Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Tviler ikke, siden den er din.
*himler med øynene*

Alexander:
- Neinei!
*vil overhodet ikke gjøre det foran henne*
*men kjenner han kanskje ikke har noe valg*
*åpner døren og setter muggen fra seg på benken*
*rekker heldigvis frem til do*

Noira:
*hever hånda så døra bak dem blir lukket og låst*
*vil brekke seg igjen i det han spyr*
*snur seg for å unngå lukten og å prøve å fokusere på noe annet enn kvalmen som bygger seg opp igjen*
*skrur kjapt på dusjen*
*kjenner klerna blir halvvåte før hun skjønner stråla spyler rett på henne*
- Faen..
*lukker øynene et lite sekund*
*trør av seg buksa og trekker genseren over hodet*

Alexander:
*trekker i snoren så fort han er gjort seg ferdig*
*hører at dusjen er blitt skrudd på*
*lener seg tilbake med ryggen mot veggen, og ser at hun er halvveis avkledd*
"Faen"
*ser fort bort*
- Eh...
*prøver å komme seg opp, men kjenner kvalmen bølger seg igjen så setter seg ned*
- Jeg ser ikke på

Noira:
*hører brått feil stemme kommer fra Morten*
*stanser halvveis opp*
" Jeg kan ikke kle meg igjen nå.."
*skynder seg brått meget flau inn i dusjen*
*rødmer stort*
- Jeg tror jeg er full

Alexander:
*flirer forsiktig*
- Samme her...
- Fy faen..
*lener seg frem med armene på knærne og stikker hodet mellom*

Noira:
- Jeg tenkte meg ikke om.!
- Jeg tenkte brått jeg var hjemme.. Spydde masse når jeg vaf gravid så hjernen bare kobla feil!
*er dritflau*
*vasker seg så kjapt det går uten å spy*

Alexander:
"Tenkte hun at jeg var Morten...?"
- Det går fint, Noi.. Ingenting jeg ikke har sett før.

Noira:
- Nei..
" Takk for den du.."
*spyler av seg såpa*
*kommer kjapt ut og griper håndkle*
- Du aner ikke hvor koko en kan bli i ammetåka..

Alexander:
*må snike til seg et blikk når han hører dusjen går av*
*svelger hardt*
*angrer umiddelbart når han ser hvor fin hun er*
*snur blikket ned*
- Nei...

Noira:
- Eller hormoner, blodtap, lite søvn..
*vrir vannet ut av håret*
- Vin på toppen var ikke lurt..
*kan se han også er forlegen*
*blir bare mer flau og prater fortere*
- Jeg klarte å ta flumpulver fra pappa og hjem engang uten Nathan..
*ler lett*
- Tok meg sånn fem minutter før jeg kobla det.

Alexander:
- Noira?
*stopper henne*
*ser opp og ser på i speilet*
"Hun er så nervøs..."
*skyver seg sakte opp i stående stilling*
- Det går fint.. jeg skal ikke holde noe du sa i går mot deg.

Noira:
*kjenner magen blir tung som en sten når han ser på henne og sier det*
*svelger tungt*
*blir paff og vet ikke hva hun skal si*
- Vi..
*presser lippene sammen*
- Du.. Du har vel litt i sjokk?

Alexander:
- Ja, i sjokk ja, men...
*fikler med hendene*
*kjenner blikket flakker*
- Jeg mente hvert ord.

Noira:
*skjelver på hendene*
*smiler stramt*
- Det..
*senker blikket*
- Det gjorde jeg og.

Alexander:
*smiler litt*
- Jeg har veldig lyst til å prate mer..
- Men kanskje jeg kan ta en dusj først jeg også?

Noira:
*smiler kjapt og rødmer*
*løfter blikket mot ham*
- Får jeg smugkikke på deg og da?
*hever øyenbrynet lett*

Alexander:
*blir rød med en gang*
- Jeg kikka ikke..!

Noira:
- Fælt så rød du ble da.
*smiler nervøst*
- Jeg får finne noen klær i mellomtiden..
*biter seg i lippa*
*går forsiktig mot døra*

Alexander:
*ser etter henne og svelger tørt*
*kler av seg idet hun er ute og stuper inn i dusjen*
*prøver å få bort den dårlige samvittigheten, men den overskygges litt av Noira*
*går inn på rommet sitt med et håndkle rundt seg for å finne noen raske klær*

Noira:
*føler seg som en komplett idiot inne på soverommet*
*sukker tungt*
" Silja.. Tenk at du sa det dagen etter at hun døde.."
*svelger hardt*
" Morten burde vite det.."
*skriver kjapt et brev og får sendt det via peisen*

Alexander:
*stirrer litt på seg selv når han ser seg i speilet*
*ser øynene fortsatt er hovne*
- Ingen kone.. ingen baby.
*kjenner luften går litt ut av ham når han sier det høyt*
*setter seg tungt ned på sengen*

Noira:
*går ut i gangen igjen påkledd*
*ser mot Alexanders rom men går andre vegen og ned*
*føler seg kvalm over mer enn bare vinen*
" Så motbydelig du er som dusjer foran han slik"

Alexander:
*blir sittende med armene på lårene og vente på henne*

Abraxas:
- God morgen
*smiler lett til Noira*
- Hvordan gikk det i går..?
*skotter fort mot trappen*

Noira:
*rødmer svakt*
*orker virkelig ikke snakke med hele gjengen nede*
- Greit..
*mumler kjapt*
*ser to muffins på bordet, grabber dem og snur seg mot trappa igjen*
- Han er i sjokk..
- Jeg går bare opp igjen..
*smiler stramt*

Abraxas:
- Klart han er.
- Prøv å lokk ham med ned til frokost da. Eller lunsj
*smiler raskt etter henne*