Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*blir stille og sukker dypt*
- Ja...
- Det er faktisk litt vanskelig

Terina:
- Tja..
- Var det ikke slik Morten falt for Noira da?
*flirer ironisk*
- Uff..

Emmeline:
*flirer mot søsteren*
*setter seg nærmere mot henne og lener hodet mot skulderen hennes*
- Neei.. vi får la dem være
- Alex trenger ikke mer drama

Terina:
- Nei..
*smiler lurt*
*plaprer og ler med søsteren utover kvelden*

Noira:
*kjenner hodet spinner*
*ligger å stirrer i taket*
*sukker stille*
*synes hun hører sønnens latter fra naborommet*
*reiser seg seg og går rolig ut i gangen*
*smiler spakt og varmt når hun ser Alex og Nathan*

Alexander:
*kikker opp når han hører bevegelser*
*blir litt storøyd*
- Vi vekket deg ikke?

Noira:
*rister på hodet*
- En må teknisk sett sove for å vekkes
*smiler fort *
- Hørte en som koste seg
*smiler varmt ø*

Alexander:
- Ehm, ja vi...
*flirer litt av oppsettet*
*trekker sokken av hånden sin*
- Lekte litt dukketeater
- Jeg regner med lekene hans var inne hos deg, men ville ikke forstyrre så..

Noira:
*flirer til ham*
- Skal si du er oppfinnsom.. Han digger det jo
*hører sønnen ler igjen og klapper i hendene*
- Han er morsom ass..Han..
*biter seg i lippa*
- Ja..?

Alexander:
*smiler litt stoltere*
- Ja, han hater det i det minste ikke.
*ser på henne og smiler skjevt*
- Apekatten, er det ikke det dere kaller meg?

Noira:
*flirer mot ham*
- Mitt forslag.
*legger hodet på skakke*
- Nå som du er en del av livet hans så blir det trist å ikke ha et navn på deg..?

Alexander:
*blir rød om ørene når han husker sist de snakket om dette*
- Jeg tar hva som helst som er ledig.

Noira:
*rødmer svakt selv*
- Han sier pappa til Morten.. Foreløbig..
*trekker på skuldrene*
- Papi? Far? Baba? Dadda?
*flirer litt*
- Men altså apekatten er også ledig

Alexander:
*trekker på skuldrene og ser over på Nathan*
- Hva tenker du?
- Høres far bra ut?
*løfter ham over på fanget sitt*
- Jeg tror det..

Noira:
*smiler varmt*
- Dere er så like..
*rister på hodet*
- Det er helt sprøtt

Alexander:
*ser ned på Nathan*
*ser så opp på Noira igjen*
- Jeg syns han ligner på deg, jeg
- Dere rynker helt likt sånn misfornøyd på nesen
*flirer*

Noira:
- Nei gi deg
*kommef nærmere*
- Misfornøyde vi?

Alexander:
- Iblant
*reiser seg opp med Nathan på armen*
*ser han strekker seg mot Noira, så rekker ham frem*
- Deer var mamma ja..!

Noira:
- Nei virkelig?
*ser spørrende på sønnen*
*ser han gnir seg i øynene*
- Trøtt og klar for kvelden?
*stryker ham igjennom håret*
- Har far slitt deg helt ut?
*smiler varmt opp til Alexander*

Alexander:
- Tuller.. Han er en solstråle
- Og det er lenge siden jeg har sett deg rynke på nesen
*smiler svakt*
*kjenner han blir varm i magen når Noira sier "far"*
- Stakkars.. klar for loppekassa du, Nathan

Noira:
*smiler kjapt over kommentaren om nesen*
*ser ned på sønnen*
- Deilig nå når han sover hele natta og..
*sukker behagelig*

Alexander:
*smiler spakt*
*nikker*
- Det kan jeg forstå
*ser han legger hodet inntil henne*
- Er han nettopp begynt med det?

Noira:
- Ja, både han og Jason.
*stryker sønnen igjennom krøllene*
- Tok lengst tid med Nathan..
*kysser pannen hans*
- Han har hatt så mye med magen..

Alexander:
*rynker brynene*
- Er det sant? Mageknip?
*ser bekymret på Nathan*
- Men det har stoppet nå?

Noira:
- Ja..
*smiler sårt*
- Han reagerte nok på alle medisinene jeg gikk på for å dempe kreftene..
*ser ned på sønnen*
- Men det kapittelet er over nå.

Alexander:
- Ja..
*kjenner den bekymrede nyven i brynene sitter i*
- Det er bra.
*smiler fort*