Harry Potter - New and Improved

Theodin:
- Alle savannens dyr har samlet seg der..
*smiler fort ned mot henne*
- Lukter pannekaker...
*rynker pannen svakt*

Therana:
*smiler stramt*
- Kan jo være..
- Det har vært mye de siste årene.. For oss alle..
*holder blikket på ham*
- Også for Noira.

Angela:
- Ugh
*sukker og trykker seg til ham*
- Tror ikke jeg får det i meg nå
- Kanskje senere

Morten:
*ser tilbake på henne*
*nikker stille*
- Det er mye for Noira

Theodin:
*stanser opp før kjøkkenet*
- Jeg... Sa det til Lewis.. Om Alex.
*ser alvorlig ned på henne*
- Og prøvde å få ham tilbake en siste gang

Therana:
*holder blikket hans hele tiden*
*smiler syrlig*
- Godt hun har hatt deg.
- En trygg, voksen person i livet sitt det siste året... Som bare vil henne vel.

Angela:
*ser opp på ham og rynker brynene*
- Theodin.
*setter blikket i ham*
- Er du helt gærn?

Morten:
- Vel...
*skifter vekten sin og sukker*
- Jeg gjør det.
- Jeg er så glad i Noira

Theodin:
- Han ble ikke med.
- Jeg var der i fem sekunder.
*ser sårt på henne*
- Da vet vi det.. Vi trenger ikke lure..

Therana:
- Åpenbart.
*tar et skritt nærmere*
- Jeg hadde ikke forventet at dere skulle bli så nære.. På så mange måter..
*rynker pannen svakt*
*har et kjølig smil om munnen, men er silkemyk i stemmen*
- Spesielt med tanke på risikoen..som du doktor, og som voksen utmerket visste hvor stor var...

Angela:
- Noen kan ha sett deg
- Så ufattelig utenksomt av deg!
*slipper taket om ham*

Morten:
- Vi trodde vi var forsiktige
- Også trodde jeg kanskje eliksiren min var kraftigere enn det den var
*blir stående*

Theodin:
- Men de gjorde ikke det..
*ser sårt på henne*
- Gela.. Jeg måtte gjøre det.

Therana:
*smiler syrlig*
- Mye tro altså..
- Skal ikke en vitenskapsmann vite?
*hever øyenbrynet om mulig enda høyere*
- Hvor gammel er du Morten?

Angela:
- Du lot deg styre av følelsene dine
- Det er det de ønsker at du skal gjøre
- Det er derfor han er der
*kjenner det plutselig svir i øynene sine*

Morten:
*ser lenge tilbake på henne*
*svelger litt*
- Du vet hvordan det er å bli styrt av følelser, antar jeg

Theodin:
*snur blikket bort*
*vet hun har helt rett*
*biter kjeven sammen*

Therana:
*blir om mulig enda et hakk syrligere i smil og stemme*
- Om jeg gjør.
- Vet du hva jeg drømmer om hver natt?
*smiler sukkersøtt*
- Jeg drømmer om han som styrte mine lyster og følelser...
*kommer enda et skritt nærmere*
*legger hånda på armen hans*
- Dragefyrsten.. Som jeg drepte.
*smiler kaldt*
*ser medfølende på Morten*
- Noira er min edelsten... Min elskede datter..
*blir hardere i grepet*
*søker igjennom hver celle i kroppen hans etter Draconiz blod, men finner det ikke*
*slipper ham forsiktig*

Angela:
*ser såret på ham*
- Jeg tar meg litt vann..
*mumler og går inn til kjøkkenet*

Morten:
*vet ikke hva han så for seg når han tenkte at hun fikk vite det*
*ser rolig på henne*
- Jeg er virkelig glad i henne
- Men hun er glad i en annen
- Jeg skulle ikke latt det gå så langt

Theodin:
*sukker irritert og drar hendene over ansiktet*
*ser faren kommer subbende og ser like oppgitt ut*
*snur seg og går tilbake til rommet*

Therana:
*vil spy innvendig*
*hever øyenbrynet*
- Alexander?
*stryker hånda rolig om skulderen hans*
- Han kommer ikke tilbake.
- Han skøv henne bort...
- Det er ikke han jeg er bekymret for..
*holder blikket hans*
- Hva gjør du når eliksiren du trodde fungerte ikke gjør det..?
- Hva gjør du når sønnen din blir født?

Morten:
*liker ikke det når hun tar på ham*
*kjenner det er ubehagelig*
- Jeg skal gjøre alt jeg kan for å redde henne

Therana:
*stryker hånda videre over brystkassen hans*
- Redde henne?
*fnyser*
- Du er ikke av Draconiz blod
*løfter blikket på ham*
- Ditt avkom utgjør ingen trussel.
- Jeg håndterer det, denne gangen.

Morten:
*vil ta et skritt tilbake, men får det ikke til*
*svelger*
- Du håndterer det?

Therana:
*løfter blikket opp mot hans*
- Selvfølgelig.
- Lærer henne opp.. Kreftene har modnet og redusert seg betraktelig nå.
- Hun har ikke brukt for deg.

Morten:
*svelger tungt*
*kjenner han blir kald i magen*
*er redd hun skal kverke ham på stedet*
- Noen må ferdigstille arbeidet

Therana:
- Arbeidet ja
*smiler kaldt*
*holder blikket på ham*
- Svigerfars våte drøm..
- Men husk Morten... Det er svigermor det er viktig å holde seg på godfoten med.
*slipper ham*
- Vi ser nok mye til hverandre fremover.
- Og om du er så glad i Noira som du påstår..
*hever øyenbrynet*
- Så rømmer en ikke fra ansvaret.

Morten:
*puster ut når hun slipper*
*nikker kort*
- Nei...

Therana:
*smiler stramt*
- Er pannekaker til deg også på kjøkkenet..
*snur seg og går ut*

Morten:
*svelger hardt*
*prøver å riste besøket av seg*
- Hun drepte meg i det minste ikke...
*mumler*

Noira:
*ser brått hvor moren kommer fra*
*blir blek*
- Mamma..

Therana:
*smiler bare stramt*
- Hadde noen spørsmål angående bivirkninger..
- Sover litt dårlig..

Ather:
*smiler lurt mot søsteren*
- Er healeren i livet?
*ser hun himler med øynene*
- Vi vet alle hvordan du er..

Angela:
*snurrer på vannglasset sitt*
*ser opp på tanten og smiler litt*
*ser Noira er blek*
*senker stemmen*
- Hvordan har du det?

Noira:
*snur blikket mot Angela*
*smiler stramt*
- Forvirret og lei..
*sukker stille*
- Forferdelig sliten.. Men sånn er det bare.
*blkr varmere i blikket*
- Og med deg?

Angela:
- Samme.
*smiler svakt tilbake*
- Lei...
*lener seg frem over bordet med hodet i hånda*
- Dette suger

Noira:
*smiler svakt*
- Men det er ikke Syria..
*senker blikket*
- Theodin nevnte at Alex... Er sammen med ei der nede?
- Er hun grei?