Harry Potter - New and Improved

Morten:
- Ok.
*smiler svakt tilbake*
*stryker henne over kinnet igjen*
- Ting kunne vært verre.

Angela:
- Om da..!
*legger armene om seg selv*

Noira:
*åpner øynene og ser sårt på ham*
- Kunne vært verre?
*begynner å flire igjen*
*mister fliret*
- Vi lever..

Theodin:
*kommer rolig mot henne igjen*
*legger armene om henne*
- Men vi har det ganske fint og?
*hvisker*

Morten:
- Vi gjør det.
- Og ungene kom uskadet fra det.
*bøyer seg frem og kysser henne på pannen*
- Jeg finner litt vann til deg.. tror du har grått ut alt

Angela:
- Du har det det.. Du er jo med meg.
*flirer litt men gir seg snart*
*legger armene tilbake om ham*
- Jada..

Noira:
- Du fyller bare på med mer tårer..
*nyter varmen fra ham*
*lukker øynene sårt*
- Takk.

Theodin:
- Mhm.. Sexy mama
*smiler lurt*
*kysser henne mykt*

Morten:
*smiler kjapt*
- Straks tilbake.

Angela:
- Hey, jeg trodde vi ble enig om å ikke kalle hverandre det
*drar seg tettere inntil ham*

Silja:
*står på kjøkkenet og ordner med middagen*
*klør i fingrene for å gjøre noe*
*ser opp i det Morten kommer*
*smiler forsiktig*
- Går det greit med dere?

Theodin:
*smiler lurere*
- Ååå..
*flirer*

Morten:
- Det går greit.. Hun er bare litt opprørt.
*smiler svakt tilbake*
- Du må være Alexanders kone?
*fyller opp et glass vann*

Angela:
- Ååå...
*hermer etter ham*
*strekker seg opp etter et kyss*

Silja:
- Beklager, vi fikk ikke hilst ordentlig
*smiler fort*
- Jeg er Silja
*kremter fort*
- Det hørtes helt grusomt ut... Jeg hadde vært livredd...
*smiler kjapt*

Theodin:
*humrer og kysser henne igjen*
*klemmer om henne*

Morten:
- Jeg er Morten.
*smiler fort tilbake til henne*
- Ja, men det går greit. Vi kom oss fra det i det minste
*skimter Alexander inne fra stuen*
- Hvordan går det med dere?

Silja:
*blir overrasket når han spør*
*setter opp et lite smil*
- Vel.
*ser mot stua*
- Jeg vet ikke helt.. Skal jeg være helt ærlig.
*smiler fort*

Morten:
- Nei..
- Forstår jeg godt.
- Må være like ubehagelig for deg som for meg.
*smiler fort*

Silja:
- Så du vet det også
*sukker tungt men lettet ut*
*smiler stramt*
- Ja.
*kremter*
*vet ikke hva mer hun skal si*

Morten:
- Ja.
*smiler strammere han og*
*kremter litt*
- Vel..
*nikker mot glasset*
- Vi sees sikkert senere.

Silja:
- Helt sikkert.
*smiler kjapt mot ham*
*kremter fort*
*ser etter ham*
*snur blikket hardt mot Alexander i stua*

Alexander:
*står og ser ut i hagen*
*kjenner kvalmen fortsatt ikke er borte*
"Sønnen min er i samme hus som meg"

Silja:
*lager middagen til uten å ofre ham ett blikk*
*kremter fort*
- Skal jeg eller du si at det står middag klar... Om noen vil ha da...
*smiler kjapt*

Alexander:
*skvetter når hun kremter*
- Er du ferdig allerede?
*rynker brynene*
- Jeg kunne hjulpet..

Silja:
*trekker på skuldrene*
- Gikk fort
*smiler kjapt*
- Du er så tankefull...

Alexander:
- Unnskyld...
- Tankene bare svirrer.
- Jeg kan gå og si fra til Angie og Theo
*smiler fort*

Silja:
*smiler stramt*
" Men ikke til Noira og Morten..."
*nikker rolig*
- Skal jeg.. Si ifra til Morten?

Alexander:
- Hm? Neida, jeg kan si det jeg...
*går rolig ut av rommet og opp for å banke på Theodin og Angelas dør*

Theodin:
*kommer og åpner*
*smiler kjapt*
- Rae sovna.. Med Angela
*flirer*

Alexander:
- Åh..
*smiler fort*
*stikker hendene i lommene*
- Vel, Silja har laget middag så...

Theodin:
- Så snilt da!
*smiler kjapt*
- Vi kommer.. Eller jeg..
*blunker*
- Skal jeg gi beskjeden videre?

Alexander:
- Ehm.. nei, det går fint.
- Jeg må møte dem nede uansett..
*smiler kort til ham*
- Men takk.. har de rom der nede?
*peker nedover gangen*