Harry Potter - New and Improved

Morten:
- Ok..
*smiler fort*
*stryker Jason over hodet*

Noira:
- Du må bare bli med om du vil..
*smiler fort*
*blunker til ham*

Morten:
*ser mot Alexander og Silja*
- Ser ut som de har kontroll…
*legger armen lett om henne*

Noira:
- Det var det det gjorde..
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
- Sko tru Nathan var mer skeptisk til folk egentlig... Har jo bare vært oss lenge..
*biter seg i lippa*
- Det er vel.. Bra??

Morten:
- Kanskje han føler en connection
*heiser på en skulder*
*følger med henne mot trappen*

Noira:
*hipser svakt på sønnen*
- Kanskje..
*trekker på en skulder med*
*ser ned på Jason*
- Det kan bli.. Positivt.. Jeg mener, det er ikke akkurat som vi drukner i egentid..

Morten:
- Kanskje han vil være papsen til Jason og?
*mumler og smiler skjevt til henne*

Noira:
*begynner å flire*
*dulter i ham*
- Tulling
*legger sønnen rolig ned i krybben*
- Nei han får du ansvar for selv
*flirer ertefullt tilbake*

Morten:
*smiler svakt til henne*
- Jeg bare tuller
*bøyer seg over krybben til sønnen*
*kysser ham forsiktig*

Noira:
- Jeg og..
*smiler varmt av synet*
*setter seg ned på sengekanten*

Morten:
*løfter seg opp igjen*
*vender blikket til henne*
- Hvordan er dette for deg?

Noira:
- Sikkert like sært og vanskelig som for deg..
*smiler sårt*
- Hvordan har du det?

Morten:
*heiser på en skulder*
*ser alvorlig på henne*
- Vi klarer oss

Noira:
*nikker stille*
*svelger ned det hun vil så sårt si*
" Ta på meg, hold rundt meg.."
*senker skamfullt blikket*

Morten:
*kommer bort på sengekanten*
*setter seg ned på den ved henne*
*gjentar seg*
- Vi klarer oss

Noira:
*løfter tårevått blikket mot ham*
- Jeg elsker deg
*tørker fort tårene bort*
- Jeg elsker deg, jeg elsker deg, jeg elsker deg..

Morten:
*legger en arm om henne*
*legger hodet over hennes*
- Jeg elsker deg også..

Noira:
*kjenner tårene blir verre å holde unna når han legger armen om henne*
*klemmer seg inntil ham*
*puster lettet ut*
- Da klarer vi oss.

Morten:
*kysser henne forsiktig i håret*
- Det må ha vært vanskelig å se ham igjen

Noira:
- Ja..
*biter seg i lippa*
- Han har forandret seg mye på et år.. Eller kanskje jeg har det..
*løfter blikket mot ham*
- Blitt paraNoira.. Hørt Theos kallenavn på meg?

Morten:
- Kaller han deg det?
*vil himle med øynene*
- Han skulle visst hva du har kjent på det siste året

Noira:
- Det vet bare du..
*smiler sårt mot ham*
*strekker seg og kysser ham sårt*

Morten:
*kysser henne forsiktig tilbake*
*men ser bare for seg henne og Alexander*
*svelger og trekker seg fra*
*stryker henne på kinnet og smiler fort*

Noira:
*lukker øynene smertefullt*
*smiler sårt tilbake*
*senker blikket*
*lener hodet mot skulderen hans*

Angela:
*trekker seg inn i skyggen for å amme datteren*
*hører Alexander og Silja flire og le med Nathan inne*
*smiler lett til Theodin gjennom vinduet*