Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*setter seg ned på stolen igjen*
*strekker ut hånden mellom alle de sølvfargede trådene som går mot Siljas mage*
*legger den forsiktig ned på den*
*svelger hardt*
- Hva ville du gjort?

Noira:
*følger hånda med blikket hans*
*lukker øynene sårt*
- Jeg...ville gjort det jeg kunne for ungen min...for at barnet skulle få et godt liv.
*skjelver i stemmen*
- Men hvor skadet er barnet?
*kjenner spørsmålet vil rive hjertet hennes i to*

Alexander:
*stryker tommelen over den lille kulen*
- Jeg vet ikke.
*mumler*
- De forstår seg ikke så godt på Draconiz-krefter her..

Noira:
*presser lippene sammen*
- Mamma... Har du latt henne kjenne?
*ser forsiktig på ham*
- Er det ikke bedre å få jenta ut?

Alexander:
- Hun er så liten...
*svelger hardt*
*snur hodet mot henne*
- Tror du Therana kunne ha gitt svar?

Noira:
*presser lippene sammen*
- Kanskje..?
- Hun er i gangen..
*ser forsiktig på ham*
- Eller... Morten

Alexander:
*svelger*
*ser over på hånden sin igjen*
- Ikke ta dette personlig, men jeg vil heller ha Therana.

Noira:
- Selvfølgelig.
- Vil du jeg skal hente henne?
*ser forsiktig på ham*

Alexander:
*svelger hardt og nikker*
- Takk..
*ser takknemlig på henne*

Therana:
*kommer inn med Noira like etter*
*går rolig inn etter henne*
- Vil du vite alt?
*ser forskende på Alexander*

Alexander:
*retter seg mer opp i ryggen*
*legger hånden sin over Siljas*
*ser på ansiktet hennes, før han ser på Therana igjen og nikker*

Therana:
*legger hånda rolig over Siljas mage*
*rynker pannen og konserter seg*
*blir stille en lang stund*
*løfter blikket mot Alexander*
*sukker stille før hun tar sats*
- Barnet er allerede dødt.
*ser sårt på ham*
- Det må ha skjedd nå.

Alexander:
*ser det på henne lenge før hun sier det*
*kjenner magen synker som en sten*
*presser ut stemmen*
- Da er de sammen.

Noira:
*ser sårt på Alexander*
*kjenner tårene siler ned kinnene*
*vil ikke annet enn å legge armene om ham*

Therana:
*kjenner en ørliten lettelse på Alexander sine vegne*
- Om hun hadde vært i livet.. Uten oksygen så lenge.. Hun hadde ikke vært i stand til å leve likevel.
*ser sårt på ham*
*ser i øyenkroken datteren kommer mot ham og legger armene om ham*

Alexander:
- Nei...
*nikker stille*
*legger hånden over Noiras arm og klemmer lett om den*
- Kan jeg være alene litt..?

Therana:
- Klart.
*ser sårt på ham*
*legger armen om Noira og går rolig ut i gangen*
*hører Noira begynner å hulke*
- Den lille...
*kjenner stemmen knekker*
*kremter fort*
- Klarte seg ikke.

Abraxas:
*senker hodet*
*svelger tungt*
*kommer bort og stryker Noira på armen*
*ser trist på henne*
- Hva sa han?

Noira:
*svelger hardt*
- Ville være alene..
*tørker tårene som bare fortsetter å trille*
- Stakkars gode Alex
*hikser*

Emmeline:
*ser fort på Terina*
*hever et bryn av Noiras grining*
*klemmer om søsterens hånd*
- Vi venter her til han er klar

Therana:
*ser hvordan de hever øyenbrynet mot Noira*
" De vet ikke hvordan det er å være foreldre.."
*klemmer sårt om Abraxas*
*blir bare stille*

Abraxas:
*vet ikke hvor mange timer de har sittet der når døren går opp*
*løfter blikket og ser på Alexanders hovne ansikt*

Alexander:
*stikker hendene i lommene*
*kremter litt*
- Okei…

Therana:
*ser sårt på ham*
*reiser seg sakte*
- Bli med hjem...?
*holder blikket hans*

Alexander:
*nikker til det hun sier*
*kremter litt*
- Ja. Jeg tror det.

Emmeline:
*kommer bort og legger armen raskt om ham*
*kysser kinnet hans fort*
- Lillebror… Vi har deg

Noira:
*holder seg i bakgrunnen*
*tørker tårene bort*
*smilet trist mot ham*
*snur seg og fører det lille følget nedover gangen*

Emmeline:
*holder godt om armen hans*
*hører ingen klarer å si noe*
*henger fra seg jakken når de kommer inn*
*ser Alexander går rett inn og siger ned i sofaen*