Harry Potter - New and Improved

Theodin:
- Alene med ulvene..
*mumler*

Carcan:
*smiler rolig mot dem*
- Bli sittende, bli sittende..
*holder blikket på Silja*
- En utrolig vakker kreasjon.. Har du laget den selv?

Silja:
*rødmer svakt*
- Ja... Takk herre.
*snur blikket mot Alexander*

Carcan:
- Om det er mulig å få oppmerksomheten din i to minutter Alexander?
*snur blikket mot ham*

Alexander:
*tror det verste med en gang*
"De vet jeg snakket med Noira..."
- Selvsagt
*snur seg og kysser Siljas hånd fort*
*blir med Carcan litt unna*

Carcan:
*smiler rolig mot Silja*
- Beklager å stjele deg fra den flotte frøkna..
*legger hendene rolig ned langs siden*
- Ryktene svirrer..men jeg så ingen ring på fingeren hennes?
*hever øyenbrynet lett*

Alexander:
- Nei
*rødmer litt*
- Men snart
*ser på ham og smiler svakt*
- Så snart familien hennes sier ja

Carcan:
- Jeg hører det blir spennende tider for deg fremover Alexander.
- Og du får et ja.. Gratulerer
*smiler fort*
- Og det kommer vel gjerne flere små?

Alexander:
- Hvis vi er så heldige
*vender blikket ut mot hagen*
- Men det er ikke førsteprioritet
- Jeg vil gjerne komme så langt i treningen min som jeg kan

Carcan:
- Det høres klokt ut.
*holder blikket på ham*
- Du har jo også en sønn..

Alexander:
*ser fort opp på ham*
- Ja...
*er avventende i svaret*

Carcan:
- Som utrolig nok lever..
*ser forskende på ham*
- Hvordan?

Alexander:
- Jeg vet ikke, Carcan
- Jeg har ikke møtt ham, som du vet
- Et mirakel, kanskje

Carcan:
*tar en sjans*
- Noira skulle ha vært død..
*rynker pannen*
*senker stemmen*
- Du har vel hatt noe kontakt?

Alexander:
- Ikke...
*bestemmer seg for å være ærlig*
- Nei. Bare en gang
- Men det var kort

Carcan:
*nikker stille*
- Hva... Sa Noira?
*ser forskende på ham*

Alexander:
- Ikke noe av interesse
*ser opp på ham*
- Ikke hvor de var, eller hvem de var med
- Det var kort.. som jeg sa

Carcan:
- Det er heller ikke av interesse..
*smiler kjapt *
- Hvordan har de det?

Alexander:
- Fint.. hun sa de hadde det fint
*nikker sakte*
- Men hun vet at jeg må være her

Carcan:
*kan ikke se tegn til løgn hos ham*
*nikker rolig*
- Det smerter meg at dere må være slik fra hverandre..

Alexander:
- Sånn er det
- Hun forstår
*smiler fort til Carcan*

Carcan:
*nikker sakte*
*smiler stramt*
- Veien til kunnskapen er ikke alltid enkel.
*sukker stille*
- Jeg ønsker deg lykke til.

Alexander:
*smiler svakt til Carcan*
- Takk
- Jeg setter pris på det.. virkelig

Carcan:
*nikker rolig *
*smiler stramt og trekker seg tilbake*

Alexander:
*snur seg og går tilbake til Silja*
*smiler fort til henne*
- Jeg beklager
- Håper ikke det tok for lang tid

Silja:
*smiler varmt*
- Alt fint?
*tar hendene hans*

Alexander:
- Ja
*kysser henne på pannen*
- Alt bra

Silja:
*klemmer om hendene hans*
- Du vet... Pappa vil så gjerne at du skulle ta noen drinker med ham..
*legger hodet på skakke*