smiler kort*
- Skal vaktene eskortere dere sammen, eller du alene Alexander?

Alexander:
- Jeg...
*ser fortvilet ned på Noira*
- Kan jeg bestemme meg i morgen tidlig?

Delia:
*sukker*
*kjenner ryggen fortsatt verker, så bare nikker*
- Det er opp til deg.

Noira:
*stivner til*
- Alex..!
*rynker pannen hardt*

Alexander:
*skotter ned på henne*
*rynker brynene fort*
*legger den ene armen om henne og får henne med seg etter vaktene*
- Broren din har sikkert noe å si også..

Noira:
*presser lippene sammen*
*går kjapt med ham*
- Jeg takler dette.
*prøver å møte blikket hans*

Alexander:
*rister stille på hodet*
*sier ingenting selv etter de er inne på rommet alene*
*føler seg fortsatt groggy etter sovepillene*
*setter seg ned på sengekanten*
- Hva sa moren din?

Noira:
*ser han ikke er seg selv*
*vil sitte nær ham men merker hvordan han søker avstand*
- Hva sa mamma til hva..?
*fester blikket på ham*

Alexander:
*bøyer seg frem*
*legger ansiktet i hendene*
*føler fortsatt nesten at dette er en drøm*
- At du er her.

Noira:
*rynker pannen*
- Hva mener du?
- Skulle det bety noe uansett?
*kommer sakte mot ham*

Alexander:
*legger seg tilbake på sengen med hendene over ansiktet*
- Du har ikke sagt noe, har du vel?

Noira:
*kommer nærmere*
- Nei..
*holder blikket på ham*
- Men... Mamma sa jeg var feig..

Alexander:
*blir stille et par sekunder*
- Du er ikke feig.
*trekker hendene bort fra ansiktet*

Noira:
- Jeg var feig som dro.
- Theodin ble når han forsto dere ikke kunne dra.
*ser sårt på ham*
*kjenner tårene presser på*
- Han blir og beskytter.. Jeg bare dro
*snur blikket bort*

Alexander:
- Theodin er dum.
- Hadde han vært smart sånn som du var, så hadde han blitt med.
- Han trodde vi hadde valgt å bli her..
*setter seg opp*
*strekker hånden mot hennes*
- Du..

Noira:
- Ikke be meg dra.
*klemmer hardt om hånda hans*
*ser tomt mot veggen*
- Værsåsnill

Alexander:
*drar henne nærmere seg*
*legger begge armene om henne*
- Gi meg en god grunn da.
- Jeg vil ikke ødelegge livet ditt noe mer

Noira:
- Skal jeg sitte i England.. Og gjøre hva?
*klemmer seg inntil ham*
- Jeg orker ikke sitte på sidelinjen

Alexander:
- Du kan ha et liv.
- Og.. være med familien.
- Beskytte søsknene dine.

Noira:
- Familien beskytter dem... Mamma beskytter dem.
- Og de hadde tatt resten om de skulle... De klarte å hente oss.
*løfter blikket mot ham*
- Jeg har en bror her.. Og en søster... Og deg.
*hvisker*

Alexander:
*ser fortvilet på henne*
*rister på hodet*
- Jeg...
*senker hodet*
- Jeg kan ikke la deg gjøre det

Noira:
*blir stille og klemmer seg hardt inntil ham*
*lukker øynene og lar tårene renne i stillhet*

Alexander:
*legger en hånd bak hodet hennes*
*knuer henne til seg*
- Og det er ikke fordi jeg ikke vil ha deg..

Noira:
- Jeg vet det.
*skjelver i stemmen*
*hviler hodet mot brystkassen hans*
- Men du må ikke gå igjennom alt alene.