Harry Potter - New and Improved

Theodin:
- Når jeg ble her i faen land..
*finner lippene hennes*
*kysser henne mykt*

Angela:
- Ikke at jeg hadde så mye valg
*trekker stille på skuldrene*
- Men... ja.. jeg er og glad jeg er her med deg
*lener kinnet mot skulderen hans*
- Det vet du jo

Theodin:
*sukker stille*
*finner lippene hennes igjen og kysser mer bestemt og kjærlig*
*slipper henne anpusten*
- La oss gå på rommet hva?

Angela:
*rister på hodet*
*graver ansiktet inn i nakken hans*
- Ikke enda..
*vet hva som må skje da*

Theodin:
*klemmer noe skuffet om henne*
- Hva sa Ruby?
*hvisker ned mot henne*

Angela:
*trekker pusten*
*klarer ikke se på ham engang*
- At... de...
*sier det så fort hun kan*
- Skal sende noen for å hjelpe oss

Theodin:
*banner irritert*
- Hjelpe oss..
*sukker tungt*
- På et tidspunkt Angie..
*sier ikke mer*
- Hvis vi ikke rømmer nå..

Angela:
- Bare si hvordan..!
*løfter hodet så hun kan se ham*
- Det er ikke så lett, det vet du

Theodin:
- Jeg vet ikke..
*senker stemmen*
- Og da kan vi aldri venne tilbake..

Angela:
- Ikke hjem heller
*trekker hendene bort fra ham*
*tørker kinnene sine raskt*

Theodin:
*biter kjeven sammen*
- USA?
*ser usikkert på henne*
*ser Carcan forsvinner i et rykende tempo forbi*

Carcan:
*holder bildet i hendene*
*går kjapt mot fyrstinnens hageselskap*
*ser Delia i mylderet av hoffet*
- Fyrstinne.
*bukker kort*
- Gratulerer med dagen.
*smiler kjapt og gir henne bilde av barnet i trillevognen*

Angela:
- Ja...
*ser betenkt etter Carcan*
- Hva i alle dager var det?
- Har du sett ham løpe før?

Delia:
*tar imot bildet og ser forvirret på ham*
- Hva er dette?
*snur det rundt for å kikke*
*stivner til og rynker pannen*
- Ikke si at det er...

Theodin:
- Aldri..
*begynner å følge etter*
- Noe er på gang..
- Kan det være potettrynet?
*hever øyenbrynet håpefult*

Carcan:
- De har klart å skjule seg lenge nå..
- Men jeg har fått bekreftet at dette er den vi tror det er.
*smiler ydmykt*

Angela:
- Kanskje..
*mumler*
*griper tak i hånden hans*

Delia:
- Virkelig?
*ser ned på bildet igjen*
- Vel.. de har en viss likhet
*ser opp på Carcan og sukker*
- Er dette noe vi bør dele med Alexander?
- Det er vanskelig å forutse reaksjonen hans

Carcan:
- Det er ditt valg.
- Men hvordan dette har skjedd... Og at jenta har overlevd.. Det skulle ikke være mulig.
*rynker pannen*

Delia:
- Nei...
*rister på hodet*
- Ikke i det hele tatt
*ser ned på bildet igjen*
"Rafaels barnebarn..."
- Hun må ha fått hjelp

Carcan:
*kan se flere nysgjerrige fra hoffet snur seg etter dem*
*nikker til vaktene for å skape en større sirkel rundt seg*
- Av Therana?
*hever øyenbrynet*
- Da må hun også ha blitt vesentlig mer kontrollert...

Delia:
- Det er ikke utenkelig
*bretter sammen bildet*
*gir det tilbake til ham*

Carcan:
*tar i mot bildet*
*stikker det inn i jakkelommen*
*rynker pannen svakt*
- Hmm
*tviler veldig på det*
*smiler lett*
- Da skal jeg ikke forstyrre selskapet videre.
*bukker igjen*

Delia:
- Det var en viktig forstyrrelse
- Takk, Carcan
*smiler fort*
*skimter Angela og Theodin bak ham*
- Ikke si noe til noen andre, hva?

Theodin:
*kan se at Delia ser litt for fornøyd ut*
*legger armene om Angela*
*snur blikket bort*
*har på følelsen av at de snakker om dem*
- Kom.
*trekker henne med seg*

Angela:
- Fikk du med deg noe?
*ser spørrende på ham*
*kikker seg tilbake over skulderen*

Theodin:
- Delia så i vår retning..
*mumler*
*trekker henne med seg*
- Hurpe

Angela:
*flirer litt av ham*
*klemmer seg tettere til ham*
- Ja..
*slutter å flire når hun tenker på Isabell*
- Tror du Delia vet om Isa?

Theodin:
- Nei..
*mumler*
- Hun hadde nok gjort noe med det..
*rynker pannen*
- Men hvem vet..