Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
- Ja.
*løfter blikket til henne*
- Det må vel være godt å tenke på at han vet det kanskje.

Noira:
- For hans egen del..
- Og Theo og Gela med..
*smiler forsiktig*
- Det er håp..
*trekker på skulderen*
- Og vi må ikke gjemme oss i kjellere lengre..
*føler hun kan puste for første gang på lenge*
*snur blikket mot moren*
*presser lippene sammen*
- Daså..
*smiler prøvende*
- Merker du noe?

Therana:
*ser fort på datteren*
*rister kort på hodet*
- Skulle jeg?
*men kjenner seg roligere enn før*
- Så... Skal vi prate eller skal du?
*setter blikket i Morten*
- Og du Lu blir her.
*smiler stramt mot Lewis*
- Du er ingen populær mann...
*ser blikket hans mørkner*

Abraxas:
*føler han må bryte inn*
- Jeg er ingen fan av dette.
- Journalistene står utenfor huset vårt hver dag som det er.
- Vi har unger som sover oppe.
- Må dere prate med dem?

Lewis:
*snur blikket mot Abraxas*
*morer seg ørlite av hvor nervøs han er*
- Da kommer det til å fortsette å være det her...da er dere beskyttet.. Og alle i husholdningen.

Therana:
*ser sårt på Abraxas og ser han føler seg overkjørt*
- Vi må handle kjapt.
- De kan komme når som helst..
*snur seg mot Abraxas*
*smiler sårt*

Abraxas:
- Av en eller annen grunn tviler jeg på at dette fikser alt.
*smiler kort*
*hipser på Nathan*

Noira:
*snur blikket mot Morten*
*presser lippene sammen*
*går sakte mot ham*

Therana:
- Og din plan er...?
*ser kaldt på Abraham*

Abraxas:
- Spiller det noen rolle?
*smiler kaldt*
*ser Noira søker Mortens armer*
*blir kvalm av å se det*

Lewis:
- Klart er vi interessert i din mening.
*ser kort på Abraxas*
*smiler stramt*
*ser også at Noira går inn mot Mortens arm*
*deles brått følelser med Abraxas*

Abraxas:
- Det dere holder på med kan bli oppfattet av Draconiz som et direkte angrep
- Dere tukler med det de holder høyest.
- Og dere gjør det i huset barna mine sover
*smiler kort*

Lewis:
*nikker sakte*
- Jeg ordner nytt hus til dere.
*hever øyenbrynet*
- Og magidepartementet har ikke annet valg enn å beskytte dere nå.

Noira:
*presser lippene sammen*
*liker ikke hvor denne samtalen går*
*klemmer seg forsiktig inntil Mortens arm*

Abraxas:
- De har valgt å ikke gjøre det før.
*setter seg ned i sofaen*
- Men jeg ser jo at jeg er i mindretall.

Therana:
*hever blikket mot Morten og Noira*
*blir iskald i blikket mot Morten*
- Så.
- La meg få ha armene om Noira så holder du deg til faktaen?

Morten:
*kremter og slipper Noira rolig*
*nikker fort*
- Klar?
*skotter ned på Noira*

Abraxas:
*ser de går ut sammen*
*skuler mot Lewis*
- Du kunne fått en annen til å passe på henne, vet du.

Noira:
*ser brått hvor kalde og dømmende blikkene til foreldrene blir*
*setter opp en kjølig mine mot dem*
*tar Mortens hånd og går ut med moren*

Lewis:
*forholder seg for en gangs skyld tyst*
*går kjapt ut i gangen og bort fra Abraxas*

Abraxas:
*kan se blitzene blinke gjennom gardinene*
*blåser opp kinnene*
*klarer ikke å sitte i ro, så traver frem og tilbake over gulvet*

Carcan:
*går kjapt inn mot fyrstinnens kammers*
*banker erbødig på døren til kontoret*
*kaster enda et blikk ned på avisen*
*ser irritert på vaktene*
- Slipp meg inn!

Delia:
*løfter blikket når dørene går opp*
*sukker ut*
- Ja?

Carcan:
- Skru på radioen...Den engelske statskanalaen!
*kommer kjapt inn og kaster avisen foran henne*
*ser bestemor, mor og sønn på bildet som sammen med en mørkere,høy, fremmed herre tar hele forsiden*
- Fyrstinne.

Delia:
*hever brynene og ser opp på ham*
- De har panikk.

Carcan:
*blir stående og lytte til sendingen*
*ser forskende på fyrstinnen*
- De tar gift..
*rynker pannen hardt*

Delia:
*dytter avisen tilbake over bordet*
- Hva kan ha fått dem til å gjøre det?
- Hva vet de?

Carcan:
- Denne professor Morten Razz..
*ser kort ned på avisene*
*rynker pannen hardt*
- Jeg har aldri hørt om han før..
*rister stille på hodet*
- Jeg kjenner de fleste innen behandler miljøene...


Noira:
*klemmer seg forsiktig inntil Morten*
- Går det bra?
*smiler matt, retter seg opp og strekker seg etter kaffekoppen*

Delia:
- Jeg har heller ikke hørt om ham.
*mumler litt*
*sukker og lener seg tilbake i stolen*
- La dem ha panikk. Men pass på at tenåringene våre ikke hører om dette.

Morten:
*nikker*
*ser hun ser sliten ut*
- Og med deg?

Carcan:
*rynker pannen og ser undrende på Delia*
- Dette får mye oppmerksomhet..
- Hva om.. Det er noe i det?
*ser ned på avisen igjen*
- Lille Nathan får også giften

Noira:
- Jada..
- Måtte bare forsvare at du ikke er en voldtekstmann til mamma og Xas..
*himler med øynene*
- Minn meg på å aldri gi deg en klem igjen offentlig...

Delia:
*blir strammere om munnen*
- Som jeg sa.. ikke la ungdommene finne ut av det.

Morten:
- Ikke tenk på det.
*holder armen godt om henne*
- Det er bare bra de prøver å passe på deg.