Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Ja..
*biter seg i lippa*
- Jeg trodde jeg gjorde det rette..

Angela:
*legger hodet på skakke*
- Med å gjøre hva?

Noira:
- Si det til Morten..
*mumler*
*lukker øynene*
- Lokke på Alex..

Angela:
*smiler litt tristere*
- Jeg skjønner det er dritt nå, men…
*sukker og strekker på bena*
- Det var det rette i det lange løp
- Bare hold ut

Noira:
- Ja..
*lukker øynene*
- Jeg håper det..
*mumler*
- Men.. Har Alex sagt det til Silja?
*senker stemmen*
- Jeg hørte dem hin natten..

Angela:
*biter seg i leppa*
- Ja, han sa det
*ser sårt på henne*
- Bare husk på at Silja bare har ham her.. det gjør at det kanskje er lettere å tilgi.
- Og hun er fra en annen kultur

Noira:
- Morten sier han tilgir men trenger tid..
*biter kjeven sammen*
- Jeg tror ikke det blir like enkelt for oss..
*kjenner tårene kommer*
- Han har spurt helt siden begynnelsen.. Om det er noe med Alex.. Og jeg har sagt nei hele tiden... Og så når jeg møter ham så har vi sex..
*lukker øynene*
- Jeg forstår ham... Jeg forstår ham veldig godt! Men jeg hadde ikke klart å bare tilgi..
*ser opp mot himmelen*
- Jeg hadde ikke blitt... Og jeg bare venter på at han går..

Angela:
- Noira…
*legger seg ned inntil henne*
- Vennen min…
- Det ordner seg
*hvisker mot henne*
- Hadde han forlatt seg, så han nok gjort det
- Det er et godt tegn at han er her fortsatt, skatt

Noira:
*snur seg og lar henne trøste*
*snufser svakt*
- Hva om han ombestemmer seg?
- Han må jo være her nå, og Alex og Silja er her også..!

Silja:
*er på veg ut i hagen*
*overhører samtalen mellom Noira og Angela*
*kjenner seg umåtelig letter over at Noira vil være med Morten*
*biter seg i lippa og trekker seg tilbake*
*ser nedover gangen og går for å snakke med Morten*

Angela:
- Gi han bare tid
*hvisker mot henne*
*stryker henne på kinnet*
- Vær glad han ikke reagerte som meg da Theo sto i med Isa
*smiler forsiktig*
- Han elsker deg nok enda

Morten:
*smiler fort mot Silja*
- God morgen
*hører Alexander og Theodin prater fra kjøkkenet*

Noira:
*klemmer om henne*
- Jeg skulle nesten han skrek og ble sint..
*hvisker*
- Nå er han... Ja.. Jeg vet ikke hva jeg skal si.. Sarkastisk

Silja:
- God morgen
*smiler varmt mot ham*
- Og lille Nathan
*smiler stort mot ham*
- Jeg ville bare.. Ikke blande meg på noen måte..
*hever hendene rolig*
- Jeg er den siste som skal ha noe å si.
- Alexander fortalte at han og Noira hadde hatt en samtale.. Og jeg forsto det slik at han kan ha vært krass.. Jeg ville bare unnskylde for oppførselen.
*smiler forsiktig*
- Det er veldig tydelig at du er en stor trygghetsperson for Nathan..
- Han har ikke hatt noe gode forhold til sine fedre og overtenner litt..det er et sårt tema for ham

Angela:
*sukker og stryker henne gjennom håret*
- Jeg misunner deg ikke..
- Dette må være vanskelig for deg
*hvisker*
- Hvordan er det å se Silja?

Morten:
*hever brynene sakte*
*forventet ikke det*
- Ja…
- Noira sa det. Hun var litt frustrert.
*kremter*

Noira:
- Det er verre å se Alex
*hvisker*
- Silja hun.. Jeg bryr meg ikke..
- Men Alex han.. Hva skjer med at han er blitt så sex fiksert?

Silja:
- Jeg håper at det ikke blir verre stemning enn det må..
- Jeg skjønner at det at vi dukker opp slik og såå tett på som nå kan være krevende.
- Det synes vi også
*smiler kort*
- Alle vil vel hverandres beste når det kommer til alt..

Angela:
- Sexfiksert?
*ser spørrende på henne*
*stryker henne gjennom håret*
- Hva mener du?

Morten:
- Hør, du er grei. Jeg har ikke noe imot at dere er her
- Jeg er glad på Nathans vegne for at Alexander er her.
- Men det stopper der
*smiler kort og hipser på Nathan*
- At han vil være far, helt greit. Men han har ikke veto-rett over Noira.

Noira:
- Han var ganske nærgående i Paris..
- Og det har han aldri vært før..
- Og nå med Silja...Jeg bare..
*sukker stille*
- Kjenner han ikke igjen.

Silja:
*smiler fort*
- Nei..
*blir brått litt tatt på sengen*
- Nei han har jo ikke det selvfølgelig.
- Han bare.. Ønsker det veldig sterkt å være der..

Angela:
- Mye kan skje på et år.
*smiler forsiktig til henne*
- Kanskje han bare er blitt voksen.

Morten:
- Ja…
*smiler kort*
*stryker Nathan over ryggen*
- Sendte han deg for å si det?

Noira:
- Jeg vet ikke..
*trekker på det*
- Sikkert..

Silja:
- Nei.. Jeg tror nok han ikke ville godkjent det..
*smiler stramt*
- Alexander er den snilleste mannen jeg kjenner.
- Han mener alt bare godt.

Angela:
- Var det godt da?
*hvisker enda og flirer forsiktig*
- Med han?

Morten:
*ser forskende på henne*
*hipser på Nathan*
- Selv om han var utro mot deg?

Noira:
- Ja..
*rødmer*
- Det lille vi gjorde..
*kremter*

Silja:
*smiler stramt og klemmer hendene sammen*
- Vi.. Mistet sønnen vår like før det skjedde.
*kremter*
- Det gikk forferdelig hardt innpå ham.

Angela:
*fniser av det*
- Synd det ikke skal skje igjen da.

Morten:
- Jeg beklager. Det høres fælt ut
*ser oppriktig på henne*
- Jeg er ikke ute etter å gjøre dette vanskelig
- Det høres ikke ut som noen av oss er det

Noira:
- Er jo ikke akkurat vondt med Morten heller da..!
*himler med øynene*
- Mortææn..

Silja:
- Nei
- Takk..
*smiler oppriktig tilbake*
- Da har vi en forståelse av hverandre..

Angela:
*flirer*
- Nei, det vil jeg ikke tro, siden dere har fått en bebi
*setter seg forsiktig opp igjen*
- Du vet… Jeg er egentlig team Noirex
- Men jeg har troen på at det ordner seg for deg og Morten

Morten:
- Absolutt
*smiler fort*
- Takk for at du kom og pratet

Noira:
*rødmer*
*ser overrasket på henne*
- Det blir aldri oss..
- Ikke nå

Silja:
- Takk for at du lyttet
*smiler oppriktig varmt til ham*
*snur seg og går tilbake til rommet*

Angela:
- Nei, skjønner jo det
*smiler litt trist*
- Æsj, Noira.. Tenk at det ble sånn

Noira:
*smiler stramt*
- Det var vel ikke ment å være sånn..
*trekker på skuldrene*
- Jeg tror ikke det hadde gått likevel