Harry Potter - New and Improved

Noira:
*løfter blikket mot Max*
*presser lippene sammen*
- Noe.. Noe nytt?
*klemmer lett om Emmelines hånd*

Terina:
*blir og taus over tekoppen*
- Nei..

Theodin:
*kjenner blodet forsvinner fra ansiktet*
*drar hendene nervøst over kinnene*
*stiller seg så rolig rett opp og ned*
*søker Angelas blikk*

Max:
*rister på hodet*
- Hører du ingenting heller?
*hever brynene litt*
- Tenkte kanskje at..

Ruby:
*sukker og slår hendene sammen*
- Vel..!
- Det var da på tide, hva?
*smiler mot Angela og Theodin*

Noira:
- Ikke hørt noe.. Noengang..
*smiler stramt og skuffet*
*presser lippene sammen*
- Vel.. Mamma ble kontaktet av Teo... Men det har hun vel sagt?

Theodin:
*ser kort på dem begge*
*nikker kort*
- Vi er heldige som er blitt velsignet.

Emmeline:
*nikker raskt før Max rekker å si noe*
- Ja. De sa det.
- Om.. at Alexander vet.
*ser forskende på henne*

Angela:
*stirrer på Ruby*
*knytter hendene sammen*
*kjenner kvalmen sprer seg utover kroppen*
- Sannelig...
*knytter hendene sammen*
- Takk for at dere bekreftet det vi allerede visste.

Noira:
- Ja.
*senker blikket*
*drar hånda sakte bak øret*
- Og alle andre...
- Men vi har klart å skjule det lenge nå..

Theodin:
*kommer sakte nærmere Angela*
*legger hånda til korsryggen hennes*
- Hormoner i omløpet allerede..
*smiler stramt*
- Takk for bekreftelsen fyrstinne
*klyper lett i Angela*

Max:
- Vel...
*setter kruset fra seg*

Emmeline:
*setter blikket i broren*
*sukker og ser trist på Noira*
- Det må være vanskelig for deg

Delia:
*ser forskende på Theodin og Angela*
- Ja ja..
- Gå nå. Og sørg for at hun hviler, Theodin.

Noira:
*løfter blikket mot Max*
- Kan du ikke bare si det du vil si..?
*holder blikket hans*
*hever øyenbrynet*
*sukker oppgitt*

Terina:
*ser spørrende på broren*
*hever øyenbrynet*
- Ja nå er vi spente...

Theodin:
*bukker dypt og legger armen bestemt om Angela*
*rygger ut av rommet med henne*
*sukker tungt og frustert når de kommer langt nok bort*
- Går det greit?
*ser forskende på henne*

Max:
*himler med øynene av søsteren*
*setter kruset fra seg*
- Alexander ville ha ventet på deg hadde situasjonen vært omvendt

Angela:
- For et dumt spørsmål.
*tørker kinnene fort*
*løfter haken og snur hodet bort fra ham*

Noira:
- Og hvem sier jeg ikke venter på ham?
*blir rød i kinnene*
*hever øyenbrynet ytterligere*

Theodin:
*fører henne kjapt med seg mot leiligheten deres*
- Ja...
*mumler for seg selv*
*smeller igjen døren etter seg*

Max:
*lener seg fremover og senker stemmen*
- Han som legger ungen din kanskje
- Og som fikser og styrer te og alt til besøket ditt

Angela:
*sier ikke et ord mer på veien*
*løfter blikket og skvetter litt*
*ser Alexander sitter ved vinduet*
- Hva gjør du her?

Alexander:
*reiser seg sakte*
- Ville høre hvordan det gikk..?
- Delia sa hun skulle møte dere.

Noira:
*kjenner det koker i henne*
*biter kjeven hardt sammen*
- Du aner ikke hvordan dette har vært...

*blir iskald i stemmen*

Terina:
*trekker tekoppen tettere opptil munnen*
*lar øynene gå mellom Max og Noira som en twnnisball i spill*

Theodin:
*sukker tungt*
- Baby...
*smiler stramt*
- Tada.. Fornøyd fyrstinne..
*ser kort mot Angela*
- Angie klarte nesten å fornærme dem og..

Max:
*beholder roen, men ser at hun blir sint*
*ser søstrene synker mer sammen*
- Vel, nei, jeg har ikke vært i dine sko
- Men likevel
- Er det nødvendig liksom?

Angela:
*siger ned i en lenestol og drar av seg skoene*
*ser surt på Theodin*
- De kan ikke gjøre meg noe nå uansett
- Så.. samme det. Om de vil se surt på meg, så får de heller gjøre det

Alexander:
*skjærer en grimase*
*er ikke enig i logikken hennes, men bestemmer seg for at det er best å ikke si noe*
- Jente eller gutt?

Noira:
*kjenner tårer begynner å renne ned kinnene*
- Ja det er nødvendig..
*tørker kinnet kort*
- Jeg har vært isolert med Morten siden jeg kom hjem fra Syria... Alene... Ingen andre enn pappa som stikker innom full som ei fele av og til.
*knytter hendene*
- Jeg har vært døden nær... Nathan har vært døden nær.. Og hvor er Alex?
*fnyser*
- Synes så jævlig synd i seg selv i Syria.

Terina:
*setter sakte fra seg tekoppen*
*ser skremt på Emmeline*

Theodin:
*ser sårt på Angela*
*drar hånda igjennom håret*
- Jente.

