Harry Potter - New and Improved

Angela:
*kysser ham lenge tilbake*
*slipper taket om ham og tar hånden hans*
*leier ham med seg ut mot hagen*
- Hva skjedde inne med foreldrene dine?

Morten:
- Jeg føler på presset, definitivt
*smiler fort*
- Hvordan har du det?

Theodin:
*sukker oppgitt*
- Det vanlige dramaet...
- Den lå med den og den gjorde det..
*rister på hodet*
- Pappa prøvde å bløffe på seg en affære med msmma.

Noira:
- Er jeg stressa jeg og..
*ser ned på Nathan*
- Tenk om jeg blir like dårlig...

Angela:
- Synes jeg så onkel Xas stressrøyke i et hjørne ja..
*smiler litt trist opp mot ham*

Morten:
- Ikke ta det på forskudd
*smiler spakt*

Theodin:
- Ja..
*smiler stramt*
- Hadde vært kjekt å sett trillingene igjen.
*blir mykere i smilet*

Noira:
*sukker stille*
- Men Morten... Helt ærlig..
*løfter blikket mot ham*
- Tror du eliksiren... Kan bli ferdig tidsnok?

Angela:
- Ja.
- Max og Emmeline i alle fall.
*fnyser litt og kommer tettere inntil ham*
- Kanskje de kommer hit senere?

Morten:
*ser lenge på henne*
- Det tror jeg ikke.

Theodin:
*klemmer om henne*
- Vet ikke..
- Tviler litt..Lewis ville ikke ha all verdens med folk her..
*smiler fort*
- Terina har sikkert blitt litt modnere..

Noira:
*kjenner klumpen i magen vokser*
*nikker stivt og ser ned på Nathan*
" Shit...shit..shit..shit"

Angela:
- Ja, sikkert.
*ser fort opp på ham*
- Det er lenge siden tross alt
*ser utover hagen*
- Da kommer sikkert ikke Alva og Cario og de to små heller..

Morten:
*legger fort til*
- Men jeg skal prøve.

Theodin:
- Ja..
*klemmer bedre om henne*
- Går det fint med søsknene dine?

Noira:
*smiler spakt*
- Ordner seg vel..
- Herregud to små... De blir knapt et år fra hverandre..
*skjelver i stemmen*

Angela:
- Ja, mamma og pappa sier så
- Jeg bare savner dem
*lener hodet mot skulderen hans*
- Skikkelig, skikkelig mye

Morten:
- Ja...
*ser ned på Nathan*
- Men vi fikser det

Theodin:
- Skal klare å få dem inn hit og..
*klemmer rolig om henne*
*kysser pannen hennes*

Noira:
*presser lippene sammen*
- Jeg kommer til å bli bælfeit.
*kjenner tårene presser på*
- Du kommer til å synes jeg er dritstøgg!

Angela:
- Herregud som jeg syter..
*legger begge armene om livet hans*

Morten:
- Åh, gi deg
*humrer litt*
*klemmer bedre om henne*
- Jeg syns ikke du var stygg sist, gjorde jeg?

Theodin:
- Ja noe jævlig og
*begynner å flire*
- Blir lange måneder dette..

Noira:
- Jo egentlig..
- Du har ikke sett andre på et år..
*hulker inntil ham*

Angela:
*ser tilbake på ham og flirer*
- Er det noen som takler det, er det du

Morten:
*sukker og klemmer om henne*
- Noira...
- Tro meg, du var nydelig den gang og du blir nydelig nå!
- Ville jeg lygd til deg om det?

Theodin:
*kaster et blikk bak seg*
*rynker pannen hardt*
*ser Noira gråtende inntil Morten*
*sukker tungt*
- Ja.. Jeg takler det meste..

Noira:
- Ja..!
*hikser*
*kjenner tårene triller*
- Herregud..
*legger Nathan rolig ned i sofaen*
- Hva skjer... Hva griner jeg for..
*drar hendene over ansiktet*

Angela:
*følger blikket hans*
*kikker opp på ham*
- Du trenger ikke takle alt
- Noen ganger kan du bare velge å ignorere
*trekker på en skulder*
- Alt er ikke opp til deg

Morten:
- Hormoner, antagelig
- Stress
*stryker henne over ryggen*
- Kan jeg hente noe til deg..?

Theodin:
*sukker stille*
*snur blikket bort og klemmer om henne*
- Sant... Sant..
*kysser pannen hennes*
- Men fy faen jeg liker ikke den fyren.

Noira:
*svelger hardt*
*rister på hodet*
- Nei.. Jeg skal skjerpe meg..

Angela:
- Det tror jeg ingen gjør utenom Noira
*smiler stramt*
- Virker som om hun bare valgte den første og beste..
- Jeg skjønner det ikke

Morten:
*kysser henne raskt i håret*
- Jeg henter et glass vann til deg
*reiser seg og går mot kjøkkenet*

Theodin:
- Ekkel er han og..
*hever øyenbrynet lett*
- Ja..
*rister på hodet*
- Men hun er vel knust over Alex..
*svelger hardt*

Noira:
*ser kort etter ham *
*drar hendene over ansiktet*
*puster tungt ut og ser ned på sønnen*
- Skal du få en lillebror..?
*hvisker stille*

Angela:
- Hun er ikke den eneste.
*ser på ham og smiler trist*
- Vi har gjort det vi kunne
- Du har gjort enda mer..

Morten:
*kommer tilbake med vannglasset*
- Her
*stryker henne på ryggen etter han har satt seg ned*
- Det ordner seg

Theodin:
*kjenner tårene kommer igjen*
*klemmer hardere om henne*
*presser lippene sammen*

Noira:
*nikker stille*
*tar i mot glasset og smiler kjapt*
- Takk..
- Herregud det bare.. Slo meg..

Angela:
*ser han blir blank i øynene*
- Baby...
*løfter seg opp og kysser ham på kinnene*
- Du har gjort alt du kunne

Morten:
*nikker og smiler fort*
- Klart det
- Det er... en stor ting
*ser ned på Nathan*

Theodin:
*klemmer henne hardt inntil seg*
- Han er broren min..
- Jeg forlot ham.
*kjenner tårene kommer for alvor*

Noira:
- Skjønner du freaka ut..
*hvisker*

Angela:
*legger hendene til kinnene hans*
- Vi måtte forlate ham, Theo
- Og jeg vet du ikke gjorde det med et lett hjerte
- Det vet han også
*holder blikket hans*
- Han vet det

Morten:
- Ja..
*drar en hånd gjennom håret*

Theodin:
*svelger hardt og snufser*
*nikker stille*
*lar henne trøste ham*
*legger armene om henne igjen*

Noira:
*svelger hardt og drar hendene over ansiktet*
*tømmer resten av glasset*

Carcan:
*går rolig ute i rosehagen*
*kan se Silja og Alexander sittende tett inntil hverandre ved den ene benken*
*går sakte mot dem*

Angela:
- Elsker deg...
*smyger armene om nakken hans*
- Det ordner seg

Alexander:
*har hånden til Silja i sin*
*merker ikke at Carcan er der før han er rett foran dem*
*løfter blikket overrasket og reiser seg fort*