Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*vet ikke hva slags reaksjon han ventet seg*
*men ikke denne*
*sperrer øynene opp*
*kysser henne forsiktig tilbake i et par sekunder*
*kjenner han kvikner mer til av kysset*
- Noira.. Du er sammen med en annen..

Noira:
*rynker pannen uforstående*
*trekker seg ørlite bort*
- Mm..
*legger en hånd til hodet*
- Unnskyld.
*lukker øynene sårt*

Alexander:
- Jeg måtte bare si det..
*tar hendene hennes og klemmer om dem med sine*
*trekker henne nærmere igjen*
- Ikke gå

Noira:
- Gå?
*møter blikket hans*
- Du er alt jeg ville ha..
*hvisker sårt*
- Det skulle bli oss tre mot verden..
- Jeg ville ofre friheten min for deg Alex..
*klemmer om hendene hans*
- Jeg elsker deg.

Alexander:
"Skulle... ville..."
*forestiller seg hvor samtalen tar veien*
*kjenner hjertet dunker hardere når hun sier at hun elsker ham*
*svelger hardt og venter på et "men"*

Noira:
*kan se han venter på avvisning*
*klemmer hardere om hendene hans*
- Jeg er så fucka Alex.
*lukker øynene og kjenner tårene triller*
- Jeg fortjener ikke noen så god som deg

Alexander:
*blir helt forvirret når hun begynner å gråte*
- Noira..?
*må fokusere for at rommet skal spinne mindre*
- Hva snakker du om?
*hvisker*
- Du er... du er perfekt.

Noira:
- Nei.
*begynner å hulke*
- Jeg ville bli gravid.. Så du ikke skulle forlate meg.
- Det samme med Morten. Jeg ble gravid med vilje så han ikke skulle forlate meg.

Alexander:
- Du ville ikke være alene
*legger hendene om kinnene hennes*
*ser mykt på henne*
*hysjer mykt på henne*
- Det er ikke noe galt i det. Det er helt menneskelig

Noira:
- Værsåsnill å ikke la meg være alene igjen
*holder blikket hans*
- Værsåsnill Alex..
*hvisker gråtkvalt*
*lener kinnet mot den ene hånda hans*

Alexander:
*løfter på knærne så hun sklir helt inntil ham*
- Unnskyld... Aldri igjen.
*kjenner det lukter vin og sprit av åndene deres*
*legger seg bak på sengen og trekker henne med seg*
*holder henne i armkroken sin*
- Aldri, aldri, aldri

Noira:
*kryper seg så nær som overhodet mulig*
*klemmer seg hardt inntil ham*
*låser armene om ham*
*tvinner bena sine i hans*
*kjenner hvordan kroppen pulserer*

Alexander:
*trekker inn lukten av henne*
- Jeg tror kanskje jeg drømmer...
*knuger henne til seg*
*sovner ganske snart*

Noira:
*våkner av en fremmed snorking*
*stønner av en intens hodeverk og kjenner en kvlame kommer snikende*
*stønner svakt*
*åpner sakte øynene*
*snur ansiktet mot hans*
*kjenner smilet kommer snikende*

Alexander:
*kjenner bevegelse i madrassen*
*klemmer ubevisst bedre om den som ligger i armen hans og legger seg bedre til rette*

Terina:
*går kjapt ned trappa*
*flirer mot Emmeline*
- Jeg skylder deg galleoner..
*hever øyenbrynet*
- Hans rom

Emmeline:
- Hææ? Er det sant?
*ser med rynket panne på henne*
- Men.. de kan ikke ha..
- Silja døde i går..!
*hvisker*

Terina:
*trekker på skuldrene*
- Hun er ikke på rommet sitt iallefall..
*setter seg ned ved siden av henne*
- Og ja.. Altså jeg heier på dem men ja.

Emmeline:
- Men...
*går for å sette på kaffe*
- Vi vet jo at han nok aldri har glemt Noira
- Og hun aldri har glemt ham
- Morten og Silja de...
*hever et bryn mot søsteren*
- Distraksjoner?

Terina:
*trekker på skulderen*
- Kan vel føle for flere på en gang da..
*hever øyenbrynet*
*snur blikket i bordet*
- Uansett.. De har delt seng iallefall i natt.. Det sjer sitt.

Emmeline:
*kommer bort med to kaffekopper*
- Hvorfor tar du sånn på vei da?
*setter seg ned ved henne*
- Det er jo dem vi har heid på, jo

Terina:
- Nei jeg tar ikke på veg av dem jeg.
*tar imot kaffien*
- Jeg bare...
*ser ned i koppen*
- Det er masse bilder av Daniel i profeten i dag..

Emmeline:
- Hææ, serr?
*sperrer opp øynene*
*ser nysgjerrig på henne*
- Hvorfor det da? Hva har han gjort?

Terina:
- Gadd ikke lese alt..
- Var noe våpenhvile..
*trekker på skulderen*

Emmeline:
- Okei...
- Men du..
*strekker seg over bordet*
- Du kan ikke ha en sånn reaksjon hver gang du ser ham
- Du kommer til å se han i avisen støtt og stadig
*smiler prøvende*