Max:
*blir litt stillere når hun begynner å gråte*
*kjenner et stikk av dårlig samvittighet, men gir seg ikke*
- Vi har ville vært her, men vi slipper jo ikke til
- Og du vet at Alex ville om han kunne..!
- Det er ikke bare du som har det vanskelig

Angela:
*presser leppene sammen*
*hører Alexander blir stille*
- Bare si det.
- Det betyr at de ikke kan bli kvitt meg med det samme uansett.

Noira:
*reiser seg kjapt*
- Fuck off..
*går kjapt mot trappa og opp trappen*
*kjenner tårene siler*

Terina:
- Max..!
*setter blikket i broren*
- Serriøst..
*hever hendene oppgitt*

Theodin:
*sukker tungt og synker ned ved siden av Alexander*
*drar hendene frustrert igjennom håret*

Max:
- Ja ja ja..!
*reiser seg opp fra sofaen*
*begynner å gå etter Noira*

Alexander:
- Jeg er..
- Lei for det.
*sukker*
*løfter hånden og kniper fort om Theodins skulder*
- Om det er noe jeg kan gjøre...

Terina:
*himler med øynene*
- Burde ikke vi og gå etter?
*ser spørrende på søsteren*
- Morten kaster oss på dør..

Noira:
*forsvunnet innover gangen i andre etasje*
*legger hendene over munnen*
*lukker døren kjapt bak seg*
*kjenner kommentarene hans svirrer rundt i hodet*

Theodin:
*smiler stramt*
- Være gudfar.. Når den tid kommer..
*ser kjapt på ham*

Emmeline:
- La Max ta den unnskyldningen..
- Hans rot.
*lener seg tilbake i sofaen*
- Han bare må..!

Max:
*går etter lyden av skrittene hennes*
- Noi?
- Hvor ble du av?

Alexander:
*hever brynene overrasket*
*ser bort på Angela som nikker og ikke ser like sur ut lenger*
*setter ordene fast i halsen et øyeblikk*
- Dere er blitt gale.
*men nikker*

Angela:
- Du er den eneste her, Alex.
*smiler svakt og reiser seg*
*går mot badet for å kle seg om*

Noira:
*blir stille når hun hører ham*
*tørker nesen og kinnene kjapt*
*presser lippene sammen*
*skubber døren åpen med foten*
- Du er en jævla dritt vet du det?
*setter blikket i ham*

Theodin:
- Bare derfor..
*hever øyenbrynet*
*smiler fort*
- Prøvd å.. kontakte Noira?

Max:
*svelger når han ser hvor rød hun er i øynene*
- Du vet jeg bare sier det fordi jeg er glad i deg?
- Hadde jeg ikke brydd meg, hadde jeg bare smilt og latt som ingenting
*lener seg mot døråpningen*
- Kanskje ingen har spurt deg om det.

Alexander:
*rister på hodet*
- Og si hva?
- Jeg... har latt henne i stikken.

Noira:
- Tror du ikke alle spør?!
*ser kaldt på ham*
- Uansett, Alex er langt borte og kommer ikke hjem.
- Så livet går videre.
*biter kjeven sammen*
- Og Morten..
*blir mindre aggressiv i stemmen*
- Vi har det.. Fint
*trekker på skuldrene*
- Mer en fint.. Fra mi side..

Theodin:
- Hun er hjemme..
*smiler stramt*
- Det er bedre enn å være her...for hennes del?

Max:
- "Fint"...
*hever brynene litt*
- Det er ikke likt deg å nøye seg med noe.

Alexander:
- Ja, jeg syns jo det.
- Spørsmålet er om hun synes det samme.
- Da jeg sendte henne bort var hun ikke enig
*blir tørr i munnen av å tenke tilbake på den dagen*

Noira:
*kaster et blikk mot soveromsdøra*
*nikker inn mot rommet bak seg*
*senker stemmen*
- Lukk døra..
*sukker*
- Ting er mer en fint.
*rødmer kraftig*
- Jeg vet ikke hvordan jeg skal si det men....
*innser det er tid for å være like ærlig som halvbroren*
- Jeg har vært innestengt et år med ham... En fremmed... Som ble en venn.. Så en god venn... Og.. En elsker....en...
*trekker på skuldrene*
-... En kjæreste... Samboer... En stepappa for Nathan..
- Han er smart, klok, og gir meg motstand..
*smiler stramt*
- Og han er pappas ansatt...
*senker blikket*
- Så.. Ja...
- Om Alex hadde vært her... Det hadde fremdeles vært Morten.

Theodin:
- Nei..
*smiler stramt*
- Nei, hun er nok ikke det... Men sikkert nå.
*sukker tungt*

Max:
*ser usikkert på henne*
*rister på hodet*
- Som du selv sier.. du har vært innestengt uten noen andre
- Klart du blir glad i ham.
- Men jeg tror ikke på deg når du sier du ville valgt han over Alex, sorry ass

Alexander:
*trekker på skuldrene*
- Det var mitt valg...
- Jeg må stå for det.. på et eller annet vis.
*reiser seg*
- Uansett.. nok sutring
- Jeg skal la dere være for kvelden, sikkert mye å prosessere

Noira:
*ser uforstående på ham*
- Tro hva du vil..
*trekker på skuldrene*
- Det er sånn det er.
*smiler kaldt*
- Skal vi gå ned igjen?
*kjenner seg ferdig med samtalen og halvbroren*

Theodin:
*smiler stramt*
- Blir bare Angela som går her og setter fyr på gardinene..
*trekker på skuldrene*
- Skjer med Silja?
- hun virker ok?