Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Å.
*smiler fort*
*lener seg mot døren*
- Høres ut som en artig tur.

Morten:
- Ah..
- Vel..
*setter seg bedre til rette*
- Hvordan vil du gjøre dette?

Terina:
- Ja det var..
*kremter lett*
- Det var det.
*rødmer kraftig*

Noira:
- Jeg aner ikke.
*ser forskende på ham*
- Hva gjør en?

Emmeline:
*ser på det røde ansiktet hennes*
*hever brynene lett*
- Du har vært på forsiden av hver avis.
- Du og han

Morten:
*trekker stille på skuldrene*
- Avtaler å møte dem kanskje.

Terina:
*sukker irritert*
- Ja..
*slenger med håret*
- De var over alt.. Vi var kun på hotellet..

Noira:
- Ja..
*biter seg i lippa*
- Bare så... Rart.. Aner jo ikke hvordan Silja er..

Emmeline:
- Hva forventet du egentlig?
- Han skal bli fyrste. For Draconiz.
*legger armene om seg selv*

Morten:
- Nei... Men du vet hvordan Alexander er.
*ser spørrende på henne*
- Hva slags dame tror du han ville giftet seg med?

Terina:
- Joda..
*trekker på skulderen*
- Det går over..
*mumler*
- Men noen har filma oss.
*lager et grimase*
- Og sorry ass.. Det er ikke greit!

Noira:
- Jo..
*trekker på skulderen*
- Joda..
*smiler stramt*
- Men det må jo ikke skje i dag.. Eller i morgen..

Emmeline:
- Hvor naiv er du egentlig?
- Trodde du at alle skulle la deg være?
*rynker brynene*

Morten:
*trekker på skuldrene*
- Det bestemmer du
*smiler svakt*

Terina:
- Nei.
*ser kort på henne*
- Hvorfor er du så sur?

Noira:
- Hva tenker du?
*biter seg i lippa*

Emmeline:
*hever brynene tilbake til henne*
- Hvorfor er du så dum?
- Du kommer aldri til å bli kvitt det ryktet ditt nå
- Og gjett hvem det smitter over på.. meg!
- Ingen vil bli sett med meg lenger. Jeg ble kalt inn for en samtale på jobb.

Morten:
*sukker*
- Jeg tenker at...
*ser på henne*
- Neste uke? Så har de fått landet litt også.

Terina:
*ser på henne med rynket panne*
- På jobb?
- Hva sa de da?

Noira:
*nikker*
- Ja.. Og vi..
*ser seg om*
- Nytt hus og alt..

Emmeline:
- Hvor lojaliteten min lå.
- Hvor nære vi var..
*ser på henne og klemmer bedre om seg selv*

Morten:
- Ja
*hever brynene lett*
- Det er sykt.
- Men det blir bra..

Terina:
- Å herregud
*himler med øynene*
- Kom ann..
*hever øyenbrynet*

Noira:
- Ja..
- Godt Teo og fikk da..
*rister oppgitt på hodet*
- Tipper halvsøsknene mine ikke har sett like mye giverglede..

Emmeline:
- Kom an hva da?
*ser spørrende på henne*
- Hva trodde du egentlig?
- At du kan ha ditt lille eventyr uten konsekvenser?

Morten:
- Åh?
*rynker brynene litt*
- Vel, om det er Lewis' penger..

Terina:
- Ja men hvordan skulle jeg vite at sjefen din er deitkjip?!
*ser dumt på henne*
- Herregud
*snur ryggen til henne og går*

Noira:
- For all del.
*rister på hodet*
- Jeg bare sier det...
*ser skarpt på ham*
- Du vet jo hvordan han er

Emmeline:
*sukker*
*himler med øynene når hun begynner å gå*
- Kommer Alex hit?

Morten:
- Ja, men..
- Det er vel Therana og Abraxas sine barn?
*ser spørrende på henne*

Terina:
- Han er vel i skjul..
*mumler*
*smeller igjen døra etter seg*
*tramper ned trappa*

Noira:
*ser forskende på ham*
- Nei.. Max er halvbror min..
- Og pappa har vært gift før mamma..
*smiler stramt*
- Jeg har to eldre søstre.

Emmeline:
*går inn på rommet sitt og smeller døren hardt igjen*

Morten:
- Ah.
- Har du?
*rynker brynene*
- Sorry, det visste jeg ikke.
- Har du ikke kontakt med dem?

Terina:
*tramper ned til Abraxas*
- Herregud så sur hun er!!
*slenger seg i sofaen*
- Faens troll!

Noira:
- Jeg trodde jeg hadde sagt det
*smiler fort*
- Nei veldig lite..
*smiler stramt*
- Hadde litt med hun mellomste.. Hun er lærer på Galtvort..
- Hun eldste vet jeg har tre, fire unger og er hjemmeværende...

Abraxas:
- Har ikke savnet den slamringen med dører...
*hever brynene til henne*
- Eller trampingen i trapper.
- Hva er det?

Morten:
*nikker sakte*
- Jeg visste ikke.
*smiler svakt til henne*
- Hvordan er det for deg?

Terina:
*sukker tungt*
- Sorry da!
*himler med øynene*
- Em er sur på meg fordi sjefen hennes er dust!

Noira:
- Det var dritkleint når hun begynte på skolen..
- Men vi snakka litt da men..så ble det stille.
- Jeg synes det er synd at pappa... Er så på med meg og Teo og ikke med dem.
- Jeg så det plaga henne liksom..
*ser ned på hendene sine*
- Men han har jo hatt sitt..

Abraxas:
*sukker og ser på henne*
- Terina...
*nøler litt*
- Hun er bekymret for deg. Akkurat som vi har vært.

Morten:
*reiser seg og kommer bort i sofaen til henne*
*legger armen om henne*
- Hjertet ditt er så stort..
*smiler varmt*
- Derfor elsker jeg deg.

Terina:
- Joda men dere trenger ikke det!
- Det er bare fordi det er Daniel!
*sukker*
- Og sjefen hennes er vel ikke mitt problem?!

Noira:
*lener seg inntil ham*
- Elsker deg og.
*smiler varmt tilbake*

Abraxas:
- Du er voksen og kan gjøre som du vil.. og det har heldigvis gått bra til nå
*ser alvorlig på henne*
- Men du kan ikke si at vi ikke trenger å bekymre oss.
- Se bare på familiehistorikken med Draconiz.

Morten:
*kysser henne på pannen*
*klemmer godt om henne*

Terina:
*lukker ørene og bare nikker*
*vet det irriterer ham*
*føler seg grenseløst irritabel selv*

Noira:
- Er du sikker på at du elsker meg..etter dette med Alex?
*hvisker stille*
*kjenner stemmen blir grøtet*

Abraxas:
*sukker*
- Terina.
*ser alvorlig på henne*
- Vi har vært redde for deg.

Morten:
- Selvfølgelig elsker jeg deg.
*ser ned på henne*
*sukker litt*
- Jeg vet bare ikke om jeg kan stole på deg.