Harry Potter - New and Improved

Morten:
- Nydelig
*smiler fort*
*nikker*
- Ja, han er ute.. Så det kan du trygt si
*smiler lett*
*ser over mot Angela og Sina som stryker henne på pannen*
- Hun er nok utslitt.. Jeg har hørt at slikt kan skje.
- Bare ikke vær redd

Theodin:
- Gratulerer da.
*synes Morten virker merkelig fjern*
*smiler prøvende*
*snur blikket mot Angela*
- Vil du holde henne?
*reiser seg rolig og går opp til henne*

Sencario:
- Her ordner det seg.
*smiler rolig mot dem*
*snur blikket mot Morten*
- Du kan puste ut nå..
*humrer*
*rekker ham hånda*
- Din første?

Angela:
*glipper med øynene opp mot Theodin*
*kjenner de begynner å renne når han ser henne i armene hans*
- Nei.. bare sett deg..
*hvisker*
- Få se...

Morten:
*tar hånden hans og smiler fort*
- Ja..
*kremter litt*
- Jeg skulle se til Nathan
*rister litt på hodet*
- Blir helt tullerusk.. si fra om dere trenger noe

Theodin:
*setter seg rolig ned og smiler forelsket*
- Se på hu..
*ser tårefylt på Angela*
- Hun er så søt at jeg dauer..
- Hallemåne..
*bøyer seg mot Angela og kysser henne mykt*
- Jeg elsker dere

Sencario:
- Therana er der inne med ham
*smiler rolig*
- Du har nok nok med å samle deg selv litt?
*humrer*
- Noira kommer seg..

Angela:
- Herregud...
*stirrer på jenten*
*stirrer så opp på Theodin*
- Har vi laget henne?
*smiler trett*
- Drømmer jeg?
*løfter en sliten hånd og legger den mot datterens mage*
*stryker forsiktig*
- Hun er prikk lik på pappaen i alle fall..

Morten:
- Ja.
*mumler*
- Hun gjorde det sist i alle fall
*smiler fort*

Theodin:
*flirer lett*
- Ja hun var lik..
- Se på håret! Alt det hår!
*smiler varmt mot Angela*
- Tenk at vi er tre nå..!
*hører datteren grynter*
- Sulten?
*skjærer en grimase*
- Orker du?
- Skal jeg finne en flaske?

Sencario:
*ser forskende på Morten*
*nikker rolig*
*ser døra går opp igjen og Therana kikker inn*

Therana:
- Hei!
*smiler varmt og stjeler noen blikk mot barnebarnet*
- Morten.. Kom nå her med deg..!
*smiler varmt mot ham*
- Gratulerer!
*legger armen om halsen hans*

Angela:
- Det går fint..
*føler det er hundre personer inne i rommet med stemmene fra døren*
*begynner å gråte enda mer når datteren blir lagt til brystet*
*hulker stort*
- Herregud...

Morten:
*smiler svakt og klemmer henne tilbake*
- Takk
*føler seg enda litt utenfor seg selv*
"Hvorfor er jeg her oppe?"
- Har du vært hos henne enda?

Theodin:
*begynner å gråte selv*
*legger armene om henne*
- Se... Hun fant vegen selv..
*humrer*
- Som faren..
*hører den meget tørre vitsen henger i lufta*
*kysser pannen hennes*

Therana:
- Nei men får jeg?
*stråler av håpet om å se henne*
- Kom, la oss gå ned!
*griper tak i armen hans og drar ham med seg*

Angela:
*ler litt mellom tårene*
- Jeg elsker deg så mye
*føler hjertet skal briste*
- Jeg mente ikke å skremme deg Theo

Morten:
- Ja så klart..
*har ikke noe valg enn å bli med henne*
*stopper i døråpningen mens Therana går helt inn*

Theodin:
- Vettskremt ble jeg..
*smiler varmt mot henne*
*kysser henne igjen*
*bøyer seg ned og kysser datterens hår*
- Jeg elsker deg og

Therana:
- Å skatten min..!
*ser Lewis sitter med barnebarnet i armene*
- Herregud så stor han er!
- Og så helskjønn!!
*snur blikket mot Noira*
- Sover hun?
*rynker pannen og ser på Lewis*
*ser han rister stille på hodet*
*snur seg igjen mot Noira*
*setter seg ned på sengekanten og legger seg nedi til henne*
*legger armene om datteren og trekker henne inntil brystet*
- Gratulerer mamma!!
- Tenk at du har to små!
*kysser pannen hennes*
- Angela også har fått... Alt fint
*hører Noira begynner å gråte sårt*
*lar henne gråte inntil henne*

Angela:
*lener hodet tilbake*
*puster litt ut og lukker øynene*
- Hun spiser av puppen min..
*flirer trett*

Morten:
*ser trist på Noira*
*føler den dårlige samvittigheten gnage igjen*
*ser bort på Lewis med gutten i armene*
- Går det fint?

Theodin:
- Kjennes det rart ut?
*flirer og kysser kinnet hennes*
- Herregud...Det er så sykt..!

Lewis:
- Ja.
*reiser seg kjapt*
*legger sønnen over i armene hans*
- En skikkelig klump
*humrer*
- Tok til seg melk og.
*klapper Morten på skulderen*
- Sett deg ned..
*ser kjapt på Noira*
*smiler forsiktig mot Therana*

Angela:
- Ja...
*nyter hvert kyss han gir henne*
- Jeg føler kreftene mine er gått tom..
- Har aldri følt meg sånn før
*ser opp på ham igjen*

Morten:
*gjør som han får beskjed om*
*ser ned på gutten og svelger*
*ser opp på Noira igjen*
*smiler svakt*
*er glad hun endelig har moren der*

Theodin:
- Du har jo ikke født før..
*flirer mot henne*
- Ikke rart det vel...og så lenge du lå.
*klemmer og kysser om henne*

Therana:
*merker datteren sovner inntil henne*
*sier ingenting før hun er sikker på hun sover*
- Hun er livredd... Og utslitt..
- Dere må få henne av medisinene nå.
*ser hardt på Lewis*
*hører han sukker*
*ser så på Morten*
- Hun kommer seg..
*smiler fort*

Angela:
- Nei...
- Kanskje ikke..
- Jeg kan ikke engang huske når det startet..
*holder øynene lukket*
*føler ordene bare renner ut av henne*
- Hun var jævlig treg

Morten:
*nikker stille*
- Selvfølgelig..
*nikker seg stille enig*
- Hun kommer seg alltid

Theodin:
*flirer og ser ned på datteren*
- Og hun er vår..
*smiler varmt*
- Hva skal hun hete?

Lewis:
*går rolig frem og tilbake*
- Hvordan er det med deg?
*ser kort på Morten*

Angela:
- Jeg liker alle navnene vi tenkte på
*stryker datteren over det lille hodet*
*kjenner de små dunene mot fingrene*
- Ser hun ut som en Bia? Eller en Juni.. Eller en Edda.. Eller..
*åpner øynene såvidt og ser mykt på ham*
- Hva tenker du?

Morten:
- Hun hadde det fælt sist
*svelger*
- Men denne gangen er dere her
- Hun er mindre alene nå

Theodin:
- En edda bædda..
*flirer*
- Du bestemmer..
*smiler varmt*

Lewis:
*kjenner seg mistenksom av svaret*
*smiler stramt*
- Og du er her..
- Du betyr mye for henne.

Therana:
*smiler fort mot Morten*
- Virkelig..

Angela:
- Senere kanskje..
*mumler og lukker øynene igjen*
*lener hodet mot brystet hans*

Morten:
- Ja, selvsagt
*svsrer fort*
*skjønner hvordan det høres ut*
- Det var jeg sist også

Theodin:
- Klart.
*kysser henne i håret*
- Tenk at hun er her..
*kommer ikke over det*
- Du var så sterk.

Therana:
- Joda.. Men da var ting annerledes..
*smiler fort*
- Du er jo barnefaren nå.

Angela:
- Ja...
*kjenner datteren slipper tak til slutt*
*løfter henne opp mot ansiktet sitt*
*myser ned mot henne*
*sukker*
- Hun er perfekt

Morten:
- Ja..
*ser ned på gutten*
*smiler spakt*
*løfter blikket til Therana*
- Sov Nathan fortsatt?

Theodin:
*smiler varmt*
*klemmer om henne*
- Hvordan føler du deg?
*løfter blikket mot Sina*
- Jeg tror ikke du sydde eller noe..

Therana:
*ser hvor ukomfortabel han er*
- Ja
*smiler fort*
- Lewis kan se etter ham om han våkner..
- Alarmen er her.
*hever øyenbrynet mot Lewis*
- Tenk... To barnebarn på samme natt..
*ler lett*

Sina:
*rister på hodet*
*smiler varmt*
- Du var så flink
- Du også, Theodin
- Jeg vet dere grudde dere

Morten:
- Og det gikk bra med begge
*puster ut*
*kjenner skuldrene synker noe*

Ather:
*snyger seg inn i rommet han med*
*smiler stolt mot dem*
- Går det fint?
*kommer bort og ser ned på barnebarnet*
- Så nydelig.. Helskjønn..
*kysser Angelas panne*

Lewis:
*humrer lett*
*rister lett på hodet*
- Fy faen..
*snufser lett*
- Sist var det bare meg og Morten..
*ser takknemlig på ham*
- Faen ikke rart Noira fikk fødselsdepresjon..
*hører Therana begynner å le*
- Sykepleier Lewis...
*smiler skjevt*
*drar hendene igjennom håret*
- Jeg var like skremt som når Theodin ble født

Angela:
- Jeg vet...
*smiler svakt*
- Vil du holde henne?
*kjenner energien er tappet*

Morten:
*humrer litt*
*stryker gutten sin over magen*
*rister lett på hodet, kan ikke tro det*
*ser opp på Noira*
- Hun har savnet deg sånn
*ser tilbake på Therana*