Harry Potter - New and Improved

Miran:
- Tror de trenger å få ta avskjed med hverandre
*går igjennom vesken hennes*
*rynker pannen lett*
*ser skarpt på henne*
- Har du noe på kroppen?

Terina:
- Tro meg du får hadde aldri fått dem
*ser iskaldt på ham*
*slår hånda hans vekk*
- Er du på siste reise før giftemål?
*legger hodet på skakke*
- Er det derfor du lengter sånn etter meg?
- Fordi jeg er frekk og vill?
*smiler smått lurt*

Emmeline:
*ser hatsk på ham mens han går gjennom vesken*
*svelger når han plukker opp tryllestaven*
- Nei. Ingenting..
- Bare den

Daniel:
*smiler lurt til henne*
*stiller seg med bena utenfor hennes*
*stryker hendene over kinnene hennes*
- Ikke lat som at det ikke er gjensidig
*drar tommelen langs kjevebenet og mot munnen hennes*

Miran:
*smiler fort mot henne*
- Greit..
*tror merkelig nok på henne*
*hever øyenbrynet*
- Sett deg.
*nikker inn på rommet*

Terina:
*skubber hardt i ham*
*reiser seg*
- Samme kan det være..
- Ikke behandle oss som dritt..
- Så kunne du kanskje vært verdt det.

Emmeline:
*trekker kjolen litt lenger ned før hun setter seg*
*ser seg om i rommet for å unngå å se på ham*
- Befalio eller verifiserum?

Daniel:
*slipper henne når hun skubber i ham*
*legger hodet lett på skakke*
- Har jeg behandlet deg dårlig?
- Da fortjener du en pris for årets skuespiller for natten

Miran:
- Befalio..
*ser kort på henne*
- Beklager..
*smiler stramt*
- Verifiserum gjør deg tre ganger mer kvalm..

Terina:
*står ansikt til ansikt med ham*
*hever øyenbrynet lett*
- Dere behandlet søsteren min dårlig.
- Dere har behandlet familien min dårlig..
*biter kjeven sammen*
*blunker bort tårene*
- Tror du jeg vil ligge med deg når dere har kidnappet broren min og familien min lever i skjul?

Emmeline:
*tror ikke så mye på ham når han sier beklager*
- Så jeg fortalte dere hvor babyene er
*plukker på fingrene sine*

Daniel:
*ser fortsatt uforstående på henne*
- Jeg har ikke gjort noe av det
- Faktisk, så synes jeg ikke noe om det
*ser hun får tårer i øynene*
- Dere er mer trøbbel enn dere er verdt

Miran:
- Blant annet.
*ser rolig på henne*
*hever øyenbrynet*
*smiler lurt*

Terina:
*blir temmelig paff*
*hever øyenbrynet*
" Herregud, kan du gamle kjerring ikke bare dø og han her ta over?!"
*holder blikket hans men kjenner det begynner å bli intenst*

Emmeline:
- Hva mer?
*merker han ser på henne*
*ser bestemt mot vinduet*

Daniel:
*tar et skritt mot henne igjen*
- Far hadde fortsatt levd, hadde han ikke blitt forelsket i en av dere
- Så tro meg.. jeg er ikke ute etter å gjøre den samme feilen

Miran:
*holder blikket på henne*
- Ikke mer..
*trekker på skuldrene*
- Det var ikke avhør som var planen min med deg..

Terina:
*holder blikket hans*
*svelger hardt*
*legger hånda mot brystkassen hans og sukker*
*biter seg i lippa*
*lar blikket finne lippene hans,

Emmeline:
- Neivel, det bare skjedde?
*snur blikket til ham*
*hever brynene høyt*
- På slump?

Daniel:
*vil ikke gjøre noen brå bevegelser nå*
- Vi drar i morgen
*legger forsiktig en hånd mot ryggen hennes*
- Så du kommer aldri til å se meg igjen

Miran:
- Må gripe mulighetene livet gir..
*smiler fort mot henne*
- Da man kommer noen veg..
*kommer rolig mot henne*
- Men planen min var å knulle deg..

Terina:
*kjenner kroppen pulserer helt vilt mot hans*
*løfter blikket mot ham igjen*
*klarer ikke holde seg, legger hendene til kinnene hans*
*kysser ham lekent*

Emmeline:
- Som du gjorde.
*smiler stramt*
*rynker brynene litt og prøver å huske ordentlig*
- To ganger..?

Daniel:
*gliser inni seg*
*kysser henne tungt tilbake*
*dytter henne inn mot veggen og lar hendene gli på vandring*

Miran:
*rynker pannen*
- Ja det ble vel det..
*ser kort på henne*
*fnyser*
- Det var alt jeg klarte å prestere med alle de bevsimelsene dine..
- Jeg knuller da ikke jenter som er ubevisste..

Terina:
*har ingen viljestyrke med ham*
*klarer knapt styre seg*
*river av ham skjorta og begynner på buksen hans*

Emmeline:
- Det er bra til og med du har en etisk grense
*smiler surt og legger armene i kors over brystet*
- Avhør under befalio er også et overtramp

Daniel:
*heiser kjolen hennes opp til livet*
*snur henne rundt og kysser henne nedover nakken*
*tar henne der og da*

Miran:
- Klart.
*ser kort på henne*
- Men jeg hadde mine ordre.
*fnyser lett*

Terina:
*klarer ikke skjule begeistringen*
*maler av nytelse*
*lar ham høre hvor godt det er*

Emmeline:
- Fra...?
*hever brynene lett*

Daniel:
*drar henne med seg til sofaen for å avslutte der*
*står bak henne med hendene rundt livet hennes*
*hører hun har det like godt som ham*
*flirer svett*

Miran:
- Øverste hold..
*smiler syrlig*
- Jeg starter ingen diskusjon med Ruby.

Terina:
*kjenner det bygger seg opp til en virkelig ekstase*
*roper ut navnet hans og klemmer om brystene*
*elsker hvordan han holder henne på plass*
*griper etter nakken hans og snur lippene mot hans i det hun kommer*

Emmeline:
*har hørt det navnet før*
*svelger tørt*
- Ruby...
*løfter hånden til munnen og biter på en negl*
*svelger*
- Jeg har hørt om henne

Daniel:
*stønner mørkt mot dem*
*tar de siste krampetakene før han slipper seg over henne*
*legger hodet mot brystet hennes*

Miran:
- Daniels mor..
*hever øyenbrynet lett*
- Det antar jeg du har, som har Therana til stemor..
*fnyser*

Terina:
*gisper etter luft*
*kjenner svetten renner nedover ryggen*
*drar hånda igjennom håret hans*
- Ser jeg deg virkelig aldri igjen?
*hvisker*

Emmeline:
- Ja...
*mumler og tygger på neglen*
- Det er så mange av dere
- Og dere er overalt.. umulig å være trygg

Daniel:
- Du kan bli her i natt
*puster tungt mot huden hennes*
- Miran tar seg av Em..

Miran:
- Trygg?
*hever øyenbrynet lett*
- Tror du vi er trygge?
*flirer*
- Hvorfor tror du Draconiz, som land, eksisterer?

Terina:
*stønner sårt*
- Nei.. Jeg kan ikke det..
*svelger hardt*
- Jeg må gå..

Emmeline:
- Jeg vet ikke
*ser oppriktig opp på ham*

Daniel:
- Neivel
*kysser huden hennes der han kommer til*
*løfter seg av henne*
*drar hendene over håret*

Miran:
- Fordi fra gamle tider har de med Draconiz kreft r vært fryktet... Fordi det ble sett på som en sykdom.
*ser alvorlig på henne*
- Men, under de rette omstendighetene... Med den rette treningen så kan en beherske det.
- Derfor ble Draconiz by grunnfestet..
- Det ble en reddende havn.
- Bare der kan vi leve..
*trekker på skulderen*
- Med mindre en har virkelig kontroll som meg og Daniel.

Terina:
*lar blikket vandre over ham*
*biter seg i lippa*
- Dust.. Du gjør det så vanskelig..
*setter seg rolig opp*

Emmeline:
*ser lenge på ham*
- Så dere gjør mot andre det dere ikke vil skal skje med dere
- Kidnapper, torturerer... tvinger frem babyer foreldre ikke vil ha
*ser alvorlig tilbake*

Daniel:
- Det gjør du også
*ser tilbake på henne med et lite smil*
- Tro meg
*plukker opp t-skjorten sin*

Miran:
*trekker på det*
- Vi forsvarer oss..
- Og for all del... Noen, som avdøde fyrst Adrian.. Tok den kanskje vel langt.
*ser kort på henne*

Terina:
- Ikke ta den på..
*stønner sårt*
*biter seg i lippa og legger hodet på skakke*
*reiser seg og går mot ham*
*stryker hendene over musklene hans*
*biter ham i nippelen*
*stønner ertende*
- Hesten min..