Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
- Jeez...
*mumler*
- Har de gitt hverandre kjærlighetseliksir eller hva?

Therana:
*ler høyt*
*klemmer seg inntil ham*
- Kan ikke du og si det?" Min kjære?"
*Grøsser

Abraxas:
- Min kjære nussebass.
*flirer og biter henne lett i øret*
- Koseklumpen min!

Therana:
*begynner å le høyt av kallenavnene hans*
*klemmer seg tett inntil ham*
- Åå jeg dør!

Noira:
*kommer ut på terrassen etter en lang stund til Morten*
- Går det.. Hvordan har du det?

Abraxas:
- Hva mener du?
- Det er det jeg kaller deg bak ryggen din.
*humrer og kysser henne på kinnet*

Morten:
*holder om rekkverket*
*ser utover hagen*
- Vet ikke.
- Sliter litt med å tro på det..

Therana:
- Åjavel?
*flirer*
- Ikke isfyrstinnen?
*gir ham et drepende blikk som blir til latter*

Noira:
*vet virkelig ikke hvor hun skal gjøre av seg*
- Unnskyld for at jeg ikke hadde mot nok til å ai det sist du spurte

Abraxas:
- Hey!
*setter seg bedre opp*
*holder tett om henne*
- Det var ikke det jeg sa!
- Det var det Theo som sa

Morten:
*senker hodet*
- Hvorfor gjorde du det?

Therana:
- Jaja, ro deg i land sukkerklumpen
*flirer*
- Saltsteinen min skal jeg kalle deg..
*biter ham i øreflippen før hun slikker ham på kinnet*

Terina:
*ser sårt inn på Xas og Ana*
*smiler svakt*
*sukker tungt og legger hodet i hendene*
" Har jeg virkelig dummet meg så ut?"

Noira:
*ser sårt på ham*
- Jeg...jeg feiga ut..
- Jeg ble så redd du bare skulle gå.
- Men jeg kan ikke late som heller, du fortjener sannheten.
*må trekke pusten dypt*

Abraxas:
- Du kan kalle meg hva du vil
*gliser og drar ansiktet hennes mot sitt*

Morten:
*snur seg mot henne*
*kan se at hun er virkelig opprørt*
- Nei.. Hvorfor lå du med han?

Noira:
- Det var en klem som ble et kyss som ble klining som ble..
*svelger hardt*
- Jeg vet ikke Morten.

Morten:
*vil ikke tenke på det engang*
*snur seg tilbake igjen*
- Fy faen, Noira...

Noira:
*legger armene om seg selv*
*kjenner skammen brenner i henne*
*senker blikket og håper på en utskjellelse*

Morten:
- Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har spurt deg om du virkelig var over ham
- Tror du jeg spurte for gøy?
*ser frustrert på henne*
- Vi har nettopp fått en baby, også gjør du dette..?!

Noira:
*vil virkelig bare synke i bakken*
*rister stille på hodet*
- Unnskyld
*er så gråtekvalt at hun knapt kan snakke*
- Unnskyld en million ganger.
- Du har ikke gjort noe galt

Morten:
*rister på hodet*
*må se bort*
- Jeg kan ikke se på deg akkurat nå...

Noira:
*snur seg og går kjapt inn igjen*
*kjenner anfallet er på veg*
*prøver å roe ned pusten men kjenner det blir vanskelig*
*hikser inn i hendene*

Morten:
*kan høre pusten hennes fra terrassen*
- Faen...
*kommer etter henne*
- Noira, får du ikke puste?

Noira:
*får overhodet ikke puste*
*begynner å bli hvit i ansiktet av hyperventilering*
*begynner å få fullstendig panikk*

Morten:
*går raskt mot pulten sin*
*drar ut en skuff og finner staven sin*
*peker den mot henne og sier en formel*
*kan se at ansiktet hennes går fra rødt til en mer normal farge*
*skyndter seg for å hente vann til henne etterpå*
- Se her.. sett deg ned.

Noira:
*siger ned på en stol og griper etter vannglasset*
*kjenner hvordan pulsen buldrer i ørene*
*presser lippene sammen*
- Unnskyld

Morten:
*ser på henne og svelger*
*sukker når hun snakker*
- Du skremte meg..
*siger ned i en annen stol*

Noira:
*gulper i seg vannet*
*lukker øynene og kjenner pusten går normalt*
*ser takknemlig på ham*
- Mista det helt..
*mumler*

Morten:
*siger tilbake i stolen*
*ser opp mot taket og blir stille*

Noira:
*vet ikke hva mer hun skal si eller gjøre av seg*
- Tror du du noengang kan tilgi det?

Morten:
*senker hodet og ser på henne*
- Jeg trenger bare litt tid.
- Og jeg trenger å vite at det ikke skjer igjen.