Harry Potter - New and Improved

Morten:
- Ungene, nei!
*hører Jason går bananas når han ser henne*
*går lange, raske skritt mot henne*
*stopper når han ser at hun har drukket*
"Hun har vært med Alexander"

Noira:
*strekker seg mot Jason når han gråter*
*kommer også på at hun har drukket*
*stanser i bevegelsen*
- Hva gjør du her?
*ser bekymret på Morten*

Morten:
- Therana sendte brev og lurte på om du var hos meg.
- Det var du ikke.. Så jeg ble bekymret
*rynker brynene*
- Noira..
*hipser på Jason*
- Går det bra med deg?

Noira:
*rister stille på hodet*
- Unnskyld.
- Du skulle ikke bekymret deg.
*ser opp på moren*

Therana:
- Kom inn hva?
*hører Jason gråter*
- La oss ta guttene.. Så kan dere få litt fred?

Morten:
- Ja, jeg tror det.
*legger armen om Noira*
*går med henne opp trappen og inn*
*rekker Jason til mormoren*

Noira:
*blir så flau at hun knapt vil møte blikkene deres*
*svelger hardt*
*snur blikket mot Xas*
- Han har ikke dratt for å møte Daniel..

Therana:
- Han er hos Teo..
*rynker pannen*
- Var det derfor du..
*sukker*
*trekker seg bort når Jason setter i gråt*

Abraxas:
*hipser på Nathan*
*smiler spakt til Noira*
- Vi vet det. Vi fant ham ganske raskt.
- Det er deg vi har vært bekymret for, Noira..
- Men dere skal få litt tid
*stryker Nathan over håret og tar ham med seg etter Therana*

Morten:
*ser bekymret ned på Noira*
- Hva er det som skjer?

Noira:
- Bekymra?
- Jeg var borte i en time bare..
*ser dumt på dem*
*sukker oppgitt*
- Det ble leteaksjon etter Alex..
*går med Morten*
*setter seg ned i den lille stua*
- Jeg trodde han var på hotellet..

Morten:
- Litt lenger enn en time.
*setter seg sakte ned han også*
- Noira.. hva er det som skjer?

Noira:
*sukker tungt*
- Silja døde...
- Alex er helt knust.. Og alle ba meg passe på ham..
- Han drakk seg dritings og sa han elsket meg..
- Jeg hadde ikke hjerte til å si han imot.
- Så hørte han meg si jeg ikke mente det

Morten:
*sukker og skuler litt etter Therana og Abraxas*
*legger armen om henne*
- Så trist. Jeg føler med han
- Men det er da ikke ditt ansvar..

Noira:
- Det er visst det..
*ser sta på ham*
- Jeg lokket ham jo hjem igjen!
- Men jeg hadde ikke tenkt å ta det så langt.

Morten:
*nikker sakte*
*prøver å forstå, men syns det er vanskelig å følge tankegangen hennes*
- Og det er derfor du har drukket på en hotellbar?

Noira:
*fnyser*
- Nei... Det er bare idioti..
*legger hodet i hendene*
- Unnskyld

Morten:
- Jeg blir bekymret for deg.
*lener seg fremover og ser på henne*
- Du..

Noira:
- Det går fint..
*løfter blikket mot ham*
- Jeg føler meg så jævlig råtten.
- Lure ham slik..
*hvisker*
- Daniel... Fyrsten... Han kommer i morgen og skal snakke med ham..

Morten:
*rynker brynene hardere*
- Hva?
- Vi er fra hverandre i en uke, også eksploderer det her..
*legger en hånd mot ryggen hennes*
*stryker henne fort over den*
- Jeg kan hente et glass vann til deg..

Noira:
- Jeg trengte kanskje den uken da!
*ser oppgitt på ham*
- Morten..
*holder ham igjen*
- Jeg er forvirra og et vrak..
- Men jeg vet at jeg elsker deg.. Og vil bare være ned deg!

Morten:
*blir sittende når hun holder ham igjen*
- Jeg elsker deg også.
*løfter en hånd og legger den over hennes*
- Det har vært et helvete å ha guttene uten deg..
*smiler svakt*

Noira:
- Åå?
*begynner å flire*
- Uten deg og!
- Og jeg hadde femten hjelpere

Morten:
*smiler svakt*
- Men...
- Alexander vet at du er ferdig?

Noira:
- Ja
*ser alvorlig på ham*
- Han fikk bare vite det på en dårlig måte..
- Hørte jeg eksploderte ute i hagen på Angela..

Morten:
*smiler lettet*
*legger armen om henne*
- Vil du komme hjem igjen?

Noira:
- Ja værsåsnill.
*ser bedende på ham*

Morten:
*smiler varmere*
- Og du sier ikke det bare fordi du er pussa?