Harry Potter - New and Improved

Angela:
*ser lenge på henne*
- Sa han det?
*lener seg tilbake i stolen igjen*
*ser trist på henne*
- Hun er grei.
*smiler spakt*
- Ikke som deg.. men grei
- Har bare snakket med henne en eller to ganger

Noira:
- Ah..
- Var dere ikke så mye med hverandre?
*rynker pannen svakt*

Angela:
*rister på hodet*
- Nei..
- For det første så trente vi hver for oss
- Og jeg og Theodin bodde sammen, så det ble bare slik
- Og mot slutten så...
*blir stille litt*
- Visste vi ikke hvor vi hadde han

Noira:
*smiler sårt mot henne*
*nikker stille*
- Jeg tror han ville isolere seg og..
*senker stemmen mer*
- Han gjorde det jo for ett år siden allerede..
*legger hånda til magen*
- Han har bestemt seg.

Angela:
*vet ikke hva hun skal si*
*ser bort på vannglasset sitt*
*nikker stille*
- Jeg hørte at du snakket med ham

Noira:
- Han tok kontakt.
*senker blikket*
- Jeg.. Ja tenke knapt.
- Men det skjer ikke igjen... Ikke når han har kunne komme hit og velger å la være.
*biter kjeven sammen*

Angela:
- Jeg er lei for det...
*mumler litt*
- Vi skulle prøvd hardere
*ser på vannglasset sitt igjen*

Noira:
- Han tok valget..
- Derfor...
*sender moren et blikk*
- Ting har blitt som det ble med Morten.

Angela:
*prøver å trå forsiktig*
*vil ikke at Noira skal bli fornærmet eller lei seg*
- Fordi... du var ensom?

Noira:
- Nei.
- Men... Alex ble et lukket kapittel.
*ser kjapt på henne*
- Men den kjøper plutselig ikke Morten.. Og ikke nå når jeg er gravid..
*smiler syrlig*
- Men det er jo en grei unnskyldning å bruke.

Angela:
- Ja...
*trekker på en skulder*
- Jeg skjønner bare ikke hvorfor han fikk være alene med deg i utgangspunktet

Noira:
*ser oppgitt på henne*
- Kan alle være så snill å ikke behandle meg som et lite barn?!
- Det er ikke som at han har presset seg på meg.
- Herregud.
*reiser seg tvert og går mot labben*

Angela:
- Du er et barn..
*mumler etter at hun har gått ut*
*legger hodet ned på bordet*
*lukker øynene og håper kvalmen vil stoppe et øyeblikk*

Ather:
*stryker datteren over ryggen*
- Kanskje Morten har noe mot kvalmen?
*smiler fort*
- Skal vi spørre?

Angela:
*får frysninger og rister på hodet*
- Det er sikkert bare fordi jeg ikke spiste noe særlig i går.
- Går snart over

Ather:
- Ja... Kan være...
- Men det finnes ting som hjelper..
*smiler fort*
- Skal jeg spørre?

Angela:
- Ok..
*mumler*
- Takk

Ather:
*slipper henne og går rolig mot labben*
*åpner døra og ser niesen allerede er der*
*smiler stramt*

Noira:
- Jeg kan hjelpe deg..
- Du trenger ikke gjøre alt selv.. Nathan sover jo uansett..
*ser på den ene tanken*

Morten:
*ser usikkert på henne*
- Sikker?
*hører døren går opp*
*snur seg mot Ather*
- Kan jeg hjelpe deg?

Noira:
- Ja sikker..
- Det er onkel Ather..
*smiler fort mot onkelen*

Ather:
- Har ei som ligger over bordet og er kvalm..
*snur blikket mot Morten*
- Har du noe salter eller noe liggende?

Morten:
- Ja, det skal jeg vel ha et sted
*klør seg litt i hodet mens han ser seg rundt*
*finner det kort etter*
*rekker en liten flaske til Ather*
- Her

Ather:
- Supert.
*smiler fort mot Noira*
- Var du og nervøs for at han lå død her inne nå?
*flirer mot Morten*
- Therana har et temprement.

Noira:
*sukker tungt*
- Og så skal alle ta det ut på Morten..
*mumler*
- Og så veldig stakkars meg.. Jeg orker det ikke..

Morten:
*smiler raskt*
- Hun prøver å beskytte deg
- Det er forståelig

Noira:
*sukker tungt*
- Å slutt du med.
*tar en svamp og kaster etter ham*
*smiler svakt*
*ser onkelen trekker seg rolig ut

Morten:
*tar imot svampen*
*smiler spakt*
- Hun sa at Alexander ikke var en bekymring lenger..?