Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Litt?
*ser skarpere på ham*
- Hele familien min er ødelagt på grunn av ham

Daniel:
*flirer til henne*
*drar hendene over kinnene hennes*
- Hest er for vanlige mennesker... jeg er ingen hest
*løfter hodet hennes til sitt*

Miran:
*smiler skarpt*
- Ja.. Det..
*sukker stille*
- Tror ikke noen ønsker dere vondt nå..

Terina:
- Drage da?
*hever øyenbrynet*
*flirer*
- Eller makk..
*kysser ham*

Emmeline:
- Ikke?
- Så hva trengte dere informasjon fra da?
- Babyene til Noira og Angela vil jo aldri være trygge?
- Eller Therana
- Og Alexander har dere ødelagt...
*kjenner det blir for sårt, så ser bort*

Daniel:
*humrer*
- Makk...
- Snakker du om deg selv?
*hever bryn*
- Engelskmakk

Miran:
- Alltid dere hva.. For å forenkle verden..
*mumler*
- En stor andel av rådet er i mot dette... Derfor ble jo Adrian avsatt og Rafael valgt..
*ser alvorlig på henne*
- Fyrstinne Delia klarer ikke slippe fortiden.. Eller at sønnens morder ennå lever..

Terina:
*kysser ham igjen og planter hånda i håret hans*
- Hade da hesten.
*smiler lurt*

Emmeline:
*ser på ham og hever brynene lett*
- Jeg skal be om at hun snart gjenforenes med ham
*smiler kort*

Daniel:
*legger en hånd til rumpa hennes*
- Jeg skal på en konferanse i Paris om noen måneder
- Du kan besøke meg da
*kniper til*

Miran:
*ser bort og flirer*
- Helsen er.. Så som så..
*mumler*
- Hun begynner å bli eldre..
- Kanskje du ikke må vente for lenge.

Terina:
- Konferansen om eliksiren?
*legger hodet på skakke*
*smiler lurt*

Emmeline:
*krysser fingrene og holder dem ut mot ham*
- Fint.
*puster tungt ut*
- De forviste mamma også... Fordi hun ble forelsket i pappa
*biter kjeven sammen*

Daniel:
- Mulig, mulig...
*smiler lurt og slipper henne*

Miran:
- Ja det..er drøyt.
- En kan jo ikke styre slik alltid
*smiler stramt*
- Vel.. Broren din virker fornøyd med min forlovede..

Terina:
- Jeg finner deg nok
*smiler lurt*
" Så de vet om eliksiren.."
" Eller han har bare ikke satt seg inni hvs den går utpå..."
*blunker lett*
- Frem til da... Tenk på meg når du tar på deg selv...

Emmeline:
- Din?
*hever et bryn*
- Javel...?
- Hvem er hun?

Daniel:
*humrer*
- Alltid stygg i munnen
*klemmer hardt om rumpa hennes en siste gang*
*trekker bokseren sin på seg*

Miran:
- Hun heter Silja..
*smiler stramt*
- Vel.. Var min...
*ser irritert bort*
- Hun er super.
*smiler syrlig*
- I motsetning til de andre hurpene..

Terina:
*flirer av bulen på bokseren*
- Det er en ordre.
*smiler lurt*
*kler på seg kjolen og får på seg klærna*

Emmeline:
- Åh
*syns ikke det høres likt ut Alexander å stjele andres jenter*
- Så hun er snill liksom?
*ser forsiktig på ham*
- Snill med Alex?

Daniel:
*flirer og setter seg ned på sengekanten*
*følger henne med blikket*
- Pass på søstra da

Miran:
- Ja hun er snill..
*ser kort på henne*
- Ikke storforlangende, snerpette eller..
- Bare.. Normal..
*humrer lett*
- Faen ingen mange normale i hoffet.

Terina:
*ser kort på ham og smiler svakt*
*nikker*
- Og vær grei med bror min..
*hever øyenbrynet*
- Jeg tar med en sløv kniv og eddik til Paris om jeg får nyss i noe annet

Emmeline:
"Det er da noe"
*nikker stille og biter seg i tommelneglen*
- Ok...
- Og hvordan er han?

Daniel:
*flirer og himler med øynene*
- Lille Alex
- Han er søt han der
- Hvorfor tror du jeg ikke er snill?

Miran:
*har virkelig ikke lyst å snakke om Alexander, er fly forbannet på ham*
*biter kjeven sammen*
" Hun er søsteren..."
- Stille... Og en god rådsmann.. Dessverre for meg.

Terina:
*legger armene i kors og setter blikket i ham*
- Fordi jeg ser deg tiger..
- Vi er litt like.
*smiler lurt*

Emmeline:
*senker blikket*
*nikker stille og svelger*
*savner lillebroren så mye at hun vil gråte*

Daniel:
*trekker på skuldrene*
- Tja...
- En drage mot en makk.. Ikke så like
*smiler lurt til henne*

Miran:
*ser forskende på henne*
*smiler stramt*
*vet ikke hva mer han skal si*
- Så han er stille mot dere også?

Terina:
*holder blikket hans*
*fniser lett*
*sukker tungt og ser mot døra*
- Da... Går jeg..

Emmeline:
*nikker*
- Alltid vært det han..
- Gjemmer ting inni seg, det...
*stopper brått*
*vil ikke si for mye om Alexander*
- Hvor lenge skal de prate egentlig?
*ser mot døren*

Daniel:
*løfter hånda i et vink*
- Ser deg i Paris
*blunker kjapt*

Miran:
- Jeg tror ikke de prater..
*fnyser lett*
*hever øyenbrynet*

Terina:
- I drømmene dine
*smiler lurt*
- De skikkelig våte...
*går ut i heisen*
*trykker på knappen*

Emmeline:
*ser dumt på ham*
- Hva annet skal de gjøre?
- Når får jeg vesken tilbake?
- Du skjønner vel at jeg ikke er så dum at jeg angriper deg her

Miran:
- Knulle.. Helt sikkert..
*himler med øynene*
- Når jeg sier det.
*ser kjølig på henne*
*hører det banker og ser hodet på Terina*
- Værsågod
*rekker henne vesken*

Emmeline:
- Takk
*legger den over skulderen*
- Håper vi aldri ses igjen
*smiler fort til ham og går ut til søsteren*

Terina:
*smiler anspent mot Emmeline*
- La oss gå..
*mumler*
- Går der bra..?
*ser kjapt på henne,

Emmeline:
- Hvor har du vært?
*ser kort på henne*
*trykker på knappen i heisen*

Terina:
*legger armene om seg selv*
*sukker tungt*
- Med den kommende fyrsten da..
*mumler*

Emmeline:
- Du lukter svette
*setter opp farten når de kommer ned i lobbyen*
*går forbi henne ut de store dørene